Helt åpenbart, eller?

Åpenbaringen kan være vanskelig å forstå, men det er verd innsatsen.

I dagligtale når noe er helt åpenbart er det opplagt eller soleklart. Det er tydelig og forståelig. Den siste boka i bibelen kaller vi for Åpenbaringsboken og ut i fra navnet, burde det være en lettlest bok. Slik er det ikke, de fleste oppfatter at det er en vanskelig tekst som er tung og krevende å forstå.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er noen bibeltekster lettere å lese enn andre? Eller mer generelt; hva er det som gjør at noen bøker og tekster er lettleste, mens andre er krevende? Det er selvfølgelig sammensatt og det henger sammen med både teksten og leseren. Hvem er teksten skrevet for, på hvilket språk, og hvilke forkunnskaper har forfatteren tatt for gitt at leseren har? Men det henger også sammen med leseren, f.eks. hvilken bakgrunn og interesser hun eller han har. Hvilke ord leseren kan og hvor mye han eller hun har lest fra før, spiller også en vesentlig rolle. Når man leser noen tekster, er det dessuten slik at det ofte er referanser til andre tekster. Barneboka Tonje Glimmerdal, skrevet av Maria Parr, er et eksempel på dette. Når vi leser om Tonje får vi vite at hun leser i den kjente barneboka Heidi av Johanna Spyri. Vi får også vite hva hun tenker om fortellingen om Heidi. Det vil si at man får ekstra stor glede av boka om Tonje dersom man også selv har lest barneboka Heidi.

Slik kan det også være når vi leser Bibelen. Det er lettere å lese teksten dersom teksten interesserer oss og vi har bakgrunnskunnskap som gjør at den er mer forståelig. Det er også lettere å lese en bok i Bibelen når man har lest flere av de andre, fordi de referer til hverandre og bygger på hverandre. Så når vi leser Åpenbaringsboken og oppfatter at den er vanskelig å forstå, kan vi gjøre flere ting for at det som er skrevet skal bli lettere tilgjengelig. Man kan forsøke å bli kjent med forfatteren og stille seg disse spørsmålene: Hvem var Johannes? Hvilken tid levde han i?  Hvor levde han?  Hva hadde han opplevd? Hvilke andre bøker hadde Johannes lest som påvirket det han skrev?

Forfatteren av Åpenbaringsboken i Bibelen sier i starten av første kapittel, at teksten er Jesu Kristi Åpenbaring og at budskapet har blitt gitt ham for å «vise sine tjenere det som snart skal skje». Derfor kan det også være lurt å tenke på hvilket forhold Johannes hadde til Jesus. Bokens struktur kan også være nyttig å bli bedre kjent med. Består boken av flere deler? Har forfatteren hatt en bevisst tanke rundt oppbyggingen av teksten? Hvordan er de forskjellige delene av teksten ordnet? Er det en start, en midtdel og en avslutning? Bygges det opp mot et klimaks?

Alt dette og mye mer er en del av bibelstudiene i Adventistkirken i januar, februar og mars. Selv om det kanskje kan bli noe krevende, er det verdt det. Det er jo ikke alltid slik at vi ønsker oss lettlest litteratur. Noen ganger ønsker vi tekster som utfordrer oss til å tenke dypt og gruble. Det kan også være spennende å lese mellom linjene og se om noe har symbolsk betydning. Når du leser den siste boken i Bibelen, utfordres du til å tenke dypt og i flere lag. Men det beste argumentet for å lese Åpenbaringsboken kommer Johannes selv med. Han sier at det er Jesu Kristi Åpenbaring. Og hvis Jesus har åpenbart noe for oss – ja, da bør det være viktig for oss å lese og forstå. Dessuten er hovedbudskapet i boka enkelt nok. Det handler om at Gud seirer over det onde og at han vil skape en ny himmel og en ny jord. Johannes tilba etter at han fikk åpenbaringen, som han siden skrev ned. Antakelig vil det samme skje med oss, når vi har lest og forstått litt mer. Når Jesus har blitt tydeligere, vil vi få styrket troen på ham og ønske å tilbe ham.