Vær en influenser!

Jesus var en ekte influenser.

I perioden 1938-1945 ble rundt 6 millioner jøder drept i nazistenes utryddelsesleire. I november 1945 ble 22 fremtredende naziledere stilt for retten i Nürnberg i Tyskland og anklaget for betydelige krigsforbrytelser. Nürnbergprosessen, som den kalles, ble ført i et samarbeid mellom de allierte landene fram til oktober 1946. Norge var også med i denne avtalen. 12 krigsforbrytere ble henrettet, noen ble fengslet, andre frikjent. Det er et lite antall, tatt i betraktning Churchills opprinnelige tanke om å henrette 50-100 ledende nazister eller Stalins uhyrlige forslag om massakrering av 50.000 tyske offiserer. Hva Roosevelt mente, var ikke helt klart, men hans finansminister Henry Morgenthau var kjent for å ville bombe Tyskland tilbake til steinalderen og utrydde ledelsen. Til slutt ble man enig om å holde alle krigsforbryterne ansvarlige, hvilket innebar et utvalg av de mest sentrale forbryterne. Dette er et viktig moralsk prinsipp – at du holdes ansvarlig for dine handlinger og ikke kan skylde på forventningen om solidarisk opptreden i lojalitet mot statsmakten.

Man kan undres over hvor lett mennesker forledes til flokkmentalitet. Uten at man har undersøkt de faktiske forholdene nærmere, lar man seg farge av ideologiske trendsettere eller flertallsstandpunkter som ikke har personlig eller samfunnsmessig bærekraft. Noen ganger handler det om enkle og uskyldige ting som klesmoter, mens andre ganger handler det om hvordan vi behandler hverandre som mennesker på godt og vondt, om politiske eller andre samfunnsmessige strukturer som er sunne eller usunne.  Dette fenomenet kan ha skremmende perspektiver.

Bibelens evangelieberetninger etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes viser ofte hvordan Jesus arbeidet for å frigjøre oppriktige mennesker fra et misvisende og undertrykkende religiøst system. Jesus gikk noen ganger i rette med de ansvarlige religiøse lederne og tok et kraftig oppgjør med deres sosiale og religiøse kontroll. I Matteus 23:13-36 uttaler Jesus flere verop over de skriftlærde og fariseerne. Gjentatte ganger kaller han disse religiøse lederne for hyklere som stenger himmelriket for menneskene, som eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld, eller de er pinlig nøyaktig i selv å overholde religiøse regler mens de samtidig forsømmer det som er viktigst, nemlig å vise rettferdighet, barmhjertighet og troskap. I det ytre holder de alt i den skjønneste orden, men Jesus anklaget dem for innvendig å være fulle av griskhet og grenseløst begjær.

Da Jesus ved en anledning gikk inn i templet i Jerusalem uttrykte han sin guddommelige vrede i tydelig handling. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule» (Matteus 21:13).

Jesus la for dagen en sunn moralsk veiledning i spørsmål om religiøst og sosialt liv. Hans metode var ikke kontrollerende, men han søkte å vekke folks interesse og lojalitet gjennom kjærlighet og et gjensidig tillitsforhold. Etter veropene over de skriftlærde og fariseerne kom Jesus med en klage over det religiøse hovedsetet i Jerusalem på denne måten: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke» (Matteus 23:37). Jesu plan for fellesskap og livets orden gjennomføres ikke ved makt. Nei, det er som Paulus så treffende skrev: «For Kristi kjærlighet tvinger oss» (2 Korinter 5:14).

I vår tid har vi fått et nytt begrep som kjennetegner en rolle der du påvirker mennesker i ulike sammenheng, spesielt gjennom sosiale medier. Det kalles å være en influenser. Det er et låneord fra engelsk der personbetegnelsen influencer betyr «påvirker».  Jesus var en positiv influenser. Han tok et oppgjør med det som var nedbrytende i samfunnslivet og pekte på seg selv som kilden til et sunt og harmonisk liv her og nå, og han ga løfte om et evig liv sammen med ham og trosfeller i en bedre verden. Veien dit går gjennom troen på Jesu frelsende selvoppofrelse og hans makt til å utrydde det onde: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Johannes 3:16).