Lukk
Fra juni 1915 til september 1916 var Petra Tunheim på permisjon i USA fra sin misjonærtjeneste på Java. Mens hun var på besøk hos sine søsken i Newfolden i Minnesota, ble dette bildet tatt. F.v.: Tollef Tunheim 1863-1936; Samuel Tunheim 1858-1918; Petra Tunheim 1871-1923 og Martin Tunheim 1867-1937.
Foto: Fra Judy Rudells private arkiv/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Norsk adventistkvinne var misjonsleder på Java

En kirke i Jakarta har navn etter misjonæren fra Norge.

Petra Tunheim er neppe kjent blant adventister i Norge, men hun var en høyt respektert misjonær på Java i Sørøst-Asia. Hun var noe så sjeldent i adventistkretser som distriktsleder, og da hun døde, ble hun omtalt som en heltinne.

Petra Tunheim ga hele sitt voksne liv i tjeneste som misjonær for Syvendedags Adventistkirken i Sørøst-Asia. Under svært krevende klimatiske forhold, ga hun alt for å bringe evangeliet til lokalbefolkningen.

Petra Tunheim ble født 18. februar 1871 i Klepp på Jæren. Det er altså 150 år siden hennes fødsel i år. Encyclopedia of Seventh-day Adventists har en fyldig artikkel om henne. Hun vokste opp i en fattig familie og måtte tidlig bidra som sauegjeter. Den 24. april 1888 forlot hun Jæren og Norge. Hun reiste til Minnesota i USA der tre brødre og en søster allerede hadde slått seg ned og fått gårdsbruk i den store kolonien nordmenn i staten. Petra kom aldri tilbake til Norge.

Døpt ved Union College
Det er ukjent hvordan Petra kom i kontakt med adventistene. Men hun ble døpt av den norskættede pastoren Ole Andrew Johnson i mai 1891 på Union College i Lincoln, i Nebraska, noen måneder før colleget begynte ordinær drift, høsten 1891. Men Petra fortsatte som elev ved Union College noen år. Etter utdanningen arbeidet hun som lærer en tid.

Et ekteskap med Laurits Skadsheim, en norsk emigrant som var blitt adventist, varte dessverre ikke lenge, og paret ble skilt etter noen få år.

Misjonær på Java
I 1903 leste hun i et blad om behovet for misjonærer i Australia, og samme år seilte hun til Australia med en gruppe som returnerte dit etter å ha vært delegater ved Generalkonferansen. Samme år begynte hun å selge bladet Tidenes Tegn (Signs of the Times). Hun hadde en utrolig suksess. I løpet av et år solgte hun 12.000 eksemplarer av bladet.

Petra Tunheim vitnet om Jesus med en overbevisende begeistring for både barn og voksne. Her er hun bak til høyre med en bilderull om Jesu fødsel. Foto: Fra South Pacific Division Heritage Centre.

I november 1906 ble Tunheim stasjonert i Surabaya på Java. Der begynte hun å lære seg de fire viktige språkene på øya. En alvorlig malariaepidemi fikk alvorlige følger for adventistmisjonærene. De mente det var galt å ta noen form for medisin, og tok derfor ikke forebyggende medikamenter. Tre personer knyttet til misjonsstasjonen døde. Petra Tunheim var selv døden nær, men klarte seg, selv om sykdommen stadig lurte i kroppen.

Hun kom til å streve med følgene av den kraftige malariaepidemien hun ble smittet av, og kom seg aldri helt.

I de første årene på Java arbeidet Tunheim sammen med Anna Amalie Nordstrom, som hadde emigrert fra Sverige til Australia som 16-åring. Nordstrom var fire år yngre enn Tunheim. Rapportene de to skrev om arbeidet på Java, ble publisert i det Australske menighetsbladet Union Conference Record og andre adventistblader. «Helsearbeidet er bare i sin spede begynnelse her», skrev Nordstrom i 1908.

Leder for Vest-Java Misjonen
I 1913 ble arbeidet på Java organisert i Øst-Java Misjonen og Vest-Java Misjonen. I Generalkonferansens årbok for 1914 står følgende for West Java Mission: «Director and Treas.: Miss P. Tunheim.» Dette var en stilling hun hadde til sin død i 1923. I Øst-Java var George A. Wood leder, mannen som Petras venninne Anna Amalie Nordstrom hadde giftet seg med, mens Anna var sekretær og kasserer.

En ond by
Avisen Lincoln Journal Star trykket 9. oktober 1913 et brev fra Petra Tunheim der hun forteller om arbeidet på Java. Artikkelen fikk følgende tittel: «Lincoln Missionary Tells of Her Work in Wicked Land of Java». Tunheim forteller om den uvanen folk har med å tygge betelnøtter og tobakk. Hun arbeidet i Batavia, dagens Jakarta, og skrev: «Batavia sies å være den mest onde byen på Java. Umoralen er forferdelig … Forfallet og den forferdelige ondskapen er for grusom til å settes på papir.» Et av problemene var at mange par ikke var gifte, og Tunheim ga bibelundervisning og hjalp folk til å gifte seg.

I begynnelsen av 1915 var Generalkonferansens president, pastor A. G. Daniells på reise i Asia, og møtte Petra Tunheim. Først var de på forretningsmøte for Den malaysiske misjonsmarken. Møtet fant sted i Singapore mens kulene føk rundt husene. Åtte hundre soldater hadde nemlig gjort opprør noen dager tidligere. Daniells skrev i sin rapport: «Om ikke Herren løfter søster Tunheim til god helse veldig snart, må hun forlate feltet på en lengre permisjon.»

Hun trengte åpenbart hvile og et lettere klima. Derfor reiste hun til California. Men først var hun delegat ved Den asiatiske divisjonens møter fra 1.-15. mai i Shanghai. Hun var leder for arbeidet i Vest-Java misjonen og måtte være til stede. Interessant nok var 52 av 126 delegater kvinner. En kvinneandel på 41 %.

Borger av Guds rike
Tunheim ankom San Francisco 14. juni 1915 med SS Persia, som hadde seilt fra Yokohama. Hun tilbrakte mesteparten av det neste året ved Loma Linda Sanatorium. Men først ble hun markedsført som en av de interessante talerne ved leirmøter i California. En rekke sekulære aviser forteller om hennes bidrag ved møtene. Hun blir titulert som «superintendent» for adventistenes arbeid i Vest-Java.

Sommeren 1916 dro hun for å være sammen med sin familie i Minnesota. Dem hadde hun hatt regelmessig kontakt med, og hun skrev til dem på norsk. Generalkonferansens sekretær, W. A. Spicer, hadde bedt henne om å skaffe seg et pass, slik at hun hadde nødvendige reisedokumenter. Men det var ikke så enkelt. Hun var ikke blitt amerikansk statsborger, selv om hun så vidt hadde begynt en prosess for å bli det før hun dro ut som misjonær.

Da hun oppsøkte den norske konsulen i Los Angeles, fikk hun beskjed om at hun ikke var norsk statsborger fordi hun hadde vært fraværende i 28 år uten å melde seg. «Så du forstår, Elder Spicer, at jeg ikke er borger av noen av disse landene, men av det himmelske», skrev hun mens hun var på toget fra California i retning Minnesota. Men da hun var hos søsteren i Minneapolis, oppsøkte hun Norges konsulat i St. Paul. Konsul Engebreth Hagbart Hobe utstedte norsk pass til Petra Tunheim den 13. juni 1915. Prisen var USD 2,70, noe hun synes var en ublu pris.

Tid med familien i Minnesota
Petra gledet seg over tiden hun fikk sammen med sine brødre og deres familie i området rundt Newfolden nord i Minnesota. Hun kjente sterkt på familiebåndene og kjærligheten til dem alle. Men hun kjente også det sterke kallet om å tjene Gud. Hun måtte returnere til sin post, og den 21. august 1916 tar hun reiseskrivemaskinen fram og skriver et brev til sin bror Tollef mens toget hun er på, ruller over Dakotas prærie mot vest og skipet som skal ta henne tilbake til Java. «Jeg har leret at elske Eder alle mer end nogensinde for, og derfor var det saa meget haardere at forlate Eder denne gang. Om det var ikke for at Guds Kjerlighed drager mig til de stakkels hedninger som sidder i det store morke, saa skulde jeg aldrig have reist ifra eder og gaaet tilbage.»

Hun så dem aldri igjen.

Gi ditt hjerte til Gud
Den første sabbaten i september 1916 talte hun i kirken i College Place, Washington, der hun overnattet på Walla Walla Sanitarium. Sabbats kvelden hadde hun et nytt møte i kirken. Der fortalte hun om arbeidet på Java og illustrerte foredraget med bilder vist med et stereopticon, en projektor med to linser slik at man kunne veksle mellom bildene på en elegant måte.

I midten av oktober har hun kommet til Shanghai etter nesten fire uker om bord på SS Kamakura Maru. Man reiste i stil den gangen. Ikke spent fast i et trangt flysete. Passasjerene gikk til veldekkede bord i skipets spisesal morgen, middag og kveld. I brevet til Tollef datert 15. oktober 1916 legger hun ved skipets middagsmeny for 2. oktober. Den inneholder ikke mindre enn 16 forskjellig retter å velge mellom til middag i tillegg til forretter og dessert. Petra var mest opptatt av åndelig føde. Til broren skriver hun: «Giv dit hjerte til Gud kjere Tollef. Bed og les Bibelen hver dag, saa skal Han hjelpe dig at blive ferdig for den snare Enden.»

Ingen av Petra Tunheims familiemedlemmer ble adventister. Men den religiøse interessen var sterk i familien. En eldre bror av Petra, Samuel Tunheim, var en kjent og kjær pastor og evangelist i Minnesota. Han utga et kristent blad på norsk med navnet Bud og Hilsen.

Uventet død
I noen år arbeidet Petra Tunheim ved Adventistkirkens hospital i Shanghai, før hun igjen dro for å gjøre tjeneste på Java. På vei dit, døde hun ganske uventet 13. september 1923 om bord i SS Khiva idet skipet ankom Singapore. Hun ble 52 år gammel.

Fra en skole på Java: Petra Tunheim står midt i bildet. George Wood (foran til høyre), Anna Wood (født Nordstrom, delvis skjult), Miss Sim Gee Nio (bakerst). Legg merke til plansjen på veggen med symboler fra Daniels bok. Foto: Fra Adventist Heritage Centre, Australia.

I minneordet om henne, skrevet av Mrs. G. A. Wood, som er identisk med Anna Amalie Nordstrom, sto det: «Denne heltinnen, som levde et kristenliv som tåler sammenligning med de mest berømte i misjonens historie, gjennomførte ni lange sjøreiser og lærte seg sju språk. Hennes innflytelse var alltid til det gode. Hun vitnet om sannheten hun trodde på. Hennes bønner var alltid oppriktige og hennes vitnesbyrd ga alltid gjenlyd av inspirasjon til sjelevinnende innsats.»

I 1912 bidro Petra Tunheim vesentlig for å samle inn penger til et kirkebygg for en nyopprettet menighet. I dag bærer en av adventistkirkene i Jakarta hennes navn. Petra Tunheim Memorial Church ligger på et område med blant annet en menighetsskole.

Adventist Record, Adventistkirkens magasin for Australia, publiserte 17. desember 2020 en artikkel på nett om «Kvinnelige distriktsledere: den glemte historien». I artikkelen blir Petra Tunheim omtalt som en av tre kjente kvinner som har gjort tjeneste som distriktsledere i Adventistkirken.

Kilder:
Kirkebøker, avisartikler, Encyclopedia of Seventh-day Adventists og dokumenter fra det private arkivet til Judy Rudell, barnebarn Tollef Tunheim, Petras bror.