Lukk
Claes og Elbjørg Lundström sammen med Timo og Kristi, medlemmer fra Sandnessjøen menighet og venner fra Mosjøen også. (Timo nr. tre fra høyre. Kristi nr. fem fra høyre).
Foto: Kjell Gunnar Stavdal

Min vei til frelse

I 33 år gikk jeg i mørket. Da hjalp Gud meg ut i lyset.

Jeg heter Timo, og kommer opprinnelig fra Estland. Jeg vokste opp i en ateistisk familie, og levde som vanlige verdens mennesker: røykte, drakk, spiste hva jeg ville og jobbet på alle dager.

I 2010 traff jeg som ved et mirakel fra Gud, Kristi, som ble min kone. Hun var blitt døpt i Adventistkirken i Estland i 2001, men da vi møttes, hadde hun mistet kontakten med Gud.

2012 mistet hun jobben i Estland, og vi ble invitert til å jobbe i Norge. Vi tok sjansen.

I 2013 fikk vi den første gutten vår og i 2015 en gutt til. Livet ble utfordrende: små barn, jobb, husrenovering og mange andre ting i tillegg. Alt strevet fikk Kristi til å søke Gud. Hun begynte å be og lese Bibelen igjen. Det hadde god påvirkning på både henne og barna. Barna var interessert i fortellingene som mamma leste fra Bibelen, og det ble mange samtaler mellom dem om fortellingene.

Jeg fikk også vite litt mer om Bibelen. Gradvis oppmuntret hun meg til å prøve selv om hans ord stemmer, om hans løfter holder. Litt etter litt ble jeg kjent med Gud, men hadde ingen sterke følelser rundt det. Men et frø var blitt plantet.

2018 ble datteren vår født. Etter fødselen fikk min kone fødselsdepresjon. I tillegg kom andre helseplager som førte til at hun noen dager før jul i 2019, kollapset og ble nesten tre uker på sykehuset.

Med henne, kollapset også min verden. Jeg hadde alltid jobbet hardt for å tilby dem hjem, mat, fine ting, osv. Plutselig mistet alt mening. Da dukket spørsmål opp som:

– Hvorfor er vi her?

– Hva er meningen med det vi gjør?

– Må vi bare jobbe hele livet og dø deretter?

Før alt dette, var jeg alltid opptatt med ulike prosjekter, og hadde lite tid til familien. Sykdommen hennes førte til mange epileptisk-lignende anfall, og nå måtte jeg sitte hjemme og være der for både henne og barna. Det var ikke lett.

Det jeg ikke forsto først, var at dette skulle bli til stor velsignelse for oss. Nå begynte også jeg å lete, og lese, og lytte. Hver dag brakte Gud meg nærmere til ham. Hele 2020 gikk med til kristne bøker, forskjellige prekener fra nettet, forelesninger, osv.

Sykdommen hadde brakte Kristi nærmere Gud, og det var umulig å se bort fra det. Og en dag forstod vi virkelig dette bibelverset: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt» (Romerne 8:28).

Da begynte vi å takke Gud for alt dette som hadde kommet i livet vårt. Selv om det høres forferdelig, (jeg må innrømme at vi ikke skjønner Guds veier), er det en ting jeg vet nå – at hans vei er den BESTE for oss.

I begynnelsen av 2021 begynte jeg å tenke på dåp. Selv om vi hadde hatt mange erfaringer med Gud, mange velsignelser, hadde jeg fremdeles noen betingelser til ham. Jeg hadde ting som han måtte ordne opp for meg, før jeg skulle komme til dåp. Akkurat på denne tiden presenterte Adventistkirken i Estland en serie på seks forelesninger fra Cami Oetman, «Bibelske profetier: enkelt og tydelig» (Unlocking Bible Prophecies). Jeg fikk svar fra Gud om at det ikke er tid for å tvile på ham, eller sette betingelser han må oppfylle. Da bestemte jeg meg for å bli døpt.

Min kone ble døpt 30.06.2001. 20 år, en måned og en dag senere ble jeg døpt, den 31.07.2021.

Hvilken fantastisk Gud vi tjener.