Lukk
Foto: aaron007/iStock

Trofasthet

Alt som skjer i Adventistkirken bygger på trofastheten hos de som har gått foran oss.

Da en av Adventistkirkens pastorer kom inn i sabbatskoleklassen i vinter, ga han meg en konvolutt og sa: «Jeg ble bedt om å gi deg denne. Dette er resten.» Jeg åpnet konvolutten og så at den inneholdt to vielsesringer bundet sammen med rød sløyfe. Jeg så litt spørrende ut og forstod ikke helt hva han snakket om. Han utdypet: «Dette er det siste fra ekteparet som har testamentert alt til Adventistkirken. Enken tenkte at vielsesringene også kunne selges og midlene brukes til Guds verk.» Jeg ble rørt. Ekteparet hadde ikke livsarvinger og hadde testamentert hele sin formue til Syvendedags Adventistkirken – til Guds verk. Enken var nå gått bort og pastoren hadde forrettet i begravelsen. Vielsesringene, selve symbolet på ekteparets trofasthet mot hverandre, skulle nå smeltes og bli en del av arven som skulle brukes til Guds verk. Hvilken trofasthet.

Sabbaten i påskehelgen besøkte vi menigheten jeg vokste opp i på Vestmannaeyjar på Island. I min oppvekst på 60- til tidlig 70-tallet var det en stor og aktiv menighet. Menigheten var viktig i medlemmenes liv. Alle var engasjert i alle grener av menighetens arbeid. Men slik ser det dessverre ikke ut i dag. Et vulkanutbrudd i 1973, hvor alle innbyggerne måtte evakuere øya, medførte at kun deler av menighetens medlemmer valgte å flytte tilbake. Men menigheten levde videre, og trofast bygget de arbeidet opp igjen, inklusiv gjenåpning av menighetsskolen. Men etter hvert som tiden har gått, er de blitt færre og færre. Da vi besøkte menigheten nå i april, var kun tre av menighetens medlemmer til stede, og syv besøkende. Selv om de er få, møtes de trofast for å følge med på direkteoverføring av gudstjenesten fra Adventistkirken i Reykjavik.

Det hendte for om lag 150 år siden. En amerikansk pike var blitt forlovet da borgerkrigen i USA brøt ut. Forloveden hennes ble innkalt til hæren. Derfor måtte bryllupet utsettes.

Den unge soldaten klarte lenge å komme gjennom kampene uten skade, men så ble han alvorlig såret i et slag. Hans kommende brud visste ikke noe om dette, men leste de brevene hun alt hadde fått, om og om igjen og talte dagene til han skulle komme hjem.

Plutselig kom det ikke brev lenger. Så fikk hun ett, men det var skrevet med en ukjent håndskrift. Der sto det: «Det har vært et nytt, forferdelig slag. Det er veldig vanskelig for meg å fortelle deg dette, men jeg har mistet begge armene mine. Jeg kan ikke skrive selv. Derfor skriver en venn dette brevet for meg. Jeg er så glad i deg som noen gang før, men jeg føler likevel at jeg bør løse deg fra forlovelsen.»

Dette brevet ble aldri besvart. I stedet reiste den unge kvinnen til stedet der soldaten ble pleiet. Da hun kom fram, møtte hun en medfølende kaptein som forklarte hvor soldatens feltseng var. Med tårer i øynene lette hun etter ham. Da hun fikk øye på forloveden, kastet hun seg om halsen hans og kysset ham. «Jeg gir deg aldri opp!» gråt hun. «Disse hendene mine vil hjelpe deg. Jeg skal ta meg av deg.»

I Wikipedia står det: «Trofasthet er konseptet med å forbli lojal mot noen eller noe, og sette den lojaliteten i konsekvent praksis uavhengig av formildende omstendigheter.»

En av forrige århundres store skikkelser var Mor Teresa i Calcutta, som gjennom et langt liv hjalp de fattigste av de fattige. Hun sa: «Gud har ikke kalt meg til å ha suksess. Han har kalt meg til å være trofast.»

Alt som gjøres i Adventistmenigheten i dag bygger på trofastheten til de som har gått foran oss. Hvert år legger Adventistkirken et budsjett, et trosbudsjett, som bygger på medlemmenes trofasthet. Trofasthet i tiende og gaver til Guds verk er grunnlaget for den daglige driften. Testamentariske gaver viser trofasthet som gjør det mulig å starte noe nytt, utvide arbeidet og som kan medføre at mennesker blir frelst, etter testators død.

Bibelen er full av løfter om Guds trofasthet til oss mennesker. I Salmene 36:6 står det: «Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.»

Jeg liker det som står i salme 97 i Salmer og sanger:

Din trofaste kjærlighet kan aldri svikte,

Din barmhjertighet, den kan aldri ta slutt.

Den er ny hver en morgen, ny hver en morgen.

Stor er din trofasthet, o Gud, stor er din trofasthet.

Han ønsker at vi også skal være trofaste mot ham. Denne trofastheten skal vise seg i alle områder av våre liv.

Hvor viktig er trofasthet i ditt liv? Hvordan viser du din trofasthet overfor din ektefelle, din familie, dine medmennesker, overfor Gud? Måtte Gud hjelpe oss til å være trofaste i vår tilbedelse av ham og når vi tjener ham hver dag.