Meny
Lukk
Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Sunnhetsbladet – del 2

140 år i folkehelsens tjeneste. Sunnhetsbladets saga – 1881-2021.

Sunnhetsbladet ble til i en spennende tid, på et mulighetenes marked, som redaktørene visste å utnytte. Bladet var til dels forut for sin tid med fokus på folkehelse, helseopplysning og livsstilsendring. Bak samtidens språkdrakt i nr. 1, årg.1, ligger det moderne konsepter: «Dette Blads Opgave er at utbrede Oplysning blant Almuen om det menneskelige Legeme, hvoraf det bestaar, hvorledes det er sammensat, hvorledes de forskjellige Organer virke, og hva der kan bidrage til at bevare Legemet og Menneskets legemlige Velvære. Det vil henvise til Naturens Love og Kræfter, saavidt som de regulerer og virke paa Legemet. Sol, Luft, sund Mad og drikke, regelmæssigt Arbejde og Søvn ere nødvendige betingelser for Sundhed.»

Et barn av sin tid.
Fødselshjelpen kom fra generell samfunnsvekst og folkeopplysning innen medisin og helse. Den nasjonale forankringen fant bladet gjennom samtidens norske leger med slik fokus. Oscar Nissen, med lederskap også innen misjonskretser, avholdskretser og sosialistkretser, sa i en lederartikkel i desember 1888: «Sundhedsbladet er blevet en magt i staten». Professor Carl Schiøtz, Oslofrokostens far, var redaktør for både Lægetidsskriftet (1929-38) og Sunnhetsbladet (1927-34), foruten formann i Ernæringsrådet. Internasjonal forankring fant man gjennom Carl Ottesen og Harold Lie fra Skodsborg og Skogli. Bladet ble «den folkelige Sundhedsplejens mest utbredte Organ i Norden.» Opplaget steg fra 2000 i 1896 til 25000 i 1910 og 40000 like etter 2.verdenskrig.

Et samfunnsspeil
Sunnhetsbladet reflekterte ofte sin samtid – med forsidebilde av kronprinsfamilien i april 1938 og beklagelse over dronning Mauds bortgang i november. Arthur Collett og Carl Ottesen så for seg kommende krisetider i 1939: «Vi takker våre lesere for det gamle år og ønsker dem et lyst og fredfullt år. La oss håpe på det beste, men forberede oss på det verste.»  Hele året hadde bladet en lang liste med råd – fra mørkeleggingsproblemer og brenselsnød til grønnsaker, frukt og søvn: «Vi må denne vinteren lære å like grønnsaker.» I juni presenterte psykiater Ottar Lingjærde gode nerveråd i en krigstid. Mest rørende er numrene fra våren 1945 med hilsener om at marerittet er over, foruten jubel med kong Haakon på forsiden.

Kosthold og mosjon
I august 1907 dukket Pouline Johanne Norderhus Ottesen opp i spaltene med en artikkel om agurkens fortreffelighet. Hun kom fra Lesja og hadde utvandret til USA, hvor hun ble gift med Carl Ottosen. Hun ble et godt eksempel på vektlegging av frukt og grønt lenge før vitaminbølgen i mellomkrigsårene. «Spis solskinnsføde», var slagordet. Samtidens helsehelter var også med: Nordini på kajakktur over Atlanterhavet med plantekost til niste, Rosa Symonds på «cykkelkjørsel over lange avstander» på plantekost og Roald Ammundsen på Sydpolen med nisteråd fra Dr Kellogg. Ellers ble blåbæret applaudert som Nordens Drue. 

Konklusjon
Sunnhetsbladet lever fortsatt godt – i en spennende tid – med mulighetenes marked. Redaktørene skal applauderes for deres visjoner og prosjekter, samtidig som det grunnleggende budskapet forble det samme. Her ligger en nøkkel for framtiden.

Som sensor ved Universitetet i Agder fikk jeg nylig lese to masteroppgaver med følgende titler: «Unge voksne, natur og bevegelsesglede» og «Selvopplevde påvirkningsfaktorer for kosthold blant norske studenter». De representerer på mange måter nye trender innen folkehelsefeltet hvor man ser stadig flere sammenhenger mellom de ulike dimensjonene. Grønnere mat og fysisk aktivitet gjør godt både fysisk, mentalt og sosialt – m.a.o. gir livsopplevelse. Sunnhetsbladets nåtid og framtid bygger m.a.o. på grunnlinjene i bladets historie: Å kunne drøfte og gi løsninger for moderne utfordringer samtidig som man presenterer bekymringer og håp for fremtiden. Slike tradisjoner og vyer borger for god helse og pågangsmot også for Sunnhetsbladet – i sitt 140. år.