Meny
Lukk
Soldatene ved Garnisonen i Sør-Varanger vokter den 198 kilometer lange grensen mot Russland.
Foto: Peder Torp Mathisen/Forsvaret

Militæret ble et sjokk

Virkeligheten i forsvaret var langt fra det glorifiserte bildet.

Etter flere måneder i førstegangstjeneste i Sør-Varanger, ble det helt klart for Njål Næss at han ikke kunne fortsette i tjenesten. Han mannet seg opp og ba om å bli dimittert før tiden. Av overbevisningsgrunner.

De siste årene på Tyrifjord videregående skole så Njål fram til førstegangstjenesten. Et år i Forsvaret skulle bli et tøft år for barske gutter, og han ville gjøre det skikkelig bra. Han ville inn i spesialstyrkene og trente regelmessig for å bestå opptakskravene. Han var topptrent og topp motivert.

På grunn av en ankelskade kunne han ikke ta testen for opptak til spesialstyrkene, men han fikk likevel det mange tenker er en attraktiv tjeneste. I januar 2019 fikk Njål hærens uniform, og allerede første dag som rekrutt, ble han fløyet til Kirkenes for å begynne opplæringen ved Garnisonen i Sør-Varanger. Der skulle han bli grensejeger. Garnisonen er Norges grensevakt mot Russland med oppgave å vokte den 198 kilometer lange grensen.

Møtet med virkeligheten i forsvart ble et sjokk. Det var ikke de lange marsjene med tung sekk som sjokkerte ham. Han var i svært god form og tålte de fysiske påkjenningene godt. Det var mye mer grunnleggende spørsmål som gnagde i tankene.

Festglade 18-åringer
Virkeligheten i hæren var helt annerledes enn den romantiske framstillingen av militæret i filmer, videospill og media.

– Filmene og videospillene jeg hadde dannet min oppfatning av forsvaret fra, var glorifiserende, sier Næss i dag, et drøyt år etter at han avbrøt førstegangstjenesten.

De nye rekruttene i garnisonen var raskt i gang med våpentrening og generell soldattrening. Mottoet til utdanningskompaniet er «Alltid klar», og garnisonens ammunisjonssoldater har både våpen og skarp ammunisjon tilgjengelig hele tiden. Njål syntes det var spennende, men han ble stadig mer urolig for holdninger han så.

– Vi hadde et veldig alvorlig oppdrag med store konsekvenser. Men rundt meg hadde jeg soldater som egentlig ikke var ferdig med russetiden. Mange skrøt av hvor mye de festet, og det var ikke uvanlig at rekrutter kom «dritings» tilbake fra byen, til tross for at det ikke er lov å være beruset i leiren.

For Njål var situasjonen med berusede 18-åringer med lett tilgang til våpen og skarp ammunisjon, skremmende.

– Men det som bekymret meg mer, var hvor lite bekymret andre var for situasjonen.

– Vær sikker på at du vet hvorfor du vil begynne i førstegangstjenesten, sier Njål Næss.Foto: Privat.

Drillet i å ta liv
Soldatene i Garnisonen i Sør-Varanger har mye makt. De får sivil politimyndighet i oppgaven med å kontrollere siviles adferd langs norsk side av grensen. Den myndigheten må jevnlig brukes. De må stanse både nordmenn og utlendinger som vil «tøye grensen» ved grensen. Dette er dessuten Schengens yttergrense, og politikere fra hele Europa kommer for å se på forholdene.

Selv om det er god kommunikasjon mellom norske og russiske myndigheter, er det på mange måter en spent situasjon ved grensen, og soldatene er alltid på skarpt oppdrag. Og alle soldatene blir drillet i å ta liv, om det skulle bli nødvendig.

Om igjen og om igjen må soldatene øve på å drepe en motstander med to skudd i brystet og et i hodet. De skal visualisere hvordan det er å ta liv, og drillen sørger for at du ikke skal tenke, bare handle, hvis situasjonen oppstår. Hvis du begynner å tenke, blir det vanskeligere å ta liv.

Sjokkerende virkelighet
For å hjelpe soldatene til å visualisere de farlige situasjonene må de se filmer med en helt annen vold enn de sensurerte filmene på kino.

– Det var et sjokk å se hvor annerledes virkeligheten var. Jeg har sett mange krigsfilmer, men alt du ser på film, er sensurert. Alt du får vite om Forsvaret i slike filmer, er romantisert. Du kan ikke forestille deg hvordan det ser ut i virkeligheten, sier Næss.

Mange kommer til førstegangstjenesten med tanke om et tøft år. Og Næss bekrefter at soldatene opplever mange spennende ting.

– Men i Forsvaret skal du lære å drepe, og du skal lære at oppdraget kommer først, alle andre forhold må komme i andre rekke.

Fredsoppdrag med våpen?
I Forsvaret snakker man alltid om at soldatene holder på med et fredsoppdrag. For Næss ble det en virkelighetsbeskrivelse han ikke ville være med på. Han ble overbevist om at det å møte våpen med våpen bare eskalerer konflikter.

– Å peke på andre med våpen er ikke fredsskapende. Derfor kan jeg ikke med god samvittighet bære våpen, sier Næss.

Disse tankene dukket stadig oftere opp for Næss. Men når du først er i Forsvaret, er det en tung sak å komme seg ut. Forsvaret har brukt masse ressurser på å trene opp en rekrutt. Den investeringen er offiserene ikke særlig begeistret for å la gå tapt.

For Næss virket det dessuten veldig vanskelig å forlate Forsvaret midt i tjenesten. Han hadde begynt et løp og hadde ingen umiddelbare planer for hva han skulle gjøre videre, dersom han fikk slutte. Hvis han sluttet i militæret, ville han ikke få attest for fullført førstegangstjeneste, og han ville få et hull i CV’en. Men til tross for de personlige ulempene, ble det umulig for ham å fortsette i Forsvaret.

Søknad om å slutte
Han ante ikke hvordan hans overordnede ville ta det, da han ba om å få slutte. Det var en nervøs soldat som til slutt tok mot til seg og oppsøkte en offiser for å forklare situasjonen. Næss måtte søke om å dimittere tidlig, og han oppga i søknaden at han opplevde det soldatene måtte gjøre i Forsvaret som moralsk galt.

Forsvaret tar slike søknader på alvor, men det er ulovlig å slutte i forsvaret bare fordi man ikke har lyst lenger. Søknaden om dimittering av overbevisningsgrunner må derfor ha bekreftelser fra personer utenfor din egen familie.

Det ble nervepirrende uker mens søknaden ble behandlet. Forsvarets regler er at en person som søker om fritak av overbevisningsgrunner, skal fortsette i tjenesten mens søknaden behandles, men uten våpen.

Hva ville svaret på søknaden bli? Vi kommer tilbake til det.

Fritak av overbevisningsgrunner
Oberstløytnant Nils Terje Lunde er nestkommanderende i Forsvarets tros- og livssynskorps, som organiserer tjenesten til feltprestene. Han forklarer at Forsvaret ikke har statistikk som forteller hvor mange som søker fritak av overbevisningsgrunner når de først er kommet inn i Forsvaret. Men antallet er sannsynligvis redusert de senere årene. Sesjonens første del foregår på nett, og de som krysser av at de ikke ønsker tjeneste i Forsvaret, blir i praksis ikke kalt inn.

– Vi kaller inn bare de mest motiverte, så dette skal i utgangspunktet ikke bli et stort problem, sier Lunde, som har spisskompetanse på de etiske problemstillingene rundt krig. I 2007 leverte han en doktorgradsavhandling i teologi ved Menighetsfakultetet. Avhandlingen har tittelen: Norm og situasjon. En drøfting av krig/fred-spørsmålet i lys av kirkelig debatt i Norge i tiden 1945-2003. I en presentasjon av avhandlingen skriver Lunde: «Krig/fred-spørsmålet er et av de eldste, alvorligste og mest kontroversielle etiske spørsmål i kirkens og teologiens historie.»

Lunde er vel kjent med at de etiske spørsmålene knyttet til krig kan bli svært påtrengende for noen ungdommer når de begynner den militære treningen. For noen blir det så alvorlig at man må søke om å få slutte.

– Ungdommer kan ha hatt et romantisert syn på Forsvaret, men når man står der med våpen i hånd, da blir det med ett så alvorlig at man kan komme til en slik konklusjon mens man er i forsvaret.

Lunde påpeker at det etiske grunnlaget for militærtjeneste er et av de grunnleggende temaene som tas opp i undervisningen av alle vernepliktige.

– Det er viktig at soldatene får en best mulig utdanning, slik at de har grunnlag for å gjøre gode etiske vurderinger, sier han.

Plikt til å nekte umoralsk ordre
For hele korpset av feltprester er det viktig å hjelpe soldatene til selvstendig etisk refleksjon. I følge Lunde må den etiske tenkningen alltid knyttes til en spesifikk situasjon. Man kan ikke avgjøre om det er etisk forsvarlig å delta i en krig på generelt grunnlag, det kommer helt an på hvilke betingelser som oppfylles.

– Alle mennesker har en plikt til å unnlate å gjøre det man anser for å være galt etter alvorlig overveielse. Det gjelder også soldater, slår Lunde fast. Forsvarets personell har en plikt til å adlyde ordre, men ikke en ordre som er ulovlig eller umoralsk.

Når soldater kjenner på at deltakelse i Forsvaret strider mot deres etiske normer, vil feltpresten være en viktig samtalepartner. Feltprestenes rolle er å hjelpe den vernepliktige til å klargjøre sine egne tanker, ikke å overbevise i hverken den ene eller andre retning.

En soldat må ha en legitim grunn for å slutte i forsvaret. Da er det definisjonen i forsvarslovens paragraf 35 som gjelder.

  • 35.Vilkår for fritak. Vernepliktige skal fritas for tjeneste i Forsvaret hvis det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for dem.

– Vi feltprester skal hjelpe soldaten til å sette ord på sine egne følelser og holdninger. Vi skal ikke være noen ambassadører for å endre syn, sier oberstløytnant Lunde.

Slapp Njål å fullføre førstegangstjenesten?
Hvordan gikk det med søknaden Njål sendte om å dimittere av overbevisningsgrunner?

Det visste han ingen ting om i lang tid. Han måtte, i henhold til reglene, fortsette i tjenesten fram til søknaden var ferdig behandlet. For grensejegerne betyr det lange opphold på stasjoner langs grensen. Av sikkerhetsgrunner har soldatene på patrulje ikke lov til å ha mobiltelefoner eller PC med på vakt. Dermed var Næss avskåret fra privat kontakt med omverdenen, og fikk ikke vite hvordan det var gått med søknaden før han kom tilbake til leiren.

Men søknaden ble innvilget. Og om lag åtte måneder etter at han kom til Garnisonen i Sør-Varanger kunne han legge fra seg geværet for godt.

Han har en klar melding til ungdom som tenker på å begynne i Forsvaret:

– Tenk deg godt om, og vær sikker på at du vet hvorfor du vil begynne i førstegangstjenesten. Min motivasjon for å begynne var å hjelpe andre, men du skal faktisk lære å bli en kriger som kan ta liv.

Fritak for tjeneste i forsvaret:
Forsvarsloven § 35 gir grunnlaget for fritak.
Feltpresten vil gi hjelp for å klargjøre eget standpunkt.
Søknad om fritak skjer på fastsatt skjema.
Soldater må fortsette tjenesten mens søknaden behandles.