Koronalov og religionsfrihet

Regjeringen foreslår en ny lov som skal sikre utvidete fullmakter til å håndtere koronakrisen. Hvilken trussel er en slik lov mot religionsfriheten og rettigheter til minoriteter? Det spørsmålet må vurderes når regjeringen ber om fullmakt til å sette til side rettsstatens ordinære prosedyrer.

Hva sier lovforslaget?

For å tenke rett om hva lovforslaget innebærer, er det nødvendig å vite hva proposisjonen sier. Fremstillingen nedenfor er basert på den foreløpige utgaven av proposisjon, slik den var offentliggjort på Stortingets nettsider 19. mars.

I drøftingen av bakgrunnen for lovforslaget sier regjeringen at «det foreligger en alvorlig krise som berører store deler av samfunnet.» Det er pandemiens trussel mot samfunnet som er begrunnelsen for loven. Regjeringen påpeker at en del av de tiltakene som er nødvendige å sette inn for å begrense pandemien og konsekvensene for samfunnet, vil kunne kreve et rettslig grunnlag som i dag ikke finnes. «Landet befinner seg i en type krisesituasjon som lovgivningen generelt ikke har tatt høyde for», skriver regjeringen.

Det framlagte lovforslaget er et forslag som gir regjeringen hjemmel til å utarbeide forskrifter på en rekke områder. Koronaloven vil ikke gi regjeringen rett til å vedta lover uten behandling i Stortinget, kun forskrifter. Loven er laget for å gi regjeringen en forskriftshjemmel for å innføre nødvendige tiltak på en rekke samfunnsområder.

«Forskriftshjemmelen er vidt utformet, men vil bare kunne benyttes til å fastsette tiltak som en følge av utbruddet av Covid-19,» heter det i lovforslaget. Loven vil være midlertidig og skal opphøre seks måneder etter ikrafttredelsen. De forskriftene som gis med hjemmel i den nye loven, vil kunne fravike gjeldende lovgivning. Av den grunn skal alle forskrifter som gis med hjemmel i koronaloven, «meddeles Stortinget snarest mulig.»

Gjennomregulert land

Norge er et land som er godt lovregulert. De færreste av oss tenker over at vi har lover som gir regjeringen fullmakter til kraftige tiltak, som kan medføre sterke begrensninger i personlig handlefrihet. Eksempler på slike lover er smittevernloven, næringsberedskapsloven, sivilbeskyttelsesloven og beredskapsloven. Smittevernloven har vært benyttet som rettslig grunnlag for flere av tiltakene regjeringen allerede har iverksatt mot koronapandemien. Regjeringen mener at det i koronakrisen kan oppstå situasjoner der hjemmelsgrunnlaget for nødvendige tiltak, ikke finnes i eksisterende lovgivning. Den nye loven vil «gi hjemmel for å fastsette midlertidige forskrifter.»

Eksempler på virkeområder

I Norge skal begrensninger i kommunalt selvstyre være hjemlet i lov. Regjeringen ser for seg at koronakrisen kan kreve tiltak som kommunene ikke kan fravike, men som i dag ikke har tilstrekkelig lovhjemmel. Proposisjonen nevner som eksempel på et slikt tenkelig tiltak at Statens vegvesen kan ha behov for å overta ansvar som i utgangspunktet ligger på fylkeskommunalt eller kommunalt nivå.

Proposisjonen drøfter noen eksempler på situasjoner der loven kan gi hjemmelsfullmakt. Dette er noen av eksemplene:

• Statlige reguleringer for smittebegrensninger.
• Rask mobilisering av arbeidskraft innen ulike sektorer.
• Omdisponering av arbeidskraft mellom etater.
• Endring av regler for overtid, arbeidstid og hviletid.
• Sikre at offentlige ytelser ikke faller bort fordi en person har vært i utlandet utover tre måneder.

Sunn fornuft er utilstrekkelig

Når grupper og enkeltpersoner opplever det vi oppfatter som urimeligheter fra forvaltningens side, sier vi nordmenn ofte at «det er lov å bruke sunn fornuft.» Men i et gjennomregulert samfunn som Norge, kan vi ikke overlate forvaltningsvedtak til tilfeldige byråkraters sunne fornuft og skjønn. Det kan lett vise seg at den sunne fornuft ikke er så sunn som vi håpet. I norsk forvaltning skal embetsverket holde seg til lover og forskrifter.

Nå trenger vi nye forskrifter på en rekke områder. Og vi trenger dem fort. Men myndighetene har ikke adgang til å gi forskrifter uten at det er hjemmel for det i norsk lov. Den foreslåtte koronaloven skal gi regjeringen hjemmel til å gi forskrifter som ved behov kan gå på tvers av gjeldende lovgivning.

I utgangspunktet er forslaget til den midlertidige koronaloven et uttrykk for myndighetenes respekt for gjeldende lover og forskrifter. Den pågående koronakrisen har ført til forhold vi ikke har møtt tidligere. Situasjonen kan kreve tiltak som ikke er nedfelt i gjeldende lover og forskrifter.

Hva er klokt nå?

Statsminister Erna Solberg forsikret i sin tale til nasjonen onsdag kveld, at regjeringen vil bruke fullmaktene i koronaloven med klokskap. Nordmenn har stor tillit til landets regjering og vil trolig også ha tillit til at regjeringen vil bruke de vide fullmaktene klokt.

Men oppfatningen av hva som er klokt, påvirkes av krisen vi står i. Nå samler Stortinget seg om tiltak med usedvanlig tverrpolitisk enighet. Det er en styrke i krigen mot koronaviruset at politikerne ikke krangler om virkemidlene. Men den rørende politiske enigheten har en negativ side. De motforestillinger vi er vant til å høre i behandlingen av politiske saker, er nærmest blitt borte. Det kan være negativt for minoritetsgrupper, når regjeringen skal gi forskrifter som kan gå på tvers av gjeldende lover.

Jussprofessor Hans Petter Graver uttrykte sterk skepsis til lovforslaget da han kommenterte det i Dagsnytt 18 onsdag kveld. Han mener fullmaktene er for vide og at det bare er fantasien som setter grenser for hva regjeringen kan vedta med hjemmel i denne loven. Selv om forskrift gitt med hjemmel i ny koronalov, kan oppheves dersom en tredel av Stortingets representanter stemmer for det, er Graver bekymret for om politikere klarer å holde hodet kaldt i den situasjonen vi er i.

Graver er bare en av flere jurister som er kritiske til lovforslaget, mens både LO’s toppsjef Hans-Christian Gabrielsen og NHO’s toppsjef Ole Erik Almlid gir støtte til loven.

Menneskeretter og Grunnloven

Forskriftshjemmelen i koronaloven vil omfatte svært mange sider ved samfunnslivet, og er «ikke begrenset til ivaretakelsen av kritiske samfunnsfunksjoner og tungtveiende samfunnsinteresser.» Lovforslaget er tydelig på at selv om loven vil gi regjeringen vide fullmakter, skal det være klare grenser. Fullmaktene skal «ikke kunne benyttes på en måte som utfordrer rettsstatsprinsipper og rettssikkerhet», heter det i proposisjonen

Lovforslaget har en eksplisitt begrensning av forskrifter gitt i medhold av den foreslåtte koronaloven: «Forskriftene kan ikke fravike regler i Grunnloven. Innskrenking av rettigheter kan bare gjøres så langt det er forenlig med Grunnloven og menneskerettsloven.» Det betyr at de rettigheter som er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon, gjort til norsk lov i menneskerettsloven § 2, ikke kan fravikes. Disse formuleringene skal være tilstrekkelige til å sikre borgernes grunnleggende rettigheter. Likevel er det god grunn til årvåkenhet.

Dagene som ligger foran, krever at både politikere og publikum følger nøye med på hvordan regjeringen bruker fullmaktene i en ny koronalov. Vi har alle et ansvar for at rettsstatens prinsipper ivaretas også i krisetid.

En kortere versjon av denne artikkelen ligger på Vårt Lands Verdidebatt.no.