Meny
Lukk
Foto: SDI Productions/iStock

Tre viktige ingredienser

Veien til Kristus, del 9.

I gammeltestamentlig tid, da israelittene gikk rundt i ørkenen, hadde de med seg et telt som de brukte til helligdom. I denne helligdommen lå det mye symbolikk som skulle forklare frelsen. På gårdsplassen foran helligdommen måtte de ofre et lam når de hadde gjort en synd. De aller fleste vil nok huske hva Johannes sa da han så Jesus: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Johannes 1:29). Lammet var altså et symbol på Jesus. Han skaffet til veie den tilgivelsen som alle offerlammene gjennom tidene hadde lovet.

Men dette var bare en av mange ting som foregikk i helligdommen. Hvis vi gikk fra gårdsplassen og inn døren til helligdommen kom vi til det rommet som ble kalt «Det Hellige» (2 Mosebok 26:33). I Det Hellige var det tre gjenstander som blant annet symboliserte hvordan vi kan vokse som kristne. De tre gjenstandene var den sjuarmede lysestaken, røkelsesalteret og skuebrødsbordet.

Bordet med brød

Hva var så symbolikken i disse tre? Brødene som lå på skuebrødsbordet er et symbol på Guds ord, Bibelen, for «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn» (Matteus 4:4).

Røkelsesalteret

Røkelsesalteret er et symbol på bønn, for i Åpenbaringen finner vi at «røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner» (Åpenbaringen 8:4).

Lysestaken

I denne artikkelen skal vi fokusere på lysestaken. Jesus sa: «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset» (Matteus 5:14-15). Vi ser her at den kristne vekst, som bare Gud kan gi (1 Korinterne 3:7), inneholder tre viktige deler.

  1. Bibelstudium (Guds ord),
  2. Bønn
  3. Dele med andre det vi selv har fått del i

Hvis vi skal være ærlige overfor oss selv så kan vi ikke fjerne en eneste av disse tre delene fra helligdommen. Gud har kalt oss til både å studere hva han har sagt, snakke med ham i bønn, og leve et liv i tjeneste for ham ved å vitne for andre mennesker så de også kan få del i den samme nåde, tilgivelse og helliggjørelse som vi selv har fått del i.

Jesus, min personlige venn

Jesus Kristus er ifølge Bibelen den som kom til verden for å «frelse sitt folk fra deres synder» (Matteus 1:21). Når vi selv opplever denne frelsen, så bruker Bibelen symbolikken at vi blir «født på nytt». Peter sier for eksempel: «Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse – så sant dere har smakt at Herren er god!» (1 Peter 2:2-3).

Vi har allerede sett hvordan de tre delene nevnt ovenfor er viktige for å «vokse til frelse», men legg nå merke til at dette kan kun skje dersom vi har «smakt at Herren er god». Jeg tror at Gud ønsker at vi skal dele med andre det vi selv har fått del i. Så når du deler med andre hva Jesus betyr for deg, ikke fortell hva du tror du burde fortelle, men hold deg til det ditt hjerte virkelig mener.

I starten av min personlige erfaring med Gud føltes det unaturlig å kalle Jesus for «Min Jesus». Men det var den gang. Nå som jeg har opplevd Gud, og han har vist meg hvordan han frelser et menneske fra synd, så har han blitt min venn. Når jeg snakker med andre om ham, så er det min egen Jesus jeg forteller om, og det er så mye bedre enn å male et klisjéaktig bilde som jeg egentlig ikke har et forhold til.

Guds sendebud

Har du noen gang tenkt på at Gud valgte deg til å fortelle om Jesus til verden? Da Jesus skulle bli født fikk Josef besøk av en engel (Matteus 1:20). Gud kunne fortsatt ha brukt denne metoden for å forkynne budskapet om en frelser til verden i dag. Men likevel valgte han oss. Han sa til disiplene: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler» (Matteus 28:19), og den som ønsker å følge Jesus blir også en disippel som har fått det samme kallet.

Hvordan kan jeg vitne?

Alle har kanskje hørt historier om store evangelister som drar til Afrika for å fortelle andre om Jesus. Men sannheten er at Norge er en minst like stor misjonsmark som noe annet land utenfor våre egne grenser. Man trenger ofte ikke en gang å dra utenfor hjemmet for å være en misjonær. Paulus utrykte det slik: «Enten dere eter eller drikker, eller hva dere så gjør, så gjør det til Guds ære!» (1 Korinterne 10:31). Så, kort sagt, uansett hvor man er, så er man en misjonær som kan arbeide for at flest mulig mennesker skal komme til himmelens rike og kunne «se hans ansikt» (Matteus 22:4), og kunne være helt fri fra syndens ødeleggelse.

Tro i smått

Tenk deg at du tar toget. Du er sliten, og før billettkontrolløren har kommet, har du sovnet. Du våkner så vidt i tide før du skal av toget, og skynder deg ut på perrongen. Du har nå mulighet til å gå inn på togstasjonen og be om å få betale billetten. Men det er ikke en eneste sjel i denne verden som kommer til å vite noe om du velger å ikke gjøre det. Dessuten sparer du også penger på denne måten. Her bryter man i så fall med Guds prinsipper. Jesus sa selv: «Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud» (Johannes 14:15). Dette innebærer også å være tro i små ting, for «Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort» (Lukas 16:10).

Dersom du vil følge dette prinsippet, oppfyller du et av Guds aller største ønsker; nemlig å se sitt bilde gjenopprettet i oss mennesker. Dette kan faktisk skje med Guds kraft. Som et trofast vitne, som elsker Guds bud og følger dem, så vil andre mennesker bli tiltrukket av den samme Jesus som nå er virksom i deg.