Meny
Lukk
Foto: wildpixel/iStock

Krig og rykter om krig

Det Jesus sa om endetiden vil overraske deg.

Da Jesus nærmet seg slutten av sitt liv, profeterte han at tempelet skulle rives ned uten å late sten på sten. Disiplene ble så oppskaket at de umiddelbart assosierte det med verdens ende.

Profetien ble oppfylt i år 70. Det er lenge siden, og var opplagt ikke verdens ende.

Jesus svarte på disiplenes uro ved å gi dem enda en profeti. Denne gangen handlet den virkelig om endens tid. Han beskrev endens tid på denne måten: «Pass på at ikke noen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Messias!’ Og de skal villede mange. Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene. Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Matteus 24:4-14).

Ni deler

Vi kan enkelt dele Jesu endetidsprofeti opp i ni deler.

  1. Pass på at ikke noen fører dere vill!For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Messias!’ Og de skal villede mange.
  1. Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og
  1. det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder.
  1. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene.
  1. Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.
  1. Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.
  1. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.
  1. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.
  1. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme».

Det er flere ting ved profetien som er spennende. Kun tre av de ni punktene snakker om krig og naturkatastrofer. Seks av dem handler om hendelser og holdninger som knyttes til åndelige spørsmål og verdier. Vi hefter oss som oftest opp i de deler av profetien som direkte berører vår fysiske sikkerhet og komfort, men Jesus la dobbelt så stor vekt på de deler av profetien som har åndelige overtoner.

Da ender vi opp med følgende lille oversikt:

Fysiske endetidstegn:

  1. Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og
  1. det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder.
  1. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene.

Åndelig relaterte endetidstegn:

  1. Pass på at ikke noen fører dere vill!For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Messias!’ Og de skal villede mange.
  1. Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.
  1. Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.
  1. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.
  1. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.
  1. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme».

Vold og katastrofer er daglige realiteter i vår tid. Menneskenes umenneskelighet mot sine medmennesker har økt i takt med menneskehetens teknologiske muligheter til å påføre lidelse. Det finnes liten vilje til impulskontroll når maktmenneskers egne narrativer blir større enn virkeligheten. Uprovoserte krigshandlinger og atomtrusler gripes til når egoet blir mer påtrengende enn kjærligheten.

Miljøvern er blitt en gigantisk hodepine for hele kloden. Vi ser behovene for å endre vår livsstil og vår politikk, men viljen til å handle i tråd med behovene uteblir mens tiden renner ut. Følgelig ser vi en økning i menneskeskapte naturkatastrofer. Og vi erkjenner at flere og flere av disse katastrofene er trigget av miljøuvennlige livsstilskrav vi «må ha» for å bevare den komfort og overdådighet vi har vennet oss til.

Så ille dette enn er, er det bare halvparten så ille som den åndelige forvitringen i endetiden. Jesus var dobbelt så opptatt av den, og tilla den derfor mye større betydning.

Endetiden bærer preg av å ha mange messiaser, mange frelsere, mange som utroper seg selv til ledere som alle andre trenger å lyde for at de skal frelses og reddes. Verden har sett disse Jesus-skikkelsene komme og forsvinne under de frykteligste omstendigheter i drap og gruppeselvmord. Vi har sett at mange lar seg føre vill av slike «frelsere».

Jesus omtaler også falske profeter. Mennesker som mener seg å ha direkte informasjon fra Gud, og kunnskap om hvilken lære nettopp du må tro på og bekjenne deg til for å bli frelst. De florerer i enda større grad en messiasene. Dette er mennesker som kan fortelle oss hva «Bibelen egentlig betyr». Men de tolker Bibelen ut fra sine egne premisser, og lar ikke Bibelen få snakke for seg selv. Igjen sier Jesus at mange vil fare vill.

To av de seks åndelig relaterte endetidstegnene er knyttet til advarselen mot å fare vill. Advarselen om villfarelse, som er ideologisk/teologisk vranglære, betones mer enn noen av de andre advarslene. Vi oppfatter at det er avgjørende for oss i endetiden å forstå Bibelen rett. Det er Guds egne ord til oss. Ingenting er mere dyrebart. Ingenting er mere utfordret i endetiden.

Guds barn skal hates pga Jesu navn. Når vi ber i Jesus navn, betyr det mer enn å si ordene: I Jesu navn, amen! Å be i Jesu navn – å leve i Kristus, er å ta imot guddommelig natur, ta imot karakterforandringen i våre liv som gjenskaper Jesu bilde i oss, leve helt etter hans eksempel. Det er så radikalt at «verden» vil hate og forfølge slike mennesker. Dermed ser vi at både Bibelens lære og Jesu karakter er under angrep i endetiden. Det er en grunn til at Åpenbaringen beskriver Jesu endetidsmenighet med følgende karakteristikk: «Heri består de helliges tålmodighet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro» (Åpenbaringen 14:12). Det er et ekko av Jesu endetidsprofeti fra Matteus 24.

Frafall fra Gud er noe som vil prege endetiden. Det har foregått en økende aggressiv polarisering mellom trosfraksjoner i de ulike kirkesamfunn de senere årene. Det er en type avskalling som skjer fordi vi i stadig mindre grad tolererer hverandres rett til å tenke annerledes enn de som eier majoritetsnarrativet. Det er et frafall fra Jesus som kjennetegnes av hat og angivelser, nettopp det vi leser i Matteus 24:10.

Lovløsheten som Jesus referer til her, er ikke først og fremst en henvisning til kriminalitet og brudd på nasjonale lover, selv om det også nærmest er ute av kontroll. Paulus gjentar advarselen om lovløsheten i endetiden: «Lovløsheten virker allerede med sin kraft, men i hemmelighet. For han som ennå holder igjen, må først bli ryddet av veien» (2 Tessaloniker 2:7). Her er det snakk om menneskers og menneskelige institusjoners vilje til å sette Guds lov til side.

Jesus ble en gang konfrontert av et par listige fariseere som ville vite hvilket bud i loven som var det største. Jesus svarte dem: «’Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand’. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene» (Matteus 22:37-40).

Jesus summerte loven i to bud om å elske Gud og elske vår neste, for loven forteller oss hva kjærlighet er. Når Jesus derfor sier at kjærligheten blir kald når lovløsheten tar overhånd, er det fordi Guds lov og kjærlighet er to sider av samme sak. Når mennesker vender seg bort fra Gud, som er kjærlighet, mister de også evnen til å elske slik som han. Dette er ett av de åndelige kjennetegnene på endens tid.

Til slutt, når «evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag», da kommer Jesus tilbake. Endetiden avsluttes og evigheten innloses.

Den åndelige forvitringen som skjer i vår tid er langt farligere enn både krig og miljøkollaps – sett i lys av Jesu endetidsprofeti.

Spesifikke råd

Det siste vi skal legge merke til i Jesu endetidstale i Matteus, er tre spesifikke råd. De er interessante fordi han leverer ett råd i forbindelse med de fysiske prøvelsene han omtaler, og to råd i forbindelse med de åndelige prøvelsene.

I forbindelse med krig og naturkatastrofer, sier han «Se da til at dere ikke lar dere skremme!» (Matteus 24:6). Frykt er en naturlig og sunn menneskelig reaksjon på trusler. Kan det tenkes at Jesus moraliserer og fordømmer denne egenskapen hos oss? Nei, det kan ikke tenkes. Dersom vi lytter til Paulus, begynner vi å få svaret på hva Jesus mente. «Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp» (1 tessaloniker 4:13). Mennesker som har håpet om oppstandelsen i sitt hjerte, sørger på en annen måte enn de som ikke eier dette håpet.

Det samme gjelder også frykt. De som eier håpet om oppstandelsen har ett annet forhold til frykt enn de som ikke eier dette håpet. Johannes, kjærlighetens apostel, gir oss enda mer innsikt i dette: «I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten» (1 Johannes 4:18). Johannes forteller oss også hvor denne fullkomne kjærligheten kommer fra: «Ingen har noensinne sett Gud. Hvis vi elsker hverandre, bor Gud i oss, og hans kjærlighet er fullkommen i oss» (1 Johannes 4:12). Når Gud bor i våre hjerter, driver hans fullkomne kjærlighet frykten ut av oss. Det betyr i praksis at vi får evne til å leve gjennom skrekkelige tider uten å miste motet og håpet. Vi får den guddommelige fred som Jesus gir: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet» (Johannes 14:27).

Men Jesus hadde også to råd til oss i forbindelse med de åndelige prøvelsene han profeterte om.

  1. Pass på at ikke noen fører dere vill.
  2. Den som holder ut til enden, skal bli frelst.

Dette er to råd som egentlig sier det samme, bare med ulike ord. Dette rådet får derfor en forsterkning i forhold til rådet om å ikke frykte.

Mer enn noe annet legger Jesus vekt på at vi ikke må la oss fare vill, men holde ut i vår tro på ham og hans ord. Fysisk krig og katastrofe brukes som et frampek på den langt mer ødeleggende åndelige krigføringen som foregår i menneskets sinn og hjerter; den åndelige krigen om vår kjærlighet og lojalitet. Spørsmålet er om vi elsker verden eller om vi elsker Gud. Vi kan ikke elske begge. «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon» (Matteus 6:24).

Den åndelige krigen er en ideologikonflikt. «Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer,» sa Jesus i Matteus 12:30. Hans ideologi og budskap handlet om Guds selvoppofrende kjærlighet. Hans budskap var at vi må la oss fylle av den samme kjærligheten. Den som ikke vil la seg besjele av Guds kjærlighet, er imot Jesus. Den som ikke holder ut med denne ideologien, går derfor fortapt. Og siden den evige adskillelse fra Gud er et langt verre endeligt enn å dø den naturlige død, får vi denne doble oppmuntringen til å holde oss til Jesu ideologi helt til enden.

Vi ser tegnene på endetiden overalt rundt oss, og ofte ser vi det også i våre egne hjerter. Jesus har gitt oss disse tegne som hjelp til å forstå alvoret i å ta valg som penser oss inn på hans side mens det enda er tid.

«Søk Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær! Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei, ugjerningsmannen fra sine tanker, og vende om til Herren, som vil vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse» (Jesaja 55:6-7).

Selv om ikke alle opplever fysisk krig i sitt land, og kanskje heller ikke opplever de største naturkatastrofene, er det ikke et eneste menneske som kan unngå den åndelige krigen om våre hjerter. Å tro seg på nøytral grunn er et selvbedrag som ikke harmonerer med å leve i Jesus.

Å leve med Jesus gir evig liv og overlevelse. Jeg anbefaler å velge ham, hans ord og ideologi.