Hele Bibelen på to minutter

Mange lurer på hva de skal med menigheten. Spørsmålet er helt feil.

Når Johannes i Åpenbaringen ser en ny himmel og en ny jord, ser han en by formet som et tempel som likner en hage (Åpenbaringen 21-22). Det nye Jerusalem er kubisk og dekket av gull akkurat som det aller helligste i Salomos tempel (1 Kongebok 6:20). Samtidig finner vi igjen elven og livets tre fra Edens hage (1 Mosebok 2:9-10).

Hagen, templet og byen handler om det samme (Åpenbaringen 21:3). Gud skapte himlene og jorden og flyttet inn i himlene. Så skapte han menneskene, og hagen var møtestedet mellom himmel og jord. Far ønsket seg en stor familie som skulle vokse og utvide hagen helt til hans herlighet dekket jorden. Men Adam og Eva ødela det hele og ble fordrevet mot øst (for utgangen lå mot øst) og to kjeruber voktet veien til livets tre.

Men Gud gav ikke opp. Abrahams familie skulle fylle jorden (1 Mosebok 12:1-3; 26:2-3; 35:11). Senere fikk de helligdommen som et møtested mellom himmel og jord. Far ville igjen bo og vandre midt i blant sitt folk (3 Mosebok 26:11-12; 1 Kongebok 6:13). Helligdommen er full av referanser til Edens hage (inngang mot øst, kjeruber som vokter soningsstedet, kjeruber på veggene, trær, vann, gull, karneol, bedolah-kvae). Gud ville velsigne landet og familien, og gudsnærværet og velsignelsen skulle utvides og nå til jordens ender (se f. eks 5 Mosebok 28:1-14; Sakarja 8:20-23; Jesaja 49:6).

Det gamle testamente er fortellingen om hvordan denne planen ikke lyktes på tross av noen lyspunkter (Jesaja 65:1-2). Som Adam og Eva måtte folket forlate helligdommen, byen og landet mot Babylon i øst.

Så kom Gud selv (Johannes 1:1-14) «Ordet ble menneske og satte opp telt i blant oss» sier grunnteksten. «Og vi så hans herlighet». Akkurat som Guds herlighet fylte teltet i ørkenen (2 Mosebok 40:34), ble Jesus det nye møtepunktet. «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager» utfordret Jesus med henvisning til seg selv.

Og med pinsen kom Den Hellige Ånd og menigheten ble stedet som huser Guds nærvær og herlighet (Apostlenes gjerninger 2:1-4; 1 Korinter 3:16-17; 1 Peter 2:4-5). «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham» (Johannes 14:23).

Menighet er mennesker som sier til Far: «Velkommen hjem. Kom og bo i blant oss!» Der det skjer, får vi menighet. Da oppfylles Fars evige lengsel om å få være sammen med familien sin. Da kan alt mulig godt skje. Edens hage på nytt? «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham …» (Åpenbaringen 3:21).