Sammen forvalter vi verden

Gud eier verden, men har overlatt den i vår varetekt til han kommer tilbake. Mye taler for at dette forvalteransvaret griper inn i alle livets anliggender.

Bibelen starter med å beskrive hvordan livet her på jorden ble til. Det var en villet handling fra Gud og ikke en rekke med tilfeldigheter. Gud skaper mennesket med forstand og muligheter som langt overgår alle de andre skapningene. Han gir imidlertid også et påbud til menneskene: de skal forvalte ressursene.

Jesus om forvaltning
Men hvem skulle de forvalte på vegne av? Var det bare for å tilfredsstille egne behov? En definisjon på kristen forvaltning lyder: «Forvaltning er livsstilen til en som aksepterer Jesus som Herre og som opptrer som Hans agenter på jorden.» Ut fra dette perspektivet er det helt rett av kristne ledere og organisasjoner å gi innspill til klimaforhandlinger og debatter om ressursutnyttelse, økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse.

En av Jesu kjente lignelser handler om en velstående mann som overlot alle sine verdier til forvaltere: «Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han» (Matteus 25:14-15).

En talent var datidens høyeste pengeverdi. Hadde Jesus fortalt dette i dag ville han nok beskrevet en rik person som eide hoteller, næringsbygg og diverse industri, og som lot noen av sine nærmeste medarbeidere ta hånd om dette som om de eide det selv.

Til noens store overraskelse kommer den velstående mannen tilbake: «Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem» (Matteus 25:19). Det beklagelige er at han som bare hadde fått én talent, hadde gravd den ned i jorden og dermed ikke tatt vare på muligheten og sørget for den avkastning som eieren hadde forventet. Andre som hadde mottatt mer til forvaltning, hadde sørget for rikelig avkastning.

Denne lignelsen er en del av Jesu budskap om å være beredt før han kommer tilbake til jorden, til frelse for noen og til dom for andre. Men vi kan like fullt lære om hverdagens oppgaver og ansvar. Å være beredt innebærer både å vende seg til Gud hver dag og å gjøre noe med de utfordringer verden har.

Ta vare på jorden
I Åpenbaringen kan vi lese om en stor domsscene der dette kommer til uttrykk: «De tjuefire eldste som sitter på sine troner for Guds øyne, kastet seg ned med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: ’Vi takker deg, Herre Gud, du Allmektige, du som er og som var, fordi du har grepet makten, din store makt, og er blitt konge. Hedningfolkene ble harme, men nå er din vredesdag kommet. Nå er tiden da de døde skal dømmes, nå skal du lønne dine tjenere profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og ødelegge dem som ødelegger jorden’» (Åpenbaringen 11:16-18).

Jorden kan bli ødelagt på mange vis, men det er en plikt for de kristne å ta vare på kloden. Denne plikten må forstås som takknemlighet for livet. De kristne takker for at de har fått oppleve å være en pustende del av universet, og med glede vil de ta vare på skaperverket.

Ta vare på deg selv og andre
Paulus sier, «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem» (Efeserne 2:10). Fordi vi er skapt til å gjøre godt må vi ta avstand fra det som ødelegger. Hva er det egentlig dette dreier seg om? Det gjelder vår grunnleggende holdning til de problemstillinger vi møter hver dag. Noen eksempler:

1. Alle mennesker er like mye verdt og har samme krav på å få dekket sine grunnleggende behov som mat, rent vann, beskyttelse mot hete og kulde osv.

2. Overgrep av både fysisk og psykisk art må vi kjempe imot. Adventistsamfunnet har stått i bresjen for kamp mot kvinnevold gjennom kampanjen EndItNow. I en del land er det bygget egne «sikkerhetshus» der kvinnene kan få beskyttelse mot voldelige menn og få hjelp til en annen hverdag.

3. For en tid tilbake ble fokuset satt på mobbing, både i skole og i arbeid. Det er i dag en tydelig bevissthet rundt temaet, men trangen til å hevde seg vil alltid medføre muligheten for at andre blir satt utenfor, truet og/eller trakassert. På Moses’ tid etablerte de sikkerhetsbyer for drapsmenn i påvente av en dom. Selv forferdelige handlinger skal ikke medføre forhastede motreaksjoner.

4. Vi lever i en tid der mye er greit og likevel ugreit. Hva de fleste oppfatter som klassiske normer, blir i vår tid utydeliggjort og må bli redefinert av den enkelte. I første rekke vil jeg peke på ekteskapet og familiens betydning, men vi kan like gjerne snakke om hvite løgner, grådighet og egoisme. Dette kan medføre en større forståelse for noen normer og et visst ansvar for å leve etter dem. På den annen side kan denne privatiseringen av rett og galt bryte ned samfunnsstrukturer og forårsake mye forvirring. Bibelen løfter opp tydelige regler for rett og galt, ikke for å plage sitt skaperverk, men for å gi sine skapninger de aller beste forutsetningene for å ha det godt.

Fattigdom
Selv om Jesus påpekte at det alltid vil være fattige på jorden, fritar ikke det oss for ansvaret med å gjøre noe. Det er mange som lider i fattige land. De har krav på hjelp. Heldigvis yter Norge store beløp til mange prosjekter, og det finnes mange frivillige organisasjoner som gjør et kjempearbeid. Det er veldig bra at vi har Røde Kors, Norsk Folkehjelp m.v., men det er like fullt viktig å merke seg at kristne organisasjoner har vært opptatt av å hjelpe i lang tid ut fra en grunnleggende overbevisning.

Adventistsamfunnets egen organisasjon, Adventist Relief and Development Agency, ADRA, gjør et stort arbeid og takker alle for økonomisk støtte hvert år. Samtidig har vi også mange fattige i vårt eget land. Flere kristne organisasjoner er sterkt involvert i å hjelpe. Særlig ble dette fokusert før jul da forskjellene blir særlig tydelige mellom de som har det bra og de som sliter.

Forskjellene mellom fattige og rike land kan ikke løses med uhjelp, men med multinasjonalt samarbeid. I et intervju i forbindelse med Nobels fredspris forklarte Barack Obama at amerikanere vil få det bedre dersom verden for øvrig har det bra. USA hjalp til og med Tyskland etter 2. verdenskrig, hvilket ble svært positivt for USA. Vi kan tenke på samme måte i dag for å hjelpe land med utfordringer skapt av krig, tørke, vanstyre eller andre grunner.

Verden er stort sett enige om at klimagasser må reduseres. Utfordringen er å sørge for at fattige land kan få økonomisk vekst samtidig som utslippene reduseres. Dette er også et tema for de kristne. Vi har et ansvar både for natur og miljø, og for det enkelte menneskets beste.

Hvis vi bryr oss vil det synes i måten vi anvender tid og penger. Det er ikke et spørsmål om å velge mellom utfoldelse på den ene siden og askese på den andre. Skaperen vil at vi skal ha det godt på alle mulige områder. Ved å vise nestekjærlighet oppfyller vi vårt forvalteransvar. Ved å glede en annen, blir vi selv glade. Løft derfor hodet og lev på parti med din skaper. Da vil både du og de du omgås få et rikt liv.