Hva eller hvem håper du på?

Vi vil alltid møte utfordringer som minner oss om at denne verden ligger i det onde.

Håp er en livsnødvendighet
Den kritikerroste norske filmen «Håp» hadde norgespremiere sist november. Den er delvis basert på regissør Maria Sødahl sin egen historie. Det ble oppdaget at hun hadde kreft, og hun fikk tre måneder igjen å leve. Etter en vellykket kreftoperasjon ble hun imidlertid friskmeldt. Sødahl sier: «Dødstrusselen pusher erkjennelsen av at livet er kort og døden uendelig lang. Livet blir dyrebart.» Videre sier hun: «Håp er en livsnødvendighet. Men et blindt og naivt håp, en fornektelse av realiteter, kan begrense pasientens mulighet til forsoning i nære relasjoner. Men et ‘konstruktivt’ håp handler ikke bare om overlevelse, det blir for mange et håp om forlenget levetid.»[i]

En tid full av frykt
Covid-19-pandemien har bragt mye frykt i samfunnet. Spesielt hvis man er i risikogruppene, er det for mange vanskelig å holde håpet og motet oppe. Det er ikke bare selve sykdommen vi er redde for, men også om vi vil bli permittert eller miste jobben, hvordan det går med økonomien, og mye annet.

Det er forskjell på det eller den det håpes på
Selv kristne mennesker har vanskelige dager, for Gud har ikke lovet oss bare lette dager uten sykdom. Covid-19-viruset velger ikke sine ofre ut ifra deres trosbekjennelse. Er det da ikke noen «fordel» ved å være kristen? Jo, absolutt, for godt håp dreier seg ikke først og fremst om det som det håpes på, men den som det håpes på. Når vi er i Guds varetekt, får vi styrke til å bære uvissheten, hjelp i nøden og håp ut over døden. Når vi går gjennom vanskeligheter, går vi ikke alene.

Tid til ettertanke
I Jesaja 33:2 står det: «Vær oss nådig, Herre, til deg setter vi vårt HÅP! Vær vår styrke morgen etter morgen, vår frelse i nødens tid!» Vårt håp ligger ikke i at han vil rydde unna all fare og uvisshet, men at han vil gi oss styrke og håp «morgen etter morgen … i nødens tid.»

Midt i alt det vanskelige og fryktsomme, all lidelse og død, som vi opplever under Covid-19-krisen, kommer det noe godt. Vi får anledning til å tenke. Kanskje flere av oss erkjenner at livet er kort, og at livet blir mer dyrebart. Det er bare å håpe at flere vil lete utenfor dem selv, utenfor denne virusbefengte jord, etter håp. «Vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss» (Romerne 5:3-5).

Fremtid og håp
Den nåværende pandemikrisen vil gå over. Men vi vil garantert møte andre utfordringer som minner oss om at denne verden ligger i det onde. Vi vil igjen bli minnet om at å kun satse på denne verden ikke gir den fremtid og det håp som vi lenger etter. Men så er det Herren sier til oss: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp» (Jeremia 29:11).

Gud har en plan. Den er storslått. Den er verd å vente på. Mens vi venter, blir vi skuffet, og vi skuffer oss selv. Men Guds plan vil lykkes, ikke på grunn av oss, men på tross av oss. Titus 2:11-14 sier: «Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet. For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.»

Viktigere enn hva vi håper på, er hvem vi håper på.

___________________

[i] https://www.filmweb.no/filmnytt/article1417084.ece