Profetien om Guds offerlam

Symbolene hadde blitt erstattet av ham som symbolene pekte på.

I en tidligere artikkel så vi at helligdommen er Guds GPS (Gospel Plan of Salvation/Guds frelsesplan). Vi så at det var mye symbolikk som forteller oss om viktige prinsipper i frelsesplanen. Offerdyret, som representerte Jesus, var sentralt. La oss se på en spennende profeti om hvordan Jesu misjon på denne jorden ble forutsagt.

I Det gamle testamente finnes det mer enn 300 profetier som ble oppfylt i Jesus. Dr. Peter Stoner, tidligere leder for avdelingene for matematikk, astronomi og ingeniørfag ved Pasadena College, California, jobbet med 600 studenter i flere år, og brukte sannsynlighetsprinsippet knyttet til profetiene om at Messias skulle komme. Sjansene for at kun åtte av disse profetiene ville bli oppfylt i et og samme menneske, i løpet av sin livstid, er:

1 av 1.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.

Dette er en meget liten sjanse sett ut fra sannsynlighetsprinsippet. Fra dette perspektivet er oppfyllelsen av 300 profetier i én og samme person helt utrolig.

I Daniel kapitel 9 finner vi én av de lengste bønnene i Bibelen. Daniel studerer Jeremias profetier (Jeremia 25:10-14) og kommer frem til at fangenskapet til Juda folk i Babylon ville vare i 70 år. Nå var disse årene snart over, og han innser at de har stor skyld, og at Gud må gripe inn. Daniel ber for sitt folk. Han ber om tilgivelse for deres synder. Her får Daniel et budskap fra Gud – én av de viktigste profetiene i Bibelen, en profeti som forteller om en sentral begivenhet i frelsesplanen. Bli med og se på denne fantastiske profetien!

70 uker fastsatt for Guds folk
La oss begynne i Daniel 9:23, der engelen Gabriel har kommet til Daniel. «Da du begynte med dine bønner om nåde, gikk det ut et ord, og jeg har kommet for å forklare det for deg, for du er høyt elsket. Legg merke til ordet og forstå synet.»

Det første spørsmålet vi må stille her er: Hvilket syn snakker han om? Engelen Gabriel, som snakker her, er den samme engelen som gav Daniel et syn i kapittel 8, som han ikke fikk forklaring på (Se Daniel 8:13-14).

Synet i Daniel 8 strekker seg helt frem til endetiden. Daniel forstod ikke dette, og ble helt maktesløs og syk (Se Daniel 8:17, 26-28). Slik ender Daniel 8. Nå har engelen Gabriel kommet for å forklare mer av dette synet. Daniel 9:24 forteller oss at det handler om tid. Dette er relatert til den delen av Daniel 8 som Daniel ikke forstod (de 2300 dager): «Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige by, til å innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet, og til å salve Det Aller Helligste» (Daniel 9:24).

Det er viktig å merke seg her at ordet fastsatt på hebraisk er châthak som betyr avskåret, ifølge bibelordboken Strongs. Det dreier seg altså om en tidsperiode som er avskåret fra en annen – nemlig den tidsperioden i Daniel 8 som Daniel ikke forstod. Han fikk beskjed om å legge «merke til ordet og forstå synet» (Daniel 9:23). De 70 ukene er en viktig del av tidslinjen på 2300 dager, beskrevet i Daniel 8. I 70 profetiske uker ville Israels folk få en ny sjanse til å omvende seg, frem til Messias skulle komme og stadfeste en pakt.

Starten på de 490 årene
Profetiene i Daniels bok er symbolsk forklart – derfor er det logisk at også tidsrammen er symbolsk. Det finnes flere årsaker til at man bruker dag/år-prinsippet her. (Se f.eks. Esekiel 4:6, 4 Mosebok 14:34, Lukas 13:31-33)[i]. De 70 ukene eller 490 dagene i Daniel 9 er avskåret fra en lengre tidsprofeti på 2300 dager. Det vil si at de begynner samtidig. Daniel 8:17 forteller oss at denne profetien handler om endetiden, så det er tydelig at det ikke må forstås som bokstavelige dager, som er en del av profetien. Vi snakker derfor om et tidsrom på 490 år som ble avskåret fra profetien om de 2300 årene.

Hva dreier profetien seg om?

1. Guds folk fikk 490 år på seg til å gjøre slutt på overtredelser og synd (Sann omvendelse)
2. Salvelse av den Aller Helligste. Den norske oversettelsen som er brukt i Daniel 9:24 sier det i stedet for den, som det egentlig skal være. At den som blir salvet er en person, vil du snart se tydelig.

Når er starten på denne perioden?
«Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju uker og sekstito uker. Gaten og vollgraven skal bli bygd igjen, men i tider med trengsel» (Daniel 9:25).

Befalingen om gjenoppbyggingen av Jerusalem finner vi i Esra 7:7, 11-26. I det syvende året av Artaxerxes ble det gitt et dekret om at Guds folk kunne vende tilbake til Israel, gjenoppbygge Jerusalem og innsette sin egen regjering. Artaxerxes regjerte fra 464 f.Kr. Noen sier 465 f.Kr., men det første året var et såkalt tiltredelsesår. Hans syvende regjeringsår var høsten 457 f.Kr. Da Esra ankom Jerusalem, trådte dekretet i kraft. I år 457 f.Kr gikk altså befalingen ut om at Jerusalem skulle gjenoppbygges.

Daniel og deler av Guds folk var i fangenskap i Babylon, og hadde vært der i snart 70 år. Hvorfor skjedde dette? Hadde Gud forlatt sitt folk? Daniel lærte noe gjennom denne tiden, som vi også må lære oss. Det er ikke alltid at Gud umiddelbart gir oss all den visdom og kunnskap vi trenger. Gud åpenbarer sin vilje for oss gradvis. Ofte trenger vi dette for å være i stand å forstå hvordan Gud arbeider, eller fordi Gud ønsker å gjøre et nødvendig arbeid i oss. Gud ønsker at vi blir bedre kjent med ham, og at vi vokser i tro og i nåde.

Ut fra Daniels bønnesvar og flere andre eksempler i Bibelen, kan vi være sikker på én ting: Gud hører bønn, og han svarer oss til rett tid, når han ser at tiden er inne.

Messias skal stå frem
Det skulle gå tilsammen 69 uker fra ordet gikk ut om at Jerusalem skulle gjenopprettes, til den salvede (Messias) skulle stå frem, (Daniel 9:25).
69 uker = 483 symbolske dager, dvs. 483 bokstavelige år.
457 f.Kr. + 483 år = 27 e.Kr.
Messias – den salvede, skulle ifølge profetien stå frem i 27 e.Kr. La oss se om dette kan stemme.

I Lukas 3:1 får vi vite at keiser Tiberius var inne i sitt femtende år som keiser. Historikerne sier at forgjengeren, Augustus, døde i år 14 e.Kr.[ii].

Den kjente Romerriks-historikeren Edward Gibbons skriver: «Augustus...rested his last hopes on Tiberius, obtained for his adopted son the censorial and tribunitian powers, and dictated a law, by which the future prince was invested with an authority equal to his own, over the provinces and the armies», (Edward Gibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, vol 1. s.30).

Tiberius begynte altså å regjere sammen med Augustus før hans død, noe som historikeren Suetonius også forteller oss[iii]. Forskeren William Shea, som har studert mye om Det gamle testamente, forteller i boken Daniel, at Tiberius begynte å regjere to år før Augustus døde.

Dette betyr at han allerede begynte å regjere i år 12 e.Kr. Regnestykket for i hvilket år vi befinner oss i, i Lukas 3, er da: 12 + 15 = 27 e.Kr.

Hva skjedde så i år 27 e.Kr.? I følge profetien skulle den salvede stå frem. «Da alt folket ble døpt, skjedde det at også Jesus ble døpt. Og mens han ba, ble himmelen åpnet. Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse som en due, og det lød en røst fra himmelen som sa: ‘Du er min sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.’» (Lukas 3:21-22).

I Apostlenes gjerninger 10:37-38 ser vi at da Jesus ble døpt, ble han også salvet av Den Hellige Ånd. Etter at Jesus ble døpt, sa han: «Herrens ånd er over meg, for han har salvet meg.»

Messias, som betyr den salvede, stod frem da han ble døpt og salvet år 27 e.Kr. Jesus var da 30 år gammel. Da menn i Israel (fra Levi stamme) fylte 30 år, var de gamle nok til å være prester (4 Mosebok 4:3). Jesus begynte sin tjeneste i denne alderen (Lukas 3:23), og deretter steg han opp til himmelen der han tjente som yppersteprest (Hebreerne 8:1). For en oppfyllelse av profetiene.

Midten av den siste uken
Daniel 9:26a: «Etter de sekstito ukene skal Messias bli utryddet. Ingenting skal han ha…». Daniel 9:27a: «Han skal stadfeste en pakt med de mange i én uke. Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer…».

Jesus ble sendt for å gjenopprette pakten som jødene brøt.

Gud stadfestet en pakt med sitt folk i én uke – fra da Jesus stod fram og ble salvet. Messias skulle bli utryddet ifølge denne profetien. Midt i uken skulle det bli slutt på slaktoffer og grødeoffer. Fra Messias ble døpt i år 27 e.Kr. (på høsten) kan vi regne ut at etter 3,5 år skulle det bli slutt på slaktoffer og grødeoffer (år 31 e.kr på våren). Slutten av versene over snakker om ødeleggelsen av Jerusalem/helligdommen, som skjedde i år 70 e.Kr.

I midten av uken skulle noe vesentlig skje, etter 3,5 års tjeneste av den Salvede. Jesus tjenestegjorde i nøyaktig 3,5 år før han ble ødelagt (Se Lukas 13:32-33). «Og Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst. Og jorden skalv, og fjellene revnet» (Matteus 27:50-51).

Forhenget i templet mellom det hellige og det helligste revnet i to deler, som et symbol på at offertjenesten nå var over, nøyaktig som profetien fortalte.

Type møtte antitype. Symbolene hadde blitt erstattet av ham som symbolene pekte på.

Jesus – Guds lam, som offersystemet pekte på, oppfylte alt dette ved sin død. Tiden for Jesu offer, gjennom hans død, ble forutsagt.

Helligdomstjenesten peker på ham som er vårt eneste håp.

Slutten på de 70 ukene
Etter Jesu død hadde jødene, som Guds utvalgte folk, fremdeles 3,5 år på seg til å omvende seg. «Disse tolv sendte Jesus ut, og han befalte dem og sa: ‘Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer! Men gå heller til de fortapte sauene av Israels hus!’» (Matteus 10:5-6).

Jesus sa: «Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!» (Markus 1:15, 1987/1985-oversettelsen, Bibelselskapet).

Etter at Jesus døde, ble denne pakten stadfestet av dem som forkynte hva Jesus hadde gjort. Den jødiske nasjon hadde hatt 490 år til å omvende seg fra sine synder, og ved tro bli forsonet med Gud. Gjorde de det?

De første kristne opplevde en stor forfølgelse fra jødene. Jødene drepte Jesu etterfølgere. «Derfor sier Jeg til dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter» (Matteus 21:43).

Stefanus ble steinet i år 34 e.kr. (Se Apostlenes gjerninger 7:54-8:4), som er nøyaktig når de profetiske 70 ukene skulle ende[iv]. Paulus forteller oss: «Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet klærne deres. Men Herren sa: ‘Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedningfolkene.’» (Apostlenes gjerninger 22:20-21, Bibelselskapet 2011). Dette var slutten på de 70 ukene. Israel som nasjon hadde ikke benyttet sjansen til å være det folket Gud ønsket at de skulle være. De avviste Jesus og hans etterfølgere. Nå er alle som har tatt imot Jesus, Guds folk – det åndelige Israel (Se Galaterne 3:28, og Romerne 2:29).

Hva var resultatet av at jødene ikke omvendte seg og tok imot Kristus? Daniel 9:26-27 beskriver hvordan Jerusalem ville bli ødelagt. Jødene gjorde opprør mot Jesus, som kom for å stadfeste Guds pakt. De begynte senere å ta imot forskjellige falske Messiaser. Romerne ble tilslutt så lei av dem at de ødela Jerusalem og templet. De korsfestet dem som ble igjen i byen. Det er interessant å merke seg at Jesus selv advarte dem om alt dette. De som fulgte Jesu råd i Matteus 24, ble reddet.

Akkurat som Gud kalte jødene til å omvende seg, kaller han nå oss til omvendelse samt å dele de gode nyhetene om Jesus, vår frelser.

Jesu andre komme
Det brøt ut en brann i et hus med en liten jente inni. Moren løp inn i huset, tok datteren og løp ut. Hun ble brent på hendene og fikk arr. Da den lille jenta vokste opp, og spurte hvorfor hun hadde arr på hendene, fortalte moren henne hvordan hun risikerte livet sitt for å redde henne. Hver gang datteren så morens arr, ble hun minnet på hva moren hadde gjort for henne.

Det finnes en annen person med arr i hendene. Spiker gjennomboret hendene hans, til han døde på korset for våre synder. Universets konge og skaper var villig til å komme til denne jorden og dø for våre synder, slik at vi kunne bli frelst. Gud gav oss profetier slik at, når de ble oppfylt, kunne det styrke vår tro og gi tillit til ham.

Vi har sett at Gud har kontroll over historiske hendelser. Men mer enn dette ønsker Gud også å ha kontroll over livet ditt. Vil du tillate ham til det?

Jødene var Guds folk. De hadde fått så mange grunner til å ta imot Jesus som Messias da han først kom til jorden. De fikk helligdomstjenesten (med mye symbolikk), de fikk detaljerte profetier og mye mer. De hadde tilgang til Daniel 9 som forutså Jesu dåp, Jesu misjon og død. Men likevel forkastet de den eneste som kan frelse oss. De hadde kunnskap, men de mottok ikke Jesus som Guds offerlam og som deres personlige frelser.

Vi venter på at Jesus skal komme igjen. La oss ikke gjøre den samme feilen som jødene gjorde. La oss være klar til å møte vår frelser. Vil du det?

I så fall må ditt kristne liv være mer enn kunnskap og mer enn en intellektuell forståelse. Vi trenger et personlig og levende forhold til Jesus. Jesus kaller på deg i dag.

________________

Med mindre noe annet er oppgitt er bibeltekstene hentet fra Bibelen Guds Ord (Hermon forlag).

[i] Ønsker du mer info om dag/år-prinsippet, se denne videoen av Empower Missions.

[ii] https://www.britannica.com/biography/Augustus-Roman-emperor

[iii] http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#note20

[iv] https://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Stephen