Når tvilen utfordrer troen

Vår tillit til Gud krysser avstanden mellom vår forstand og den guddommelige sfære.

Begrepene tvil, vantro og mistro står i kontrast til tro, tillit og stole på. Vår troverdige Gud er kjærlighet, men hvor har han vært i all ulykke, krig og terror? Det er et aktuelt spørsmål som stilles. Gud har i sin kjærlighet skapt menneskene som frie individer som ofte tar valg som rammer andre både på godt og vondt. Gud overstyrer ikke slike hendelser; han ber bare om at vi må tro på ham.

Den kristnes tro dreier seg om tillit til Gud. En kristen velger å stole på ham og frelsen i Jesus Kristus, inkludert hans løfter. Dette har stor betydning for hvordan man lever livet sitt. Utfordringen er hvilke valg vi gjør i forhold til eksisterende tvilstanker.

Overbevisende tro

Tvil og tro danner et spenningsfelt for alle kristne – mer for en nyomvendt enn for den som lenge har vært en troende. Den kristnes tro består av valg som leder den troende i en modningsprosess. Troen vil styrkes og bli fastere. Den voksende erfaring resulterer i overbevisende tillit. Men hva er overbevisende?

Mennesker med kunnskap og erfaringer er overbevisende. Oppriktige mennesker som forteller om troverdige erfaringer styrker og overbeviser andres trosopplevelse. Likevel er det andre uklare og diffuse elementer som utfordrer troen. Bibelen forklarer at troen strekker seg over kløften mellom det begripelige og det ubegripelige. Derfor er ikke alt forklart i detaljer. «Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser» (Hebreerne 11:1).

Tro er å ha tillit til Gud

Mennesket har en begrenset livslengde som automatisk begrenser mange av livets sider. Et nyfødt barn kan ikke annet enn stole på at foreldrene vil gi det den beste omsorg og utvikling for livet. En myndig person må ta sine egne valg i forhold til medmennesker og tro til Gud. Hvis Gud er grenseløs i alt, kan vi begrensede skapninger «lodde dybdene i Gud eller finne noen grense for Den Allmektiges storhet»? (Job 11:7-9). For oss vil det være umulig. Paulus er overveldet av Gud som er «dyp av rikdom og visdom og innsikt» (Romerne 11:33-36). Vi kan likevel vite nok til å stole på Gud og hans ord.

Tilliten til Gud er aldri statisk eller konstant. Den utfordres og gir rom for vekst. Ofte er det våre begrensninger og manglende evne til å forstå både fakta og prosesser som utfordrer. Vår voksende bibelkunnskap styrker troen, selv om prosessene ikke er innlysende. En voksende tro er tillitsvekkende og et sterkt vitnesbyrd.

Vi vet om syndens eksistens, men ikke hvordan den kunne oppstå. Vi vet at Jesus er Gud som ble menneske, men hvordan alt forholdt seg vet vi ikke. Vi vet også at Jesus døde på et kors, ble gravlagt og sto opp igjen, men oppstandelsen er fortsatt en gåte for oss. Alt dette er mirakuløst. Vi kan kun stole på at det skjedde ved den livgivende guddommelige allmakt.

Bibelens vitnesbyrd omtaler disse begivenhetene med begeistring. Hvis vi mener det er løgn, må vi også bortforklare den samstemmighet det er i de uavhengige vitneutsagnene. Troverdigheten i deres vitnesbyrd er mer overbevisende selv om det er overnaturlige elementer som til nå ikke kan forklares menneskelig sett.

Å velge Gud er en troshandling

Peter oppmuntrer til trofasthet idet han også henviser til Paulus: «Om dette taler han også i alle de brev hvor han kommer inn på disse spørsmål. Det er noen ting der som er vanskelige å forstå, og de ukyndige og usikre fordreier dette; … og det blir til deres egen undergang. Nå vet dere dette på forhånd. Vær derfor på vakt, … La dere ikke rive med og bli ført vill … uten noe holdepunkt. Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus» (2 Peter 3:16-18).

Utfordringen er at vår tillit til Gud krysser avstanden mellom vår forstands naturlige grenser og den guddommelige sfære som for oss er overnaturlig. Troen bekrefter at Guds autoritet og handlinger går utenfor vår begrensede forstand. Å velge Bibelens ord som troverdig er vekst i tillit til Gud og hans målsetning for den trofaste.

Utfordringer

De grunnleggende sannheter er lettforståelig selv for det minst kunnskapsrike menneske, men likevel dype og utfordrende nok for den intelligente som føler behov for å forstå i et videre perspektiv. Et eksempel er Johannes 3:15-21. Vers 15 sier at «hver den som tror på (Jesus), skal ha evig liv». Det er en enkel setning som alle forstår.

Neste vers er mer utfordrende når det fortelles om Guds store kjærlighet som ofret sin Sønn for at ingen syndere som tror på Jesus skal gå fortapt. Med andre ord, tro på at Jesu tap av sitt liv gir en synder evig liv – et stedfortredende offer. Vers 17 utfordrer oss videre med opplysningen om en dom, men Jesu liv på jorden var primært for å frelse mennesker, ikke dømme dem.

Utfordringene fortsetter i de neste versene… Den enkelttenkende er kanskje fornøyd med versene 15-16, mens dypttenkende mennesker gleder seg over utfordringene i de etterfølgende.

Brukernavn og passord

Gransking av Guds ord fører til større overbevisning og tillit til Gud og Jesus. Den oppriktige legger aldri til side studiet av Bibelen. Det er Guds ord til oss som vedlikeholder troens vekst. For den troende gjelder det å vandre i det lyset man har fått. Det er som å gå i mørket i lyset av en lykt – den fører deg til endepunktet selv om den ikke lyser helt fram når du begynner (Salmene 119:105). Vandringens risiko betyr framgang. En oppriktig innstilling til å kjenne sannheten og ydmykt følge den er en forutsetning for å oppdage den (Johannes 7:17). En tro som utfordres av tvil blir en voksende tro.

Så hvorfor skal vi utforske og styrke troen? Bibelen forteller oss om syndens rike (vår verden) og Guds rike som griper inn i den. Gud ser på alle mennesker som verdifulle innbyggere av sitt rike. Bibelen forteller hvordan vi blir innbyggere der. Det skjer ved tro og tillit. En sterkere tro gir et tryggere ankerfeste i Guds rike.

I dagens språk: Vi logger oss inn i Guds domene som «synder» (vårt brukernavn) med «tillit» (vårt passord) og opplever visshet om frelse – en urokkelig overbevisning om det evige liv (det vi søker). Det er å vokse «i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus» (2 Peter 3:18).