Mine personlige erfaringer fra menighetslivet

Giverinnstilling bidrar til menighetsglede.

Elin Hovden Valand har opplevde en endring i sitt liv da hun begynte å spørre hva hun kunne bidra med i menigheten.

Hva betyr menigheten for oss? Jeg har vært adventist hele livet, og har hatt både gode og dårlige opplevelser i menighetslivet.

Men for meg skjedde det en endring da jeg innså at jeg ikke bare kan komme til menigheten for å få. Jeg må bidra til felleskapet også. Da jeg begynte å engasjere meg på denne måten, fikk jeg større glede av å være sammen med menighetsfamilien.

Jeg har for vane å be før jeg kommer til kirken. Hvem skal møte meg, og hvem skal jeg møte i dag for å knytte en god relasjon til?

Ellers er det mange verv i menigheten man kan engasjere seg i. Jeg har hatt flere slike oppgaver, men det som har velsignet meg mest, er å være bønnekoordinator for vestnorsk distrikt, og omsorgsleder i menigheten. I den tjenesten har jeg fått opplevelser jeg aldri ville vært foruten. Gode bønnestunder og besøk til syke og døende gjør inntrykk.

Jeg har også blitt mer frimodig i å dele troen min med arbeidskollegaer og sekulære venner. Gjennom bønn, og ved å være inkluderende og vise omsorg, minner Gud meg på hvem jeg skal være noe for. Det er bare herlig.

Det er viktig når vi engasjerer oss i Guds verk, at vi ikke er ute etter egen ære, men alltid husker på at det er Gud som skal æres i det vi gjør. Det handler ikke om prestasjon, men om overgivelse.

Gud vil bruke alle mennesker i sitt verk. Derfor er vi sendt som lys og salt i verden. Vi skal først og fremst spre håp, ikke frykt.

Jeg er spent på hvilke opplevelser jeg skal få med Gud videre på min ferd.

Jesus sa at det skal skje mektige og underfulle gjerninger ved oss hvis vi er villig til å lytte til Den hellige ånd. Lytt og lev kristenlivet til det fulle!

Menighetene vil alltid bestå av mennesker med forskjellige meninger. Men hvis vi ser etter verdien i den enkelte, så blir felleskapet så mye enklere å håndtere.

Jeg ønsker dere alle gode opplevelser fremover, og at vi får se hva Gud virkelig mente med menigheten. Da må vi være ydmyke for at ting kanskje blir annerledes enn vi hadde sett for oss.

Må Gud velsigne akkurat ditt menighetsfellesskap og engasjement!