Ser du etter noe spesielt?
Stortinget har vedtatt en liberalisering av bioteknologiloven på vesentlige punkter. Men ikke all bioteknologi som blir lovlig, er det nødvendigvis klokt å benytte seg av.
Debatten i Stortinget gjenspeilet at det i befolkningen er forskjellige syn på de mange kompliserte etiske vurderingene som må til i møte med den bioteknologiske utviklingen.
Uansett hva som nå vil være lov, er det ikke dermed sikkert at det er klokt å gjøre bruk av alle de teknologiene det er lovlig å benytte. Den enkelte av oss må gjøre personlige vurderinger om vi skal benytte oss av mulighetsrommet de vedtatte lovendringene gir.
Slik er det på mange av livets områder. Selv om det er lovlig å røyke, er det ikke dermed klokt. Vi har i mange år hatt en abortlov som gir stor grad av selvbestemmelse, men den enkelte må gjøre personlige vurderinger av de etiske spørsmålene knyttet til abort.
Nå er det andre temaer som det kreves både kunnskap og klokskap for å navigere gjennom.
Uten tvil er god etisk refleksjon et viktig element for alle stortingsrepresentanter når rammene for bioteknologi skulle vedtas. Likevel kommer man til forskjellige konklusjoner. Noen ønsker å sikre at teknologien kan brukes i Norge innenfor lovlige former, all den stund mye av teknologien er tilgjengelig for norske borgere hvis man reiser til utlandet. Andre er mer varsomme med å åpne opp for teknologi der man mener å se uheldige konsekvenser.
Menneskeverd var et begrep som ble brukt på begge siden av debatten i Stortinget. Flere representanter ville ha seg frabedt å bli stemplet som tilhengere av noe sorteringssamfunn selv om de stemte for tidlig ultralydundersøkelser.
Et slikt ordskifte viser at mennesker med felles interesse i å skape et trygt og inkluderende samfunn, likevel kommer til forskjellige konklusjoner om hvordan man skal forholde seg til bioteknologien.
Alle som beskjeftiger seg noe med tematikken, oppdager at man fort vil kjenne på et underskudd på kunnskap. Teknologien er så avansert at de færreste har kapasitet til å sette seg inn i alle muligheter, konsekvenser, betenkeligheter og dilemmaer. Det er i seg selv problematisk. For uten et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag blir det vanskelig å komme fram til solide standpunkt i de etiske vurderingene.
I tillegg til at teknologien er avansert, går den teknologiske utviklingen i høyt tempo. Liv Signe Navarsete (Sp) brukte betegnelsen «teknologiutvikling i hurtigtogsfart» under debatten i Stortinget. Den raske utviklingen gjør det enda mer krevende å følge med.
De fleste av oss blir da nødt til å lene oss på fagfolk med bedre forutsetninger til å vurdere fagfeltet enn oss selv.
Representanter fra mange forskjellige trossamfunn har de siste årene møttes fire ganger i året i Norsk teologisk samtaleforum (NTSF) for å samtale om bioteknologi. Medlemmene i NTSF, som i hovedsak har teologisk bakgrunn, har blitt supplert av fagfolk innenfor medisin og etikk. Sammen har de søkt å finne fram til vektige momenter som må tas med i etiske vurderinger av bioteknologi i rask utvikling.
Som et resultat av samtalene i NTSF, utga Norges Kristne Råd (NKR) i midten av mai heftet Hva er da et menneske? som en ressurs i tenkningen rundt etiske spørsmål knyttet til bioteknologi. Fra Adventistkirken har Tor Tjeransen, leder for avdeling for samfunnskontakt og religionsfrihet, deltatt i NTSF.
Heftet er et resultat av to års arbeid, og er ferdig akkurat nå hvor debatten rundt endringer i bioteknologiloven preger mediebildet.
– Når vi skal forholde oss til spørsmålene bioteknologien reiser, er det svært mange hensyn å ta og mange etiske perspektiver inne i bildet. Det er denne helheten vi undersøker i heftet vi nå gir ut, sier lederen for Norsk teologisk samtaleforum, Hilde Marie Movafagh.
I forordet til heftet skriver Movafagh: «De positive sidene av teknologien tar vi imot med takknemlighet. Samtidig står de samme bioteknologiske mulighetene i fare for å bli misbrukt, og det er her vi sammen med fagfolk, politikere, helsepersonell og teologer, må hjelpe hverandre å navigere på en god måte.»
Den rivende utviklingen innenfor bioteknologien vil gjøre det stadig mer krevende å navigere på en trygg og god måte i dette farvannet. Særlig når vi må erkjenne at Bibelens «sjømerker» ikke er så presise og aktuelle som vi kunne ønsket oss i å peke ut riktig lei.
Legen Lukas har skrevet en knakende god biografi om Jesus. Gjennom 2024 vil vi hjelpe deg til å komme nærmere Jesus. Hjelpen kommer i form av en ny andakt om et avsnitt i dette evangeliet. Vi publiserer den første andakten mandag 1. januar og hver søndag etter det.
Harald Giesebrecht har skrevet den nye boka, “Fortellingen om Saulus Paulus – På jakt mellom linjene i bibelhistorien”
Paulus har påvirket vår kulturarv mer enn vi aner. Få med deg oppdagelsesreisen der vi finner ut hvordan det var å være den viktigste misjonæren i verden.
Hver uke sender vi ut et nyhetsbrev med informasjon og nyheter fra inn- og utland. Hold deg oppdatert på det som skjer i Adventistkirken!
Syvendedags Adventistkirken
Den norske union
Postboks 124
3529 RØYSE
Tlf.: + 47 32 16 16 70
Epost: post.dnu@adventist.no
Syvendedags Adventistkirken
Røyseveien 41
3530 Røyse
Om Syvendedags Adventistkirken
Velkommen til den offisielle websiden for Syvendedags Adventistkirken i Norge. Adventistkirken, som vi kalles i dagligtale, er en verdensomspennende, protestantisk frikirke med om lag 20 millioner voksne medlemmer. I Norge er vi ca 4 500 medlemmer fordelt på 56 menigheter fra nord til sør.
Vi håper at du kommer til å bli bedre kjent med oss og det vi står for, mens du bruker disse sidene.