Meny

Menneskeverd

Menneskeverdet står til troende når vi behandler hverandre i pakt med de levereglene han har etablert.

Det kan være vrient å definere menneskeverd rent akademisk. Folk er så forskjellige og tar sine egne følelser med til torgs når begrepet skal beskrives. Alle de sprikende følelsene gjør det kanskje umulig å utforme en teoretisk objektiv formulering. Likevel vet alle når deres eget menneskeverd er krenket.

Kanskje må vi derfor erkjenne at menneskeverdet er subjektivt og oppleves og uttrykkes forskjellig fra menneske til menneske. I utgangspunktet er alle født med en egenverdi. Kristne vil si at egenverdien kommer av at Gud har skapt oss og villet oss. Vi er ønsket av universets skaper. Han verdsetter oss så høyt at da menneskene gjorde opprør mot ham og gjorde seg skyldig i høyforræderi, ble han selv menneske og gikk i døden for oss, så vi skulle få en ny sjanse til å erklære vår lojalitet til ham.

Vi snakker imidlertid sjeldent om menneskeverdet som en forankring i Guds kjærlighet. Det er muligens fordi det er vanskelig å brette tankene rundt ideen om at Gud, som ingen kan se, høre eller ta på, står i en konkret relasjon til den enkelte. Og siden det er på den arenaen som heter relasjoner at menneskeverdet kommer til uttrykk er det lettere å forholde seg til mennesker.

Derfor vil det iboende menneskeverdet stå til troende i den grad våre medmennesker bekrefter oss – og da særlig de vi har knyttet livene våre tettest til.

Fordi vi er forskjellige kreves det også ulik tilnærming for å bekrefte andre. Livet blir selvfølgelig komplisert når vi ikke kan operere med en felles definisjon av hva som beskytter individets menneskeverd. Jeg er beredt til å si at livet er komplisert, men ikke så komplisert som det.

Og her er det at vi må hente fram tanken om Gudsrelasjonen igjen. Han som har skapt livet, og har skapt menneskene til å leve har med sin egen personlighet og sitt eget handlingsmønster demonstrert for oss hva det vil si å bekrefte andres verdi.

Menneskeverdet står til troende når vi behandler hverandre i pakt med de levereglene han har etablert. Jeg snakker om de ti bud. Alle de seks siste budene definerer hvordan vi best mulig kan ta vare på hverandres menneskeverd. Men for noen er det vanskelig å forstå hvordan et sett med regler kan ha kraft i seg til å bekrefte vår verdi.

Derfor kom Jesus til verden. I sitt eget liv oversatte han de ti bud til ord og handlinger som løftet den svake, trøstet de nedbøyde, takket de gavmilde, var venn med de utstøtte, anerkjente de glemte, etc, etc.

Å leve kristuslikt er da egentlig det samme som å verne om menneskeverdet, i all sin mangslungenhet.