Meny
Lukk

Hæ! Tror du på skapelse, eller …?

Tro eller filosofi avgjør ditt ståsted.

Mange hevder at det er et uomtvistelig faktum at vitenskapen har motbevist Guds eksistens. Ja, det er så ettertrykkelig bevist, hevdes det, at det er grunn til å lure på om de som i vår moderne opplyste tid fremdeles tror at Gud har skapt verden, har noen skruer løs. Man kan ikke sette religiøs tro foran sannheten.

Det finnes mange eksempler på at de som tror på en skapelse ikke tas seriøst eller endog latterliggjøres. Enda mer alvorlig er det når ellers kompetente lærere, professorer og forskere blir frosset ut av posisjoner og stillinger på skoler og universiteter av sine kolleger. Årsak: De tror at Gud har skapt.

Men så finner man også eksempler på det motsatte. Ihuga skapelsestroende tar i bruk personkarakteristikker for å vise at deres motstandere tar feil. Man trenger ikke lete lenge for å finne eksempler på at begge sider i debatten kan benytte seg av nedsettende tale om hverandre. Den som følger diskusjonen på dette området, vet at det dessverre er sånn, som i alle saker der meningene står steilt mot hverandre. Bare søk på frasen «skapelse eller evolusjon» på YouTube, og du vil fort se at det ikke bare er diskusjon om fakta som finner sted, men også en del karakteristikker av motstanderens forstand og manglende forståelse. «Du må jo i logikkens navn skjønne at …»

Jeg tror nok vi må akseptere en heftig debatt og klar tale når partene er så overbeviste om sine egne standpunkter at de ikke bare tror at de har rett, men vet at de har rett. Som i alle debatter kan man bli både sint og fortvilet. Og da blir det selvsagt slik i det virkelige livet at man stemmer fram de man er enig med og setter de andre på sidelinja. Det er noe som vil føles fryktelig urettferdig av den parten som opplever nederlaget. Det er vanskelig å komme utenom dette.

Men vi skal vite at ingen lar seg overbevise av å høre, enten mellom linjene eller eksplisitt uttalt, at du antakelig er dum. Og ingen lar seg overbevise av et stadig fremsatt postulat om at det jo må være enklere eller mer logisk å tro på det ene framfor det andre. «Du er jo ikke bare fryktelig dum, men vrang og uærlig er du også». Men saken er at det som det er enklest å tro på for den enkelte, er jo fullstendig avhengig av det livssynet man har i utgangspunktet. Hvis du utelukker Gud i ditt verdensbilde, så er vel det eneste logiske neste skrittet at det ikke går an å tro på en Gud som har skapt. Og hvis du tror på Gud, så er det vel lettest og mest nærliggende å tro at han faktisk kan skape. Derfor: Å tro på Gud eller ikke er det helt store og avgjørende spørsmålet.

Dermed blir det veldig avslørende når noen i debatten stadig prøver å vinne poeng ved å peke på at motparten faktisk er litt dum. (Selv om det selvsagt av og til kan være sant.) Med andre ord: Det er rom for både ydmykhet og respekt for andres standpunkter.

Jeg synes nobelprisvinner George Wald kan stå som et forbilde når det gjelder å begrunne hvorfor han har valgt som han har gjort. Jeg er ikke enig med ham, men det ville være helt galt om jeg skulle mistro hans ærlighet og intelligens bare fordi han mener noe annet enn meg. Wald sier rett ut at han utelukker eksistensen av noe guddommelig av filosofiske grunner. Til syvende og sist dreier det seg nemlig om livssynet, – hva vi tror på i utgangspunktet. Alt kan ikke forklares logisk og vitenskapelig. Det synes det å være en økende forståelse for, ikke minst blant forskere.

George Wald sa: «Når det gjelder livets opprinnelse, finnes det bare to muligheter: Skapelse eller spontan opprinnelse. Det finnes ikke noe tredje alternativ. Spontan opprinnelse ble motbevist av Louis Pasteur for hundre år siden, og det leder oss ikke til noen annen konklusjon enn en overnaturlig skapelse. Dette kan vi imidlertid ikke akseptere av filosofiske grunner. Derfor velger jeg å tro det umulig: at livet oppsto spontant, av ren tilfeldighet. Men man behøver bare fundere over det uhørte i et slikt resonnement for å innse at spontan opprinnelse er umulig. Likevel er vi her, tror jeg, som et resultat av spontan opprinnelse.»

Wald betegner både skapelse og spontan opprinnelse som umulig. Det er veldig klare ord: Begge deler er umulig slik vi mennesker opplever det. Han er ikke alene blant forskere å hevde dette. Derfor innrømmer han at han velger side av filosofiske grunner. Hans livssyn avgjør hva han skal bekjenne seg til, altså tro på, ikke vite. Vitenskapelige fakta har for ham ikke avgjort spørsmålet.

Vitenskapen har like lite bevist at Gud ikke eksisterer som den har bevist at Gud eksisterer. Vi hadde kommet et kjempeskritt videre om alle som engasjerer seg i spørsmålet kunne være enige om det og handle deretter.