Politikk og samfunnsengasjement

Adventist i politikken: sammenhengen mellom tro og samfunnsansvar i et høytskårende demokrati.

I henhold til The Economist sin demokratiindeks for 2022, skårer Norge høyest i verden med 9,81 poeng. På de neste plassene følger New Zealand, Island, Sverige, Finland og Danmark. Nederst er Afghanistan med 0,32 poeng. Av de 167 landene i indeksen regnes bare 24 som helt demokratiske, mens 59 er autoritære. I vår del av verden har hver innbygger følgelig en utrolig mulighet til å kunne påvirke samfunnet. Det opptar også oss adventister.

På skolen

På ungdomsskolen fikk jeg øynene opp for mulighetene til å kunne påvirke samfunnet. Flere av mine klassekamerater var medlem av Unge Høyre, og jeg fant også der en tilhørighet og en begeistring for å kunne være med og forandre. Dette var også nyttig på videregående når vi skulle skrive stiler om verdens store utfordringer. En av mine beste venner var medlem av Sosialistisk Ungdom, og vi gikk sammen på debattmøter. I 1979 gikk jeg i fakkeltog fra Universitetsplassen i Oslo til den Sovjetiske ambassade for å protestere mot invasjonen i Praha i 1969. Som en enkeltstående handling var nytten begrenset, men folkets engasjement er grunnleggende for vårt styresett. For meg var det viktig å ta avstand fra Sovjets aggresjon. Det er ikke blitt mindre viktig.

Erfaringer

I 1991 ble jeg bedt om å ta over lederansvaret for Adventistkirkens alders- og sykehjemskomite med oppgave å påvirke nasjonale myndigheter for at adventister med behov for pleie og omsorg, kunne komme til Mosserødhjemmet, Sakshus eller Riarhaugen. Etter hvert ble det bare aktuelt å jobbe for førstnevnte. Samarbeidet med jødenes eldresenter var essensielt for at Mosserødhjemmet kom inn på statsbudsjettet i 1996.

I løpet av den prosessen, ble jeg medlem av KrF. Der møtte jeg et stort engasjement for de kristne organisasjonenes ulike behov, enten det var rammer for friskoler, bistandspolitikk, rusomsorg, eldreomsorg, familiepolitikk eller forvaltning av ressurser. Jeg undersøkte eldreomsorgen i Sverige og Danmark, og ble invitert til statsministerens kontor for å redegjøre for mine funn. Min erfaring med stortingspolitikere er at de er takknemlige for å få innspill. Skal de treffe fornuftige beslutninger, behøver de kunnskap. Den kan personer som sitter nær problemstillingene, gi dem.

I Ringerike kommune har jeg vært leder for KrFs lokallag i 2012 – 2019 og igjen fra 2022. Jeg sto øverst på KrFs liste til kommunevalget i høst, og ble nå valgt inn i kommunestyret. Jeg har fått muligheten til å være delegat til landskonferanser og har sittet i fylkesstyret. På den måten har jeg hatt muligheten til å snakke med stortingsrepresentanter eller politiske rådgivere om aktuelle temaer.

Når jeg står på stand for KrF, representerer jeg ikke bare partiet. Det er egentlig underordnet. Jeg er med i KrF som en del av mitt kristne samfunnsengasjement. Jeg har fått muligheten til å påvirke både lokalt og nasjonalt. Det mener jeg flere bør ta del i. Vi er kalt til aktivitet for Guds rike. Vi skal være Jesu kropp i samfunnet. Det forplikter til engasjement. For noen også i politikken.

—

Terje Wollan Dahl er økonomisjef for Adventistkirken i Sverige og leder for Ringerike Kristelig Folkeparti (KrF). Han har tidligere bl.a. vært leder for Mosserødhjemmet og Norsk Bokforlag, og økonomisjef for Adventistkirken i Norge. Han har en doktorgrad i økonomi og ledelse.