Lukk
Foto: Renphoto/iStock

Interessert i åndelighet?

Er du nysgjerrig, søkende og åpen eller ler du dette spørsmålet bort og tenker at åndelighet er et resultat av eventyr, hallusinasjoner og ønsketenkning?

Jeg var 16 år, gikk på videregående og leste bok etter bok. Deriblant et par bøker om åndelighet, nærmere bestemt det okkulte. Det ene var en biografi skrevet av en tidligere satanist og den andre var en bok som advarte mot hekseri. Bøkene som kanskje var ment som en advarsel, gjorde at jeg begynte å google ord som wicca og navn på magikere. Det er sykt spennende å utforske et ukjent univers. Man hører om krefter, evner og mulighet til å beherske naturen. Andre temaer som ofte dukker opp når vi snakker om åndelighet er drømmer, healing, engler, sjamanisme, spådomsord og kommunikasjon med døde. I Bibelen kan vi lese om en som gikk til en spåkone for å få hjelp:

Saul gjorde seg nå ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to mann, og de kom til kvinnen om natten. Saul sa til henne: «Kall fram et gjenferd og spå meg! Hent opp den som jeg nevner for deg.» Kvinnen svarte: «Du vet vel hva Saul har gjort, at han har utryddet alle i landet som maner fram gjenferd og spådomsånder? Hvorfor setter du snarer for meg? Hvorfor vil du drepe meg?» Da sverget Saul ved Herren og sa: «Så sant Herren lever, du skal ikke bli stående med skyld for dette.» Kvinnen spurte: «Hvem skal jeg mane fram for deg?» Han svarte: «Hent Samuel opp til meg.» Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: «Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!» Men kongen sa til henne: «Vær ikke redd. Hva ser du?» Kvinnen svarte: «Jeg ser et gudevesen stige opp av jorden.» «Hvordan ser det ut?» spurte Saul. Kvinnen svarte: «En gammel mann stiger opp. Han er kledd i en kappe.» Da skjønte Saul at det var Samuel, og han kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Samuel sa til Saul: «Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp?» Saul svarte: «Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg fram, så du kan la meg få vite hva jeg skal gjøre» (1 Samuel 28:8-15).

Spiritisme
Her møter vi Saul, som var kongen i Israel på dette tidspunktet. Han er fortvilet og får ikke kontakt med Gud på den måten han hadde tidligere. Som siste utvei prøver han derfor å få kontakt med Samuel, som hadde vært profet for Gud da han levde. Mange tenker kanskje at Bibelen er en oppskriftsbok for det kristne livet, og at det handler om å gjøre alt som står i boken. Så enkelt er det nok ikke. Bibelen er full av menneskers livserfaringer, der man finner gode valg og dårlige valg om hverandre og man må virkelig tenke seg om for å analysere og prøve å forstå hva forfatteren ville formidle. Ledet disse handlingene Saul nærmere Gud eller bort fra Gud? Er dette ment som en oppfordring til meg om å gjøre det samme, eller er dette ment som en advarsel om å ikke gå den samme veien? Saul hadde jo selv vedtatt et forbud mot å bli spådd, så hva er greia? Når man leser bibeltekster er det alltid lurt å ta et steg tilbake fra teksten og se om det står noe om samme tema andre steder. Hva mer finner vi om dette temaet?

«Dere skal ikke vende dere til gjenferd og ikke søke til spådomsånder så dere blir urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud» (3 Mosebok 19:31).

«Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann, ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde» (5 Mosebok 18:10-11).

I Pauli brev til Galaterne står trolldom nevnt i listen over ting man ikke kan drive med, hvis man ønsker å være en del av Guds rike: «Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike» (Galaterne 5:19-21).

Kampen mellom godt og ondt
Når vi leser disse bibelversene, ser vi at Bibelen setter et tydelig skille mellom åndelighet som er bra og åndelighet som ikke er bra. Kontakt med de døde havner i kategorien over åndelighet som ikke er bra, selv om Bibelen beskriver at det skjedde. Men hva skjedde egentlig? Sier Bibelen noe mer? Forklares fenomenet? Mange tenker kanskje at siden mange kristne sier at når man dør så havner man i himmelen eller helvete, må det vel være det Bibelen lærer? Finnes det noen vers om hva som skjer når man dør? Ja: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting» (Forkynneren 9,5a). Dette bryter med ideen om at de som dør lever videre andre steder. Hvis de døde ikke vet noe, ikke kan gjøre noe og ikke kan kommunisere, hvem kommuniserer man med da når man snakker med de døde?

Jeg tror det finnes engler. Jeg tror det finnes to typer engler. Bibelen beskriver at det pågår en kamp mellom godt og ondt her i verden, noe vi kanskje også har lagt merke til i naturen, verdenspolitikken og oss selv? I kampen mellom det gode og det onde prøver begge sidene å få mennesker over på sin side; Gud for å redde oss fra fortapelse, Satan for å dra med seg flest mulig i undergangen. Disse to åndsmaktene kan virke fjerne og diffuse når vi snakker om dem, men de fleste har vel kjent på følelser som dårlig samvittighet, glede over å gjøre andre glade eller en indre kamp når man skal ta et valg?

Englebesøk er noe vi leser om i Bibelen, heller enn å erfare det selv, men kampen mellom det gode og det onde, er nok like reell i dag som tidligere. Man kan få inntrykk av at kristne kjemper for og mot mye og mange, men den viktigste kampen er ikke mot mennesker eller andres meninger. Den viktigste kampen en kristen er kalt til å kjempe, er mot ondskapens åndehær (les: Satan og hans engler), med andre ord kampen mot det onde. «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Efeserne 6:12).

Hvordan være åndelig og bibeltro?
Å kjempe er å anstrenge seg av alle krefter, man gjør sitt beste. Når man gir alt og prøver å gjøre verden til et bedre sted, er det lett å bli utbrent eller oppgitt. Man trenger påfyll – åndelig påfyll. Jeg tenker at ved hjelp av Gud er det mulig å gjøre en større positiv forskjell her i verden, enn om jeg kjører solo. Men hvordan kommer man i kontakt? Bønn er kanskje første steg, for å be er å prate med Gud. Man kan hilse på, fortelle hvem man er, hva man tenker på og hvordan man har det og spørre om hjelp, krefter og råd. Det kommer ikke noen stemme som svarer, eller en engel med beskjed, men når man da leser erfaringene til menneskene i Bibelen, vil man kunne oppdage at de gikk gjennom lignede ting som en selv, eller at noen vers virkelig treffer hjertet.

Bibelen er også en stor fortelling som strekker seg fra skapelsen av jorda til gjenskapelse av jorda, etter at det er tatt et oppgjør med ondskap og det onde er utslettet. Det prosjektet kan man kalle Guds frelsesplan eller redningsaksjon for å redde menneskene fra det destruktive. Når vi leser disse gamle tekstene blir man kjent med Gud og oppdager hvordan han gjør alt han kan for å redde oss fra det som er ondt. Det kan se ut som et mislykket prosjekt ved første øyekast, for mennesker blir syke, gjør hverandre vondt og dør, men Gud har lovet at sånn skal det ikke være for alltid. «Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: ‘Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte’» (Åpenbaringen 21:3-4).

Jeg er åndelig, og det betyr at jeg tror det finnes mye mer rundt oss enn det vi kan se. Jeg tror det finnes ting som vitenskapen ikke kan forklare enda, og mange ting som man kanskje aldri finner svar på. Jeg er åndelig og kristen, noe som innebærer at jeg har valgt å tro på at Bibelen er Guds ord til meg, med oppfordringer og advarsler jeg bør leve etter. Den typen åndelighet som Bibelen oppfordrer til, har kanskje ikke samme wow-faktor eller den virker kanskje ikke like spennende som det okkulte ved første øyekast, men jeg vil si at Bibelens åndelighet er verdt å utforske likevel.

Jeg har respekt for at andre tror og velger annerledes enn meg. Likevel ønsker jeg å oppfordre deg til å utforske den veien Jesus sier er den beste for mennesket, ved å lese i-, og studere tekster og temaer i Bibelen. Det er spennende å oppdage nye ting, og det som overrasker meg igjen og igjen er at Bibelen kan være veldig relevant også i dag. Her blir det tatt opp temaer som angår mennesker til alle tider, i større eller mindre grad. I det siste har sjamanismen fått mye medieomtale, men jeg kan se ut fra Bibelen at dette ikke er noe jeg trenger å bruke tid på å utforske, jeg vil heller bruke tid på å utforske hvem Gud er og hvordan han kaller meg til å leve.