Meny
Lukk
Foto: Ridofranz/iStock

Third Culture Kids og Cross Cultural Kids

Utfordringer og superkrefter.

Begrepet Third Culture Kid (TCK) eller tredjekultursbarn er et begrep som ble tatt i bruk av forskerne John og Ruth Unseem på 1950 tallet. De brukte begrepet for å beskrive barn som hadde foreldre fra USA, men bodde i et annet land. Disse barna utviklet sin egen kulturmiks, altså en tredje kultur. Begrepet har siden blitt videreutviklet og i dag bruker vi utrykket mer generelt. Det engelske ordet har også blitt en del av norsk språk. Når Cappelen Damm utgav en bok om tredjekultursbarn i 2019, brukte de det engelske begrepet og ikke det norske. Boka har tittelen Third Culture Kids, å vokse opp mellom kulturer.

Den norske befolkningen er sammensatt og består av personer med bakgrunn fra over 200 land. 18,5 % av befolkningen i Norge er innvandrere eller er norskfødte med innvandrerforeldre. Det vil si 997942 personer som selv er født i utlandet eller har minst en forelder født i utlandet.
– SSB 9. mars 2021

Fordi begrepet Third Culture Kid kan oppfattes snevert vil det i denne artikkelen handle om Cross Cultural Kids (CCK), på norsk krysskulturelle barn. Også når det gjelder dette begrepet bruker vi det både på engelsk og norsk i Norge. Cross Cultural Kids er en samlebetegnelse på unge som faller inn under disse kategoriene:

  • Barn av innvandrere
  • Barn av flyktninger
  • Barn av nasjonale minoriteter eller urfolk
  • Multikulturelle barn
  • Internasjonalt adopterte barn, og
  • Third Culture Kids

Den sistnevnte gruppen omtales også som globale nomader (Lill Salole 2020).

Forskeren Lill Salole forklarer krysskultur på denne måten: «Krysskultur er som å blande sammen to primærfarger. Blander du fargen blå og rød, får du lilla. En ny unik farge. Den er noe annet enn opprinnelige farger, men inneholder fortsatt blå og rød. Når du først har laget lilla, er det likevel ikke mulig å skille rød og blå fra hverandre igjen. Unge med krysskulturell oppvekst kan heller ikke nødvendigvis lett identifisere den delen av meg er fra kultur x, den delen av meg kommer fra erfaring y eller jeg er mest y, minst x, jeg liker best z og minst v. For CCKs er deres unike blanding og oppvekstforhold det som er naturlig og vanlig. CCKs er som andre hele sammensatte mennesker, og består ikke av lett identifiserbare deler, bindestreker og prosenter» (Salole, L.: 2020: 33).

Kultur og barneoppdragelse
Blant kulturelementene som varierer i forskjellige kulturer finner vi blant annet:

  • Verdensbilder
  • Verdier
  • Skjønnhetsidealer og klær
  • Mat og spisevaner
  • Tidsforståelse
  • Språk, kommunikasjon og humor
  • Helse og uhelse
  • Tro og religion, samt
  • Uttrykk for høflighet og respekt

For barn kan det være forvirrende at disse kulturelementene er forskjellige. I Norge viser barn respekt for voksne når de blir irettesatt ved å se den voksne inn i øyene. I andre kulturer skal man i samme situasjon se ned.

Barna må også forholde seg til at foreldrene og storsamfunnet ser forskjellig på grensesetting i barneoppdragelsen. En enkel modell illustrerer dette. Vi kan tenke oss at vi i Norge og store deler av Europa og Nord-Amerika ser på grensetting som bokstaven V, mens man i deler av Asia, Sør-Amerika og Asia ser på grensesetting som bokstaven A. Bokstaven V illustrerer at barna får større frihet med alder og modenhet, mens bokstaven A viser at barna har størst frihet når de er små og får flere og flere begrensninger etter hvert som de vokser. I noen kulturer gjelder dette jentene i større grad enn guttene. Barna i slike kulturer får ofte bestemme det meste selv når de er helt små. De får sove når de vil, leke når de vil, spise når de vil og så videre. Det forklares med at de er barn og de blir fort nok voksne. De må ha frihet mens de kan.

Identitet og tilhørighet
Det å være en Third Culture Kid kan være utfordrende. Fatimah Mahdi sier det slik: «Å flytte til et nytt land sju år gammel, har gjort det å finne min egen identitet mer utfordrende. Å finne egen tilhørighet har vært en reise og en kamp» (Naqvi, 2019: 21). Erfaringen med at det kan være vanskelig å føle at man hører til og at det kan være vanskelige å finne seg selv, deler hun med de fleste krysskulturelle barn. Årsakene til det er sammensatt. Men kort oppsummert kan man si at alle forskjellene gjør at man må forholde seg til flere eller mange sammenhenger; og det er krevende. Multikulturelle barn opplever dessuten også et krysspress med forskjellige forventinger fra flere steder.

Det er ikke så lett å finne seg selv, hvis man må lete mange steder. Å kjenne at man hører til kan også være utfordrende når man ikke er lenge på hvert sted eller stadig bytter miljø. Krysskulturelle barn og ungdommer kan derfor ofte føle på rotløshet.

De strever også ofte med å ta valg, for hvem skal de være lojal mot? Lojalitetsforvirringen eller skvisen, gjør at tenåringene ofte opplever en forsinket opprørs- og frigjøringsfase. Den kan komme i begynnelsen av tyveårene i stedet for i tenårene.

Voksne kan hjelpe til med å skape tilhørighet både til stedet der de unge bor, men også hjelpe dem å holde kontakten med andre steder der de har tilknytning. Voksne bør også bidra til å minke krysspresset disse barna og unge føler på.

Spør, ikke anta!
Krysskulturelle barn passer ikke inn i de vanlige kategoriene. Hvis du har en mamma fra Sverige, en pappa fra England og bor i Norge, vil du sannsynligvis ikke møte så mange andre som har de samme kulturelle referansene som deg. Men krysskulturelle barn føler ofte at de skjønner hverandre selv om de ikke har lik bakgrunn. Det kan derfor være godt for dem å møte andre med en krysskulturell bakgrunn.

At man ikke passer inn i en bestemt gruppe gjør at man blir sårbar for andres antakelser. Tenåringsjenter som bærer hijab kan lett føle seg satt i bås. Fatimah Mandi som bærer hijab forteller at det er en overraskelse for folk at hun driver med boksing. En måte å hjelpe dem på er derfor å ikke anta, men å spørre og bli kjent med barna og ungdommene.

Alle vet hvor irriterende det kan være å bli definert ut fra andre. Gartnerens barn har ikke nødvendigvis grønne fingre, bakerens barn kan ikke alltid bake boller og pastorenes eller prestens barn er ikke alltid fromme og snille. La barna og de unge være med og definere seg selv. Det er ekstra viktig for multikulturelle barn. Spør dem hvordan de vil bli omtalt! Kanskje de vil omtales som polsk, norsk-pakistansk, third culture eller bare norsk, eventuelt norsk pluss eller norsk med en twist.

Selv om det som hovedregel er fint å spørre, er det likevel ett spørsmål man bør være forsiktig med å stille. Det er spørsmålet: hvor kommer du fra? Vi mener godt når vi stiller dette spørsmålet i sosiale sammenhenger, men det kan være lurt å spare det til man har blitt bedre kjent. For en person med en sammensatt bakgrunn kan det være marerittspørsmålet. Hvis man ikke har god tid eller er utrygg, er det vanskelig å komme med en lang forklaring. Hvis man svarer kjapt og enkelt er det vanskelig å gi en fullgod forklaring og man blir lett misforstått.

Språk og humor
Det kan også være lurt å være ekstra oppmerksom i forhold til språk. Selv om en person tilsynelatende snakker godt norsk og har et godt ordforråd, kan det likevel være vanskelig å forstå nyansene i språket og ordbilder. Hva betyr det for eksempel å ha griseflaks, å fyre for kråka eller hoppe etter Wirkola. Språklige referanser kan også skape barrierer. For ikke alle skjønner at Pippi er supersterk, at Karius og Baktus bor i tenner og at Askeladden alltid vant prinsessa og halve kongeriket. Det er heller ikke alltid lett å forstå humor, for eksempel hva som er ironi og hva folk virkelig mener.

Alle trenger flere hjem
Alle mennesker trenger å føle seg hjemme flere steder. Det er selvfølgelig viktigst å kjenne at det er godt å være hjemme i nærfamilien, men vi trenger også å høre til andre steder som på skolen, i kirken, i forskjellige fritidsaktiviteter, på jobben og i landet der vi bor. Vi trenger derfor å skape rom og hjem for hverandre. Det kan vi gjøre ved å se og lytte til hverandre og ved å vise forståelse, nysgjerrighet og anerkjennelse.

Superkrefter
Krysskulturelle barn har ikke bare utfordringer, de har også noen store fordeler. Forskeren Lill Salole kaller dette for superkrefter. Det er viktig å være oppmerksom på disse slik at man kan hjelpe unge med å utnytte det potensialet de har.

  • Flerkulturelle barn kan ofte flere språk. Som regel har de også gode sosiale antenner og kan forstå hvordan andre mennesker har det.
  • Multikulturelle barn blir fleksible og har som regel et utvidet verdensbilde. De vet at det er forskjellige måter å forstå en situasjon på. De er også vant til å forholde seg til forskjellige mennesker, regler, tradisjoner og steder. Derfor kan de kjapt bytte fra en måte å tenke på til en annen.
  • Third Culture Kids har også det man kaller et flerdimensjonalt verdensbilde. Når de ser nyheter er det ikke bare bilder og film fra et annet sted. Fordi de har vært andre steder selv, vet de at det er fortellinger om ekte mennesker som formidles. Det gjør at de ofte har empati med mennesker andre steder i verden.

Det er interessant å tenke på at den norskeste av de norske, har en krysskulturell bakgrunn. Kong Harald hadde en dansk-engelsk far, en svensk mor, og selv bodde han deler av oppveksten i USA.

Verden er preget av globalisering og teknologisk utvikling, hurtige endringer og polarisering. Egenskapene som er forbundet med en krysskulturell oppvekst er derfor viktige. Vi trenger disse menneskene fordi de kan hjelpe oss på mange måter og kanskje mest av alt med brobygging.

Kilder:
Naqvi, A.R (red), (2019) Thrid Culture Kids, Å vokse opp mellom to kulturer. Oslo: Gyldendal.

Pollok, D.C, Van Reken, R.E og Pollock, M.V (2017) Third Culture Kids. Growing Up Among Worlds. Boston/London: Nicholas Brealey Publishing.

Salole, L. (2020) Cross Cultural Kids. Oslo: Gyldendal.

Satatistisk sentralbyrå, statistikk: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.