Guds stemme til yogalæreren

Første kirkebesøk var en katastrofe.

Jozefina Frljic levde på ingen måte som en kristen. Hun både drakk alkohol og testet marihuana. Dessuten var hun stadig med på ting preget av New Age filosofi. «Men jeg har jo vokst opp i et kristent hjem, så jeg er jo kristen», prøvde hun å berolige seg selv med.

Sannheten var at hun var omgitt av impulser fra New Age på alle kanter og gled lengre og lengre bort fra Gud. Allerede som 16-åring flyttet hun hjemmefra

Jozefina vokste opp i Gjøvik. Foreldrene var fra Bosnia, og som barn var hun med foreldrene i Den katolske menigheten hver søndag. Hjemme laget hun tegninger til Gud. «De kan du se på, Gud, mens jeg sover», tenkte den lille jenta. Men som tenåring kom troen på avstand. Det var noe helt annet som tok Jozefinas oppmerksomhet. Dans.

Jozefinas store drøm var å gjøre karriere som samtidsdanser. Atten år gammel dro hun fra Norge til Danmark for å spesialisere seg i dans. Det var ikke nok for henne. Etter bare et år i Danmark, dro hun til Tyskland for å ta en profesjonell utdanning i samtidsdans ved et studiested i Hamburg.

Opprør

Hun levde et liv som var radikalt annerledes enn det livet foreldrene hadde oppdratt henne til. Med illrødt hår og piercing i både nese og ører ga hun et tydelig signal til omverdenen at hun gjorde opprør mot de verdiene hun kjente hjemmefra. Fra hodetelefonene dundret det punk rock ustanselig.

Hun tenkte ikke så mye over hvor sterkt ideer fra New Age formet livet hennes. Men det hendte at hun ble skremt av sine okkulte opplevelser. En gang hun holdt på med dyp meditasjon, ble hun skikkelig skremt av det onde øyet hun så stirre på henne mens hun lukket sine egne øyne. Etterpå turte hun knapt å lukke øynene, for onde øyne dukket stadig opp for hennes indre øye.

Indre uro

Jozefina slet med angst og bar hele tiden på en indre uro hun ikke skjønte hvor kom fra. Når hun tok seg tid til å tenke over hvordan livet hennes var, skjønte hun at det var mye som ikke var bra. «Men jeg er jo kristen», sa hun til seg selv, og det lille sølvkorset dinglet fra et kjede om halsen. Hun ble ikke overbevist av sitt eget forsøk på å berolige seg med at hun var kristen.

Hun hadde tvert imot av og til en vag følelse av at Gud prøvde å få henne tilbake til seg. Få livet på rett kurs. En dag hun var på vei hjem, tenkte hun: «Det jeg holder på med, er ikke bra.»

Likevel fortsatte hun en livsstil på kollisjonskurs med kristne verdier. Karrieren og slitet for å overleve som kunstner, tok det meste av energien. Siden 2019 hadde hun bodd i Berlin. Der jobbet hun som freelancer innenfor dans. Men inntektene var for små og usikre, så hun måtte spe på med diverse andre jobber som butikkmedarbeider og servitør på restauranter.

Drømmen ble en vekker

En sommernatt drømte Jozefina at hun stod på en vakker, hvit sandstrand. En tropisk idyll. I drømmen oppdaget hun plutselig en skikkelse i hvit kjortel med et belte om livet til høyre for henne. Hun så ikke ansiktet, men skjønte at det var Jesus.

«Kan jeg få bli med deg,» spør hun i drømmen, og Jesus rekker ut hånden og svarer ja. Sammen fór de gjennom det krystallklare vannet i stor fart. Jozefina fikk en euforisk følelse av lykke. Det var som å være i himmelen.

Men plutselig var det brå stopp for henne, mens Jesus dro videre. Hun kunne ikke bli med. Med ett ble vannet kaldere og forvandlet til mørk gjørme. Overalt rundt henne så hun døde mennesker. Hun kjente igjen alle sammen. Det var dansere hun kjente godt.

I panikk ville hun svømme tilbake til land. Da våknet hun.

Drømmen gjorde et enormt inntrykk på henne, men hun forstod ikke hva den skulle bety. «Kjære Gud, hvis du vil meg noe, må du være tydeligere», tenkte hun og fortsatte livet som tidligere.

Da koronapandemien slo til og Tyskland ble nedstengt, var det helt slutt med alle danseoppdrag. Dansekompaniet hun hadde vært med å starte, stod arbeidsledig. Hun måtte finne på noe for å tjene penger. Hun hadde drevet litt med å undervise i yoga, og bestemte seg for å ta utdanning for å bli sertifisert yogalærer.

Guds stemme

En høstdag stod hun på yogamatta og forberedte seg. Rockemusikken dundret i øretelefonene. Da hørte hun plutselig Guds stemme. Det var ingen lyd, men hun opplevde at Gud sa til henne: «Du er min, og du må slutte med det du holder på med.»

I lengre tid hadde hun irritert seg over at hun ikke hadde fått dansejobber hun var godt kvalifisert for. Selv om hun var blant de beste på audition, fikk hun ikke oppdragene. Nå var det som om Gud forklarte henne at grunnen til mangelen på suksess var at hun ikke skulle gli enda lenger bort fra Gud.

Plutselig så hun hele livet sitt i et nytt perspektiv. Det var som om noen tok av henne briller som hadde forvrengt forståelsen av det hun holdt på med. Hun følte seg som en stor synder. Det var overveldende, og hun begynte å strigråte.

Opplevelsen med Gud på yogamatta forandret livet hennes fullstendig. Hun innså at Gud er hennes skaper, at han vil at hun skulle ha det godt, og at hun måtte endre på mye i livet. Hun falt på kne i gråt. Og ble plutselig bevisst på at Gud var der. Hun ba om tilgivelse for dumme valg hun hadde tatt tidligere.

«Hva gjør jeg nå», tenkte Jozefina. En ting var helt klart for henne. Dansekarriæren hadde vært det viktigste i livet hennes. Men nå kjente hun at dansen var uforenlig med ønsket om å leve med Gud. Dermed var hun ferdig med dansen.

Hun måtte finne ut mer om hva Gud ville med livet hennes. Et eller annet sted i sakene hennes hadde hun en bibel. Da hun endelig fant den nedstøvede boken, var det som en stemme sa: «Begynn å lese Romerbrevet.»

Var det et nervøst sammenbrudd?

Da Jozefina fortalte om den sterke opplevelsen med Gud til sin samboer, tenkte han at hun hadde fått et nervøst sammenbrudd på grunn av belastningene under koronapandemien. Han var ateist, og da hun begynte å snakke om at Jesus ville komme tilbake til jorda, var han sikker på at hun var blitt gal.

Jozefina var sulten på undervisning om Bibelen og troen. I timevis så hun taler på YouTube av kristne forkynnere, og etter hvert begynte hun å rydde opp i livet sitt.

«Jeg hadde tatt så mange dumme valg i livet mitt, at nå ba jeg Gud om råd i alle valg jeg skulle ta», forteller Jozefina.

Piercingen forsvant. Den naturlige hårfargen kom tilbake. Hun ryddet skapet for de utfordrende klærne, og det ble åpenbart at forholdet til samboeren ikke kunne fortsette.

Første kirkebesøk var en katastrofe

Den nyomvendte jenta forstod at hun trengte hjelp fra en menighet for å utvikle en sunn og sterk tro. Men hvor skulle hun gå? Mange år tidligere hadde hun hørt mammaen hennes si noe om at det var lørdagen som var den riktige hviledagen, ikke søndagen.

Hvor finnes det noen som tilber på sabbaten, googlet hun. Hun tenkte at en tysktalende Adventistkirke ville være det beste. Hun gjorde seg klar til å dra en lørdag morgen i februar 2022, men det var noe som holdt henne tilbake. Det skjedde også neste sabbat.

Hun googlet på nytt og bestemte seg for å prøve New Life Adventist Church, en internasjonal menighet i Berlin. Den 5. mars 2022 skulle hun gå i en kirke for første gang på 12 år. Hjertet hamret vilt i henne da hun stod utenfor den rødlige murbygningen med «Adventgemeinde» skrevet med store, hvite bokstaver over inngangspartiet. Hun tok mot til seg og gikk inn.

Det ble en vanskelig opplevelse. Hun ble godt tatt imot, men hun følte seg så skamfull. Så uverdig. Og da folk stilte henne helt vanlige spørsmål for å bli kjent, ble det veldig vanskelig. Hun skulle ønsket at hun kunne bli usynlig. Så da sabbatsskolen og gudstjenesten var over, stakk hun av så fort hun kunne. Hele veien hjem med undergrunnsbanen presset tårene seg på.

«Jeg følte det første besøket var en katastrofe», forteller Jozefina. Hun skammet seg ekstremt over alle de dumme valgene hun hadde tatt tidligere. Men hun dro tilbake neste sabbat. Da ble hun kjent med flere ungdommer og ble med på en bønn og fasteaksjon dagen etter.

Er dåp aktuelt for deg?

Hjemme i leiligheten begynte hun å lure på om hun burde bli døpt. Men hun hadde gjort så mye dumt på egenhånd, at nå ba hun Gud om å lede. «Hvis du vil at jeg skal bli døpt, må du ta initiativet, Gud», ba hun.

Neste sabbat ba pastor Chigemezi Wogu og en av damene i menigheten om å få snakke med Jozefine. «Hvis det er aktuelt for deg med dåp, kan du få bibelstudier av oss», fortalte de. Det var signalet fra Gud.

Med iver slukte Jozefina undervisningen hun fikk. I tillegg til sabbatsmøtene var Jozefina i kirken to andre dager i uken.

Etter fem måneder med undervisning ble hun døpt den 3. september 2022. Det ble en dag med sterke følelser. Da hun kom opp av dåpsvannet kjente hun seg renset fra livet hun levde før. Medlemmene i menigheten omfavnet henne, og hun fikk anledning til å fortelle den spennende historien om hvordan Gud talte til henne og ledet henne fram mot dåpen.

Livet til Jozefina er fylt av glede og harmoni. Tre dager etter dåpen flyttet hun hjem til Norge for å begynne sitt nye liv med Jesus der.

«Den freden Jesus har gitt meg, er helt annerledes enn det livet jeg levde før.»