Lukk
Foto: Vector Artist/iStock

Syndfrihet og seier over synd

Klare definisjoner bidrar til gode konklusjoner.

Det er få ord som skaper så mye diskusjon i menigheten som ordet «syndfri» eller «syndfrihet». Det er i mine øyne også få ord som er så feiltolket eller misbrukt. Ordet blir nemlig brukt om to forskjellige ting: Syndfrihet og seier over synd. Når man blander sammen disse to begrepene, er det ikke rart at det blir diskusjoner. Jeg skal prøve å redegjøre for mine tanker her.

Syndfrihet, en tilstand
Å være syndfri, eller uten synd, er pr. definisjon en tilstand. Vi vet fra skriften at Jesus var syndfri. Det tror jeg ikke det er noen som betviler. Han var sann Gud og sant menneske. Han var menneske i kjødet, men hadde et rent, guddommelig sinn. Likevel benyttet han seg ikke av sin guddommelighet da han levde her på jorden. Han kjempet mot synden og fristelsene med kraft fra sin far gjennom nær kontakt hele tiden. Den samme kraften er tilgjengelig for oss.

«Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender» (Apostlenes gjerninger 1:8).

Adam og Eva var også syndfrie før de falt for fristelsen i Edens hage. Etter det, kunne de ikke få være i hagen lenger. Deres syndfrie tilstand var borte for resten av deres liv, fordi de hadde latt Satan vinne over dem. Og alle som kom etter dem var fanget i den samme syndige tilstanden. Vi mennesker er altså fanget i en syndig tilstand så lenge vi lever her på jorden, dvs. at vi har en medfødt tilbøyelighet til synd. Der stiller vi alle likt, enten vi er troende eller ikke.

«Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss» (1 Johannes 1:8-10).

«For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Det finnes ikke én som er forstandig, ikke én som søker Gud» (Romerne 3:10-11).

«For alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet» (Romerne 3:23).

Så når kan vi bli syndfrie? Det blir vi først når Jesus kommer tilbake, og vi blir gjenløst og gjort udødelige. Syndens lønn er nemlig døden.

«Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (Romerne 6:23).

Så lenge vi lever i en syndig tilstand, eksisterer døden. Og så lenge døden eksisterer, hvilket den vil gjøre til Jesu annet komme, betyr det at vi lever i en syndig tilstand. Men når Jesus kommer tilbake, blir alt forvandlet.

«Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som står opp, er uforgjengelig» (1 Korinterne 15:42).

«Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet» (1 Korinterne 15:51-54).

Tilbudet om frelsen gis til alle, men ikke alle vil ta imot den. Så de som vil oppleve Jesu gjenkomst og den første oppstandelsen, er de som har tatt imot Jesus. De har levd sine liv i nær kontakt med ham. De er fortsatt i en syndig, dødelig tilstand, og vil være det helt til forvandlingen skjer når Jesus kommer. Men de har kjempet mot synden i sine liv med den samme kraft som Jesus benyttet seg av selv. Dette bringer oss over til det neste begrepet: Seier over synd.

Seier over synd – en daglig kamp
Mange kristne mener vi ikke behøver å kjempe mot synden i våre liv fordi Jesus har dødd for oss. Da glemmer de at vi mennesker fortsatt står midt i kampen mellom det gode og det onde, og at Jesu soning for våre synder ikke betyr at vi blir frelst i synden. Hans soning gir oss en mulighet til å bli frelst fra synden, til tross for at vi er syndige av natur. Men det er en betingelse for å få denne frelsens gave: Vi må angre og bekjenne våre synder. Hva sier Bibelen om viktigheten av det?

«Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Johannes 1:9).

Den nådens og troens gave som frelsen er, er tilbudt til alle mennesker, men bare de som tar imot gaven får glede av den. Å ta imot frelsens gave vil si å akseptere at man er en synder, bekjenne sin synd daglig, og gjøre Jesus og Guds ord til rettesnor i livet.

«Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst, jeg har din lov i mitt hjerte» (Salmene 40:9).

Dette er noe vi må velge selv. Den Hellige Ånd kaller på alle, men vi er skapt med en fri vilje til å følge kallet eller avvise det. Gud vil vi skal kjempe mot synden. Han har lovet å gå med oss, og lønnen er det evige liv.

«Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse» (Hebreerne 12:1-4).

«Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av» (2 Timoteus 2:15).

Gud har også utstyrt oss med våpen til å kjempe mot synden.

«Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør. For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Korinterne 10:3-5).

«Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep» (Efeserne 6:11).

«Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige» (Efeserne 6:14-18).

«Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.
Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!» (Åpenbaringen 3:18).

Så det er tydelig at kampen om vår frelse fortsatt pågår, og vil gjøre det til Jesus kommer tilbake.

«For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Efeserne 6:12).

«Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke» (1 Peter 5:8).

«Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte» (Lukas 22:31-32a).

Som vi ser fra Skriften, er det en kamp på liv og død som pågår om oss mennesker. Jesu død på korset gir oss tilgang til Guds nåde, tilgivelse og frelse. Vi blir frelst av nåde, ved tro, og ikke egne gjerninger. Men det å bekjenne synd, kjempe i Guds kraft mot syndige tilbøyeligheter og fristelser, be og studere Guds ord, ønske å leve så nær Gud som mulig og ønske å være lydige mot hans bud – er det å regne som egne gjerninger? Langt derifra. Det er helt Bibelsk og helt nødvendig å gjøre disse tingene for å holde oss sterke i vår tro. Det er valg vi må ta, og når vi velger å gjøre disse tingene så er det Gud som er nådig mot oss, styrker oss, forandrer oss og beskytter oss mot Satans angrep. Gud gjør gjerningene i oss, men vi må velge å samarbeide med ham.

Bibelen har mange fine tekster om dette temaet:

«Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning» (2 Timoteus 3:15-17).

«Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at det legeme som er under synden, skulle gjøres til intet og vi ikke lenger være slaver under synden» (Romerne 6:6).

«La altså ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere følger dets lyster» (Romerne 6:12).

«Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden» (Romerne 6:14).

«Men Gud være takk! Før var dere slaver under synden, men nå er dere av hjertet blitt lydige mot den lære som ble overgitt til dere» (Romerne 6:17).

Gud har gitt oss de nødvendige våpen for å bekjempe synden i vårt liv. Så vet vi at vi i vår svake natur synder gang på gang. Men Gud har en løsning på det problemet også, når vi angrer og bekjenner:

«Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens» (1 Johannes 2:1-2).

Så er det med Guds hjelp mulig å seire over synd i våre liv? Og er det nødvendig at vi i samarbeid med ham tar denne kampen alvorlig? Kan det være avgjørende for vår frelse? Jeg tror det. Men syndfrie blir vi ikke av den grunn. Som tidligere skrevet, så skjer det først når vi blir forvandlet ved Jesu gjenkomst. Inntil da må vi daglig stå i denne kampen, og «ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Korinterne 10:5).

«Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone» (Åpenbaringen 3:21).

Det står til og med at den som er født av Gud, synder ikke.

«Den som synder, bryter loven, for synd er lovbrudd. Og dere vet at han åpenbarte seg for å ta bort vår synd, han som selv er uten synd. Den som er i ham, lever ikke i synd. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. Mine barn, la ikke noen føre dere vill! Den som lever rett, han er rettferdig, likesom Kristus er rettferdig. Den som synder, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg. Den som er født av Gud, synder ikke. For den sæd Gud har lagt ned i ham, blir i ham; han kan ikke lenger synde, fordi han er født av Gud» (1 Johannes 3:4-9).

Betyr det at de som har tatt imot Jesus pr. definisjon er syndfrie? Nei, for vi ser av teksten at det fortsatt er mulig å synde, selv om Jesus tok bort vår synd på korset. Det betyr at de er så helt og fullt overgitt til Gud at de ikke orker tanken på å synde og såre ham. Men ettersom vi fortsatt snakker om vår jordiske tilværelse, så vet vi at det hele tiden står nye fristelser på lur for å få oss til å falle. Likevel er det altså mulig å legge bort selvet og elske Gud så høyt at vi ikke kan tenke oss å synde. Hvem av oss kan si at vi lever i et så nært forhold til Gud? Det er kanskje noe å tenke på.

Konklusjon
Syndfrihet
er en tilstand vi ikke oppnår i vårt jordiske liv. Det er en tilstand vi kommer i når vi gjenskapes og blir gjort udødelige og uforgjengelige ved Jesu gjenkomst. Synd og død hører sammen, og hører jordelivet til. Syndfrihet, hører himmelen og evigheten til.

Seier over synd er resultatet av den daglige kampen vi alle har mot synden i vårt liv. Vi kan vinne seier over fristelser og forebygge synd med kraft fra det høye slik Jesus gjorde. Kraften er sterk nok. Men i vår menneskelige svakhet feiler vi ofte fordi vi ikke gjør oss bruk av den kraften. Da kan vi heldigvis bekjenne og få tilgivelse. I begge tilfeller er det ved å påberope oss Jesu soning og seier på korset at vi av nåde og ved tro får vår synd slettet på grunn av hans blod. Denne kampen vil vedvare helt til Jesus kommer tilbake.

Seier over synd hører helliggjørelsen til. Syndfrihet hører gjenløsningen til. Ved å blande disse begrepene kan vi komme i skade for å påberope oss at vi, med vårt jordiske, dødelige og forgjengelige legeme, i vårt liv her nede kan oppnå en tilstand som egentlig ikke kan bli vår før etter at vi er blitt gjort udødelige og uforgjengelige ved Jesu gjenkomst. Det er først når Jesus kommer tilbake at han skal ta det endelige oppgjøret med synden og dens opphavsmann. Det er først da synden blir borte for alltid. Inntil da er vi totalt avhengige av Jesu nåde og tilgivelse, og kraften fra Den Hellige Ånd, for å kunne være ikledd Jesu rettferdighet på dommens dag. Og lønnen for å holde ut i tro, er stor.

«Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte» (Åpenbaringen 21:3-4).