Raushet

Guds godhet er den sterkeste impuls til positiv personlighetsforandring.

Jeg har blitt behandlet mye bedre enn jeg fortjener. Jeg har blitt tilgitt. Ikke bare for bagateller, men alvorlige ting. Jeg er takknemlig for at andre har behandlet meg så sjenerøst, selv om jeg, strengt tatt, hadde fortjent noe annet.

Kirken og raushet

Jeg er ikke alene. Alle andre medlemmer i Adventistkirken har en lignende erfaring. Vi har blitt behandlet med stor raushet, selv om vi har gjort ting som både har vært uetiske og kanskje ulovlige. Vi har blitt tilgitt. Av både Gud og mennesker.

Raushet får fram det beste i folk

Det skaper mye positiv energi i et menneske å bli behandlet bedre enn det fortjener. Når folk blir møtt med raushet, vil de ofte bli preget av disse tre kjennetegnene: De blir takknemlige, får lyst til å leve i harmoni med de verdiene de setter høyt, og ønsker å behandle andre med den rausheten de selv har opplevd.

I Adventistkirken er vi takknemlige for å ha blitt behandlet bedre enn vi fortjener, vi har lyst til å leve i harmoni med de høyeste moralske idealer, og vi ønsker å møte alle andre mennesker med raushet.

Ved Guds nåde er jeg det jeg er.
– Paulus

Fra terrorist til evangelist

Paulus er en av våre store helter. Han møtte guddommelig raushet på en spektakulær måte. I utgangspunktet var han en religiøs fanatiker. Han oppførte seg som de verste ISIS-krigere. Trengte seg inn i hjemmene til kristne, fikk dem kastet i fengsel og henrettet.

Men Gud møtte Paulus med nåde. Med raushet. I et dramatisk øyeblikk like utenfor Damaskus, fikk Paulus se lyset. Lyset fra Gud. Paulus var på et tokt for å fengsle kristne, men synet av lyset fra det høye, satte en stopper for galskapen og fikk ham inn på en helt ny kurs i livet.

Paulus ble møtt av en enestående raushet, og det møtet forandret livet hans for alltid. Hele tiden etterpå levde han i dyp takknemlighet over Guds nåde, med et sterkt ønske om å gjøre det rette og en tydelig vilje til å behandle andre med den samme raushet som han selv hadde møtt.

Nåde er aldri bortkastet

Han følte seg uverdig til å bli regnet med blant Guds utsendinger, men Guds nåde hadde forandret alt. Derfor sa Paulus dette om seg selv: «Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet» (1 Korinter 15:10).

Nei, nåden er aldri bortkastet. Og i Paulus’ liv skapte nåden ekstraordinære resultater da han gikk fra forfølger til forkynner. Derfor lytter vi oppmerksomt når mannen som hadde møtt den himmelske raushet, oppmuntrer oss til å leve liv kjennetegnet av nettopp nåde.

«Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Efeserne 4:1-2).

Mildhet, ydmykhet, storsinn og overbærenhet. Det er fire synonymer for den guddommelige raushet. Det er fire kvaliteter vi ønsker skal kjennetegne vårt åndelige fellesskap. Vi ønsker nemlig at den måten vi behandler hverandre på, skal bære preg av guddommelig raushet.

Raushet i møte med feilskjærene

Vi får det ikke alltid til. Det må vi innrømme. For det er så lett å tenke straff, hardhet og selvhevdelse når noen har gjort noe riv ruskende galt som går ut over oss. Men selv om vi ikke alltid får det til, så ønsker vi å leve etter det guddommelige mønster der nåde er den himmelske måten å møte menneskers feilskjær.

Det betyr ikke at vi er likegyldige overfor urett. Slett ikke. Men vi tror på kraften i nåden, og at raushet oftest gir bedre langsiktige resultater enn uforsonlighet og hardhet.

Det er gode grunner til å tenke nøye over de to retoriske spørsmålene Paulus stiller om Guds nåde: «Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» (Romerne 2:4).

Positiv personlighetsforandring

Det er ikke alltid lett å skjønne at Guds godhet er en sterkere impuls til positiv personlighetsforandring enn skjenn, reprimander, fordømmelse eller straff. Men Guds godhet er sterkere, og det er Bibelens poeng. Nåde og raushet har hele veien vært Guds strategi i møte med mennesker som har rotet seg bort fra den guddommelige standard.

Da er det om å gjøre at vi også møter folk som feiler, med de kvaliteter Guds ånd skaper i mennesker som har erfart nåde: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Galaterne 5:22-23).