Meny
Lukk
Profetiene i Det gamle testamente handler først og fremst om omstendighetene omkring Jesu første komme til jorden.

Hva sier Bibelens profetier om Jesus?

I julen tenker vi på det yndige Jesusbarnet, men profetiene om ham er mer opptatt av hans voksne liv og hans brutale død.

Julen er den høytiden i året hvor vi tenker på historien fra Bibelen om det lille Jesusbarnet i krybben i Betlehem, om besøkene fra gjeterne på Betlehemsmarkene (Lukas 2:8-20)1 og de vise menn fra Østen (Matteus 2:1-12). Julen er for mange et ukomplisert møte med vår kristne tradisjon og kultur. Dersom vi tar tid til å reflektere nærmere over denne litt søte historien om Jesusbarnet, kan det medføre at vi ser mer alvor i beretningen og derfor finner det nødvendig å se på noen årsakssammenhenger, som igjen oppfordrer til å stille noen relevante spørsmål.

Hvorfor kom for eksempel gjeterne og vismennene fra Østen på besøk? Går vi utover selve juleevangeliet – hvorfor beskrev Simeon det nyfødte barnet som «Herrens salvede» (Lukas 2:25-35), og hvorfor fortalte Anna, Fanuels datter alle som ville høre på om barnet? (Lukas 2:36-38). Selv mange av disiplene til Jesus var ikke helt bevisst hvem Jesus var før etter at han hadde stått opp fra de døde på påskedagen. Den problemstillingen blir vi klar over i fortellingen om to av disiplene som var på vei til en liten landsby ved navn Emmaus, ca. 11 km fra Jerusalem (Lukas 24:13-35).

På veien, mens de snakket sammen om Jesus som hadde dødd rett før helgen, fikk de følge av en person som innhentet dem. I fortellingen leser vi at deres nye følgesvenn, etter at de hadde utvekslet noen innledende tanker «… begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (Lukas 24:27). Historien avslutter med at de blir klar over at det er Jesus selv som har slått følge med dem og at de skynder seg tilbake til Jerusalem for å fortelle om opplevelsen.

Profetene informerer
Det interessante i denne beretningen er at når Jesus skal forklare det som har skjedd, henviser han til profetiene som står skrevet om ham «helt fra Moses av og hos alle profetene» dvs. i Det gamle testamente. Hva slags informasjon finner vi der? Starter vi med begynnelsen – «fra Moses av» – finner vi at Gud profeterer om en kommende, lidende frelser. «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen» (1 Mosebok 3,15).

Den lidende frelser eller Messias, som jødene betegnet ham, går igjen i flere profetier i Bibelen. Den mest kjente er nok den vi finner i Jesaja 52:13 – 53:12, hvor teksten ikke overlater noen tvil om hva som skulle skje: «Likesom mange ble forferdet ved synet av ham – han var verre tilredt enn noen mann og så ikke ut som et menneske, (Jesaja 52:14) og «han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom» (Jesaja 53:5). Også fra Salmenes bok finner vi det samme tema nevnt: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra meg? Hvorfor hjelper du ikke når jeg klager min nød?» (Salmene 22:2) og «… hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe» (Salmene 22:17-19).

For øvrig finner vi mye annen informasjon om Jesus i profetiene. I historien om de vise menn fra Østen, husker vi at da de kom til kong Herodes i Jerusalem og spurte om hvor den nye kongen var født, henvendte kong Herodes seg til de skriftlærde for å finne svaret. De på sin side henviste til skriftene: «Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. ’I Betlehem i Judea,’ svarte de, ’for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel’» (Matteus 2:4-6). De henviste til teksten i Mika 5:1. At han skulle en tur til Egypt er også beskrevet i profetiene i Det gamle testamente: «Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær, jeg kalte min sønn fra Egypt» (Hosea 11:1) og Matteus bruker denne profetien i sitt evangelium som en bekreftelse på det som skjedde med Jesus: «Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn» (Matteus 2:15).

Bibelen forteller oss at Jesus tilbrakte sine barne- og ungdomsår i Nasaret, før han omkring 30 år gammel sto fram. I ca 3½ år gikk Jesus «omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham» (Apostlenes gjerninger 10:38) før han ble korsfestet og døde. I en litt komplisert profeti i Danielsboken blir dette forutsagt (Daniel 9:24-27).

Også Det nye testamente har profetier om Jesus, men da som han som skal komme tilbake ved tidenes ende for å hente til himmelen dem som tror på ham. Noen av disse profetiene har Jesus selv uttalt, som dem vi finner i Matteus 24:27 og Johannes 14:1-3.

Profetiene i Det gamle testamente handler først og fremst om omstendighetene omkring Jesu første komme til jorden som et lite barn, og peker på den oppgaven han hadde som forsoner og frelser for en fortapt menneskehet. Men de går også videre og viser hva denne oppgaven gir av resultat for dem som tror på ham (Jesaja 53:11-12). Profetiene i Det nye testamente viser ham som en konge og seierherre som kommer for å hente det som er resultatet av den seieren han har vunnet (1 Tessaloniker 4:15-17).

Bibelen tegner generelt et bilde av Jesus som en som ville menneskene vel, som sympatiserte med dem i de utfordringer som de møter. Samtidig viser Bibelen at han også hadde menneskenes framtid gjennom evigheten med i sitt perspektiv. Han ønsker å være sammen med dem for alltid.

___________

1 Alle henvisninger fra Bibelen er hentet fra Det Norske Bibelselskaps utgave med oversettelse Det nye testamente 2005 og Det gamle testamente 1978/85.