Meny
Lukk
Foto: ljubaphoto/iStock

Livets bekymringer

Du trenger bare å ta et øyeblikk av gangen.

For litt siden spurte jeg min yngste datter om hvordan dagen på skolen hadde fungert. «Tja … bra men matematikktimen var slitsom …» «Skjedde det ikke noe bra på skolen i dag da?» «… Jo … spisefri var grei.»

Ja, det er vel slik at vi alle har våre matematikktimer i livet. Om du nå ser tilbake på gårdagen eller dagen i dag, og opplever at det meste har vart mislykket, så kanskje det har å gjøre med at du har prøvd å leve alt for mange dager på en dag. En del problemer har vokst og blitt større enn det var tenkt. Presis som læreren som la merke til at en av guttene i klassen satt og tegnet med kraftige sorte linjer og streker. Sorte hester, sorte skyer og sorte kuer. Urolig over hvordan den lille guttens hjerne fungerte, sammenkalte læreren et møte med guttens foreldre, skolens rektor og en psykolog. Til slutt fant man løsningen på problemet. Grunnen var at det bare var de sorte tegnestiftene som var tilgjengelige for gutten.

Ta egne grep
Allerede her i vil jeg bare minne deg på at du kan stole på Gud og at han har kontroll over de ting som skjer rundt deg. Gud holder alt i sin hånd, og det er noe vi trenger å påminne hverandre om nå og i morgen tidlig når en ny dag begynner. Gud har kontroll over alt, og det klokeste vi kan gjøre er å la han ta hånd om ditt og mitt personlige hverdagsliv og prøve og leve under mottoet «En dag av gangen».

Det er overhode ikke ord vi ser eller leser for første gang. Det er en sliten frase. Men selv om det er slik, så ligger det fortsatt uanede ressurser som vi ikke alltid får med oss i de ordene. Når traumatiske opplevelser som har hendt oss, blandes med fremtidens uvisshet, er det ikke rart om forvirring og kaos blir resultatet i den dagsaktuelle situasjonen. Når problemene våre ikke lenger kan måles, og selvmedlidenheten senker seg over oss, konkluderer vi ofte at livet er urettferdig; Gud er urettferdig, og ond og alt går imot meg. Og så står man der; ansikt til ansikt med noe som ser helt umulig ut å komme seg gjennom. Det er interessant å se at når vi kommer i slike situasjoner, så legger vi ofte skylden på noen eller på noe. Men ser vi litt nøyere og nøkternt på situasjonen, oppdager vi gang på gang at vi er selv årsak til situasjonen.

I mai 1939 skjedde en ubåtulykke på den amerikanske østkysten. Da ordren om å dykke kom, var det en luke som ikke ble lukket. Vannmassene kom farende in som torpeder og ubåten begynte raskt å synke. Mange druknet. Men det fantes de om bord som overlevde katastrofen. 33 stykker ble reddet takket være et raskt grep av en i besetningen. Om jeg skjønner det hele riktig, så er alle båter av den typen utrustet med vanntette skott. Så da vannet kom fossende inn i båten, stengte denne mannen hastig en dør og reddet livet til de som befant seg på den siden av båten.

Livet er ikke bare en tidsperiode uten klare grenser. Det består av forskjellige avdelinger eller skott som vi kaller dager. Og hver av dem har sin egen dimensjon, gode og dårlige, sin egen ramme og sin egen grense; utfordringer, problemer og vanskeligheter. Og i morgen har vi takket være Guds nåde en ny mulighet og en ny start. Tenk om vi av og til kunne stoppe opp og se på alt det positive som vi tross alt har rundt oss.

Noen har sagt at «hjemligheten med å leve et lykkelig liv handler om å leve ‘en dag av gangen’. Lukk igjen døren til gårdagens problemer og skyv igjen døren til morgendagens bekymringer! Lev for dagen i dag som om den var den eneste!» Ja det der er mer enn bare en måte å snakke på. Det fungere virkelig. Det fungerer fordi Gud har gitt oss alle en egen fri vilje, en evne til å gjøre noe med den situasjon vi er i.

Glem det som ligger bak!
Jeg har en tendens til å nedvurdere meg selv når jeg gjør unødvendige feil. Da jeg, f.eks. satt og skrev deler av denne artikkelen, skrev jeg et langt stykke uten å se opp på skjermen. Etter langt om lenge kikket opp, så jeg at alle bokstaver var STORE. Du synes kanskje ikke det spiller noen rolle, men for meg … det går ikke … det stemmer ikke overens med resten av bokstavene. Men denne gangen tenkte jeg bevisst: «Herre jeg reagerer ikke nå … nei jeg tar det rolig …, men Gud hjelp meg å tenke på hva jeg skal gjøre i forkant av mine handlinger så jeg kan trykke på de rette tastene til rett tid for å spare både tid og krefter.»

Tenk etter litt! Hva har gårdagens eventuelle feil å gjøre med ditt liv her og nå … i dag? Finnes det overhode noen positive sider med å grave frem gårdagen og den dens feiltrinn? Om vi vil tenke slik, så tror jeg med sikkerhet vi kan si at vi følger Guds ønske. I Bibelen, i et av Pauli brev, så oppfordrer han oss til å glemme det som ligger bak og strekke oss fremover mot målet: «Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran» (Filipperne 3:13). Visst er det godt å minnes fortiden. Men vi kan ikke leve der altfor lenge.

Så i dag … istedenfor å uroe deg … la Gud ta hånd om din uro! Han har levd vår morgendag. Han kjenner begynnelsen fra slutten. Han kjenner deg. Han elsker deg. Og han er glad i deg, så han kan du aldri skuffe. Han kjenner deg alt for godt til det. La oss åpne oss opp for ham og siden søke hans vilje for morgendagen. Han slumrer aldri. Han har ikke noen spesiell kontortid. Fra morgen til kveld er han så nær deg og meg som det overhode er mulig.

I Det nye testamentes første bok, Matteus, kan vi lese disse ordene: «Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage» (Matteus 6:34). Det ser ut som et veldig enkelt råd. Men likevel så riktig og så viktig å tenke på.

Blott en dag
En av våre mest elskede åndelige sanger handler nettopp om dette: «Blott en dag et øyeblikk av gangen». Lina Sandel som skrev sangen fortalte at det var en gammel fortelling om en veggklokke som inspirerte henne til å skrive ned ordene til sangen. Urskiven på klokken som stanset gjorde en grundig undersøkelse om hva som var årsaken til at klokken stoppet. Etter hvert viste det seg at det var pendelen sin feil. Pendelen forklarte for urskiven at han ikke orket mer. For når han tenkte på alle de 86400 ganger han var nødt til å svinge frem og tilbake på et døgn så hadde han ikke lyst til å være med lenger, og derfor hadde han ganske enkelt valgt å stoppe. Urskiven var veldig forståelsesfull, men foreslo å prøve å svinge frem og tilbake bare seks ganger. Pendelen gjorde det og forklarte for urskiven at han ikke på noen måte gruet seg til de seks gangene eller de 60 gangene … «Nei, det jeg bekymrer meg over er de 6 millioner gangene». Urskiven lurte da på om det egentlig var tanken på alt arbeid og ikke arbeidet i seg selv som var årsaken til uroen. «Selv om du av og til må tenke på de millioner ganger du skal pendle frem og tilbake, så kreves det bare at du tar en av gangen», sa urskiven; «og hvor mange ganger du enn må pendle frem og tilbake, så trenger du bare å ta et øyeblikk av gangen.»

«Blott en dag, et øyeblikk om gangen,
Hvilken trøst for min forsakte ånd!
Skulle da bekymring ta meg fangen?
Allting hviler i min Faders hånd.
Han som har for meg et faderhjerte,
Av sitt rike forråd vil han gi
Hver en dag dens del av fryd og smerte,
Hva jeg trenger all min tid.»

En av de viktigste grunnene til å møte livet «en dag, et øyeblikk om gangen», er det faktum at vår kraft og styrke tildeles oss nettopp etter dette mønsteret. Vi skal ikke leve neste uke allerede i dag. Bibelen sier at, «Som dine dager er, skal din styrke være» (5 Mosebok 33:25). Det samme prinsippet bekreftes også i den bønnen som Jesus lærte disiplene sine: «Gi oss hver dag vårt daglige brød» (Lukas 11:3).

Vi har bare det vi trenger for dagen. Bare kraft for en dag av gangen. Så la oss ikke løpe foran Gud, men isteden følge ham i alle enkelhet … nå. Han sier, «Kom, følg meg!» (Matteus 4:19). Dagen i dag er unik og eksklusiv. Det som har skjedd, har skjedd. Kapitlet er slutt. Det finnes ikke noen garanti for en morgendag. Leve er noe vi gjør i dag. Med all sikkerhet skjønte salmisten det da han passende beskrev gleden av å leve en dag av gangen: «Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! (Salmene 118:24).

Kanskje det jeg har delt i denne artikkelen ikke på noen måte var nytt for deg. Men på den andre siden så er vel det meste av det vi hørt og lest ting vi har fra før. Men likevel er det slik at vi hele tiden må ha påminnelser. I matematikktimen kan vi lære oss at to pluss to er fire. Det vet vi. Men også den åndelige undervisningen som Gud vil gi oss må vi repetere gang på gang. Læres igjen. Så la oss sakne farten og bare ta en dag et øyeblikk om gangen.

Jeg ønsker deg en god fortsettelse på dagen og en fantastisk morgendag.