Meny
Lukk

Tillit

Bibelens beretninger skaper tillit til det kristne livssyn.

I internasjonal politikk oppstår en tillitskrise når man slutter å stole på hverandre på grunn av ekstreme eller uventede holdninger og handlinger. Det kan gjelde direkte brudd på samarbeidsavtaler og manglene hensyn til grunnleggende menneskerettigheter. Urimelig maktbruk gjennom militære aksjoner får negativ oppmerksomhet i demokratiske land. «Den kalde krigen» mellom Sovjetunionen og USA etter andre verdenskrig var et eksempel på manglende gjensidig tillit. Dagens retorikk mellom Russland og Nato forteller oss at tillitsforholdet igjen er skjørt.

På nasjonalt plan – i vårt lille land, følges politikere og ledere av samfunnsinstitusjoner med argusøyne. Selv små avvik blir oppslag i media. Man er villig til å gå ganske langt i åpenhet om fellesskapets interesser og avdekning av eventuelle misforhold. Det er jo betryggende å leve i et samfunn der målsettingen er at alt skal gå rett og rimelig for seg. Det er godt å kunne sikre støtte for felles samfunnsverdier og vite at det enkelte menneskes rettigheter blir ivaretatt. Men ofte fremholder media rapporter om manglende tillit til styresmakter.

Et forsvar for kirken eller Bibelen
Norge regnes ikke lenger som et kristent land. Vi har lært oss å leve i et multikulturelt samfunn med ulike livsanskuelser eller med avkristning og humanisme som dominerende. Men vi har også i større grad lært oss å vise respekt for det som er annerledes. Samtidig vil politikerne gjennom oppnevnte utvalg gjerne blande seg inn i trossamfunnenes praksis når man mener at det foregår brudd på diskrimineringslover. Det vil bli stilt strengere krav til trossamfunn som søker økonomisk støtte fra stat og kommune. I skoleverket gjelder darwinismen (evolusjonslæren) som vitenskapelig retningsgivende i forståelsen om livets opprinnelse og utvikling. Uvitenskapelige alternativer tolereres ikke som norm, men det gis orientering om disse. Man diskriminerer da gjerne kreasjonister og forsvarere av Intelligent design (ID) og mener at disse modellene ikke har noe i skoleverket å gjøre.

Bibelen er selvfølgelig ikke en bok med vitenskapelige utredninger, og den aksepteres ikke lenger som en selvfølgelig veileder i dagens moderne samfunn. Innen kristenheten merker vi at protestantismens kamp mot den katolske kirkes lære er svekket og protestene mot det mange mener er ubibelsk ideologi i andre leire synes på noen måter å ha blitt irrelevant. Den «menneskelige fornuft» har på en måte seiret og selv om Opplysningstidens franske stjerne fra 1700-tallet, filosofen Voltaire, ikke fikk rett i sin spådom om Bibelens utryddelse lenge før det 21. århundre, så krever nok vår postmoderne kultur ofte en annen tilnærming til religiøse spørsmål enn den rent apologetiske.

Den humanistiske frigjøringskampen mot kirken som Europa har opplevd gjennom de siste to hundre årene, har på noen måter vært nødvendig, tatt i betraktning den religiøse og politiske makt som kirken hadde tilranet seg. Et forsvar for kristen tro må derfor være et forsvar for Bibelen, ikke for kirken som den mislykkede og frastøtende institusjonen som den til tider har vært. Det er da passende å ta med Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring, som veileder – den setter et tydelig skille mellom Guds troverdige menighet og Satans falske menighet. Det handler til slutt om tillit. Hvem kan vi stole på?

Tenn et lys
«Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket», hevdet Konfucius, en kinesisk filosof som levde fem hundre år f.Kr. Han hadde et godt poeng. Og i Jesus ser vi nettopp dette, selv om han også til tider gikk sterkt i rette med datidens religiøse lederskap. Det handlet om troverdighet og tillit. De jødiske lederne hadde ikke folkets tillit på Jesu tid. Det kan reises et sterkt forsvar for Bibelens sannheter, ikke minst for sannheten om Jesus Kristus. Det er ofte nødvendig, men Paulus oppmuntret Timoteus til en balanse i hans søken etter rettferd, troskap, kjærlighet og fred: «Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for du vet at de skaper strid. En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt, så han ydmykt viser til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne» (2 Timoteus 2:22-25).

Tåpelige diskusjoner eller harde utfall mot annerledestenkende fører ikke fram til et positivt resultat. Bibelen advarer flere steder mot vranglære og ukristelig livsstil og det kan nok være fristende å stigmatisere enkeltpersoner eller grupper i et forsøk på å forsvare «sannheten». Men Jesus viste en bedre vei. Gjennom sitt levende forbilde viste han hvordan Gud egentlig er – kjærlig, inkluderende, overbærende og selvoppofrende. Å møte Jesus gjennom Bibelens evangeliebretninger er ikke bare fascinerende og religiøst overbevisende, men også en personlig opplevelse som skaper tillit til ham.

Bibelord som taler for seg selv
Det er mange bibelske argumenter som taler for kristen tro.

  • Bibelens mangfoldige forfatterskap over et langt tidsspenn med forbausende sammenfallende perspektiv er et sterkt argument til fordel for kristen tro.
  • Det samme gjelder Guds åpenbaring av seg selv gjennom historien, slik vi finner dette beskrevet gjennom Bibelens profetiske nedtegnelser.
  • Oppfyllelsen av Det gamle testamentes messianske profetier i Jesu liv gir et overveldende forsvar for kristen tro.
  • Bibelens løfter om frelsen i Jesus Kristus, utslettelse av synden og skapelse av en ny og fullkommen verden hvor Jesus er i sentrum. Dette kan vi ha tillit til på grunn av alle de miraklene som guddommen allerede har utført, dokumentert både i Det gamle og Det nye testamente.

Det handler likevel til slutt om tro, eller tillit til Guds ord, ikke om vitenskapelige argumenter. I brevet til Hebreerne, kapittel 11, finner vi mange vitnesbyrd om tro. Her nevnes navnene på en rekke troshelter som ofte levde under ugunstige forhold, men som likevel stolte på Gud og hans løfter, og de innrettet sine liv deretter. Troen oppstår ikke i et vakuum, den har sin årsak i et logisk forhold: «Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (Romerne 10:17).

I Jesu lignelse om den rike mannen og Lasarus (Lukas 16:19-31) havner begge til slutt i dødsriket. Den fattige Lasarus ble belønnet med å bæres til Abrahams fang, mens den rike mannen plasseres på den andre siden av en dyp kløft mellom de to. Lasarus trøstes av Abraham og har det bra etter et jordeliv i lidelse, mens den rike mannen etter et liv i luksus og manglende omsorg for Lasarus kommer på et pinefullt sted i dødsriket. Den rike mannen appellerer i sin nød til far Abraham, men til ingen nytte. Til slutt bønnfaller den rike mannen Abraham om å sende Lasarus opp til hans fem brødre for å advare dem, slik at ikke de også skal komme til det forferdelige pinestedet i dødsriket. Dialogen fortsetter så på en meget interessant måte – «Men Abraham sa: ’De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han (den rike mannen) svarte: ’Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ’Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»

Bibelen er full av gode argumenter. Det finnes overbevisende grunner for kristen tro.