Meny
Lukk
Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange

Sunnhetsbladet – del 1

140 år for folkehelsen. En helsebringende jubilant.

Sommeren 1880 møttes to menn i Battle Creek i USA, John Harvey Kellogg, lege med eget hospital i byen og John G. Matteson, dansk-amerikaner, på besøk fra sitt engasjement i Kristiania, hvor han hadde grunnlagt Adventistkirken i Norge inklusive forlagshus. Kellogg lyttet interessert og spurte om helsearbeidet i Norge. Selv redigerte han bladet Good Health og tilbød både faglig og økonomisk hjelp, $120, dersom Matteson ville starte et liknende tidsskrift i Norge.

Matteson var knapt kommet hjem før han var i gang med prosjektet. Han fortalte om det i et brev til Kellogg: «Jeg har skrevet og gjort ferdig første nummer av Sunnhetsbladet. Når det er ferdig trykt, sender jeg deg et eksemplar.» I juli 1881 var det ferdig trykt og ble sendt ut til en krets av mottakere. Landets første populærmedisinske blad hadde bare åtte velfylte sider, men de fylte et behov i tiden og ble tatt godt imot i vide kretser.

Matteson selv var ikke helseutdannet, men hadde god innsikt i feltet. Med hjelp fra Kellogg og norske fagfolk ble nye tanker om folkehelse presentert. La oss klippe litt: «Intet er mer vigtigt i dette Liv end at bevare sit Legeme sundt. Sundhed er Rigdom.» «Når alle disse (kroppens) Celler virke i Harmoni, og enhver udretter sin Gjerning godt, saa er Legemet sundt.» Bladet fokuserer også på praktiske råd. Hjemmebehandling med hvile, frisk luft, vann og et sunt kosthold er i fokus, som om det skulle være en moderne melding fra FHI: Mer grovt, grønt og magert. Det lå forut for sin tid i redaksjonell linje og innhold. Kanskje det er en grunn til at 140-åringen fortsatt er ved så god helse og pågangsmot?

Sunnhetsbladet kom til verden i forventningenes århundre. Land og folk hadde våknet fra ’den 400-årige natten, som hadde ruget over apekatten’ ifølge Henrik Ibsen. Mulighetenes marked bugnet også innen helse og velferd. I januar 1881 utkom første nummer av Tidsskrift for Den norske Lægeforening, seks måneder før Sunnhetsbladet. Etter hvert innledet de et uoffisielt samarbeid ved at velkjente leger ble engasjert i Sunnhetsbladet som redaktører og forfattere, slik som Christian Schmidt, Godtfred Bentzen og Oscar Nissen.

Parallelt skjedde det noe med pedagogikken i skolene. Lærerne ble folkeoppdragere og trodde fast på Ole Jacob Brochs: «Uvidenheden er den farligste af alle samfundsopløsende krefter.» Tema var fra det nasjonale og det folkelige til folkehelsesaken og avholdssaken. De engasjerte seg også i frivillige organisasjoner, fra Selskabet til Folkeopplysningens Fremme til avholdsforeninger og kristne organisasjoner. Selv om allmueskolebarna hadde lært å lese like etter 1800, var det få som brukte ferdighetene til annet enn huspostill, salmebok, almanakk og et brev i ny og ne. Leseaktiviteten vokste nå merkbart med nye aviser, tidsskrifter og Sunnhetsbladet. Lesekunst og leselyst var blitt allemannseie.

Sunnhetsbladet ble et barn av sin tid, med fødselshjelp fra samfunnsutviklingen. Lesekunst og nysgjerrighet krevde sitt, mens landevinningene innen medisin og helse gav et bunnløst vell å øse av. Fødselshjelpen fra Kellogg og nasjonale leger ble uvurderlig. Oscar Nissen skrev redaksjonelt i desember 1888: «Sundhedsbladet er blevet en magt i staten.» I sin avskjedshilsen i desember 1890 la han til: «Hele den norske dagspresse har paa meget faa undtagelser nært benyttet Sundhedsbladets stof og bragt flere deler av det over i egne spalter.»

Utover i 90-årene frem mot 1905 fortsatte veksten, bl.a. med tre nye redaktørleger: Mathias Greve, Fredrik Stabell og Ludvig Aall – foruten Carl Ottesen ved Skodsborg Sanatorium, «Persilleslottet». Bladet spredte seg til Danmark og Sverige. Opplaget steg fra 2000 i 1896 til 12000 i 1897. Sunnhetsbladet var blitt «den folkelige Sundhedsplejens mest utbredte Organ i Norden».

Om du vil vite mer om Sunnhetsbladet kan du finne det her, eler du kan gå til bladets facebookside. Du kan også følge Sunnhetsbladet på Instagram.

Del 2 av denne artikkelen kommer i uke 2.