Advarselen til Laodikea

«Hvordan staver man kjærlighet?», spurte en pastor meg en gang.

Munnen min formet forsiktig bokstaven «k». Det var åpenbart et lurespørsmål, og han avbrøt meg akkurat da lyden var på vei ut av munnen min.

«T-i-d», avbrøt han.

Forhold baserer seg på at man bruker tid sammen. Selv Bibelen definerer evig liv som et forhold med Gud: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus» (Johannes 17,3). Evig liv er å kjenne Gud!

Filmene vil ha deg til å tro at når du møter drømmekvinnen eller drømmemannen, vil du oppleve en følelse som begynner med bokstaven «k». Du kan være sikker på at det du opplever ikke er kjærlighet, men det kan kanskje være forelskelse. Du har møtt noen du føler deg tiltrukket av. Det er et utgangspunkt. Nå bør frontallappen din tre i kraft, slik at du kan bli kjent med personen. Det er i løpet av tiden dere tilbringer sammen at du vil vokse til å elske dem.

«‘Hvem er HERREN?’ spurte farao. ‘Skulle jeg lyde ham og la folket dra? Jeg kjenner ikke HERREN, og jeg vil ikke la Israel dra.’» (2. Mosebok 5,2). Farao kjente ikke Gud, og han ønsket heller ikke å bli kjent med ham, for han innbilte seg at han selv var en gud!

Hvis du leser dette, så har du sannsynligvis blitt introdusert for Gud. Det er en begynnelse. Nå da, for å elske ham så må du bli kjent med ham. «Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Hebreerne 11,6)

Hvor går veien videre?

Åpenbaringen kapittel 2 og 3 gir oss en profetisk tidslinje over de fasene Guds menighet går gjennom. Hver menighet fikk en oppmuntring, en irettesettelse og en formaning – alle unntatt Laodikea. Den siste menigheten i den profetiske tidslinjen får ingen oppmuntring – bare en irettesettelse og en formaning.

Gratulerer: du er «rik, jeg har overflod og mangler ingenting» (Åpenbaringen 3,17a). Oops . . . det er ikke bra, for resten av verset sier: «Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken» (vers 17b).

Alle som leste dette på Johannes’ tid, ville ha visst at Laodikea var en svært rik by. Etter et jordskjelv i år 60 e.Kr. ble byene i Lykos-dalen ødelagt og måtte gjenoppbygges. Alle byene ble gjenoppbygd med hjelp fra Roma … bortsett fra Laodikea. Laodikea mottok ingen økonomisk støtte og ble gjenoppbygd med egne midler.¹ Dette var mulig fordi den var rik og selvforsynt.

Likevel hadde ikke Laodikea sin egen vannkilde, og en stund importerte den kaldt vann fra Kolossæ, fra Salbakos-fjellet. Men siden den var den velstående byen den var, bygde Laodikea til slutt vannledninger fra en nærmere kilde, Baspinar, som forsynte byen – inkludert et stadion, kommunale, offentlige og religiøse bygninger. Vannet var lunkent sammenlignet med det kjølige kildevannet fra Kolossai; de helbredende varme kildene i Hierapolis var langt mer ettertraktet enn det lunkne vannet fra Laodikea. Til tross for all sin rikdom hadde Laodikea ingen egen vannforsyning, og forsøkene på å importere vann resulterte i en uønsket lunken væske.

Den profetiske laodikeamenigheten befinner seg i en så uheldig tilstand at Jesus sier at Han vil «spytte deg [Laodikea] ut av min munn» (vers 16). Hvorfor skulle Jesus spytte ut Laodikea? På grunn av hennes gjerninger: «Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm», sier Jesus (vers 15). Her er irettesettelsen: «du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken» (vers 17). Så kommer formaningen: «Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se.» (vers 18)

Har vi ressurser til å kjøpe disse vidunderlige tingene fra Gud? Nei. Likevel sier Gud at vi kan kjøpe dem: «Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling!» (Jesaja 55,1). Jesus råder oss til å kjøpe av ham, men hver gang vi kommer til ham, gir han det til oss helt gratis.

• Matteus 11,28 – «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.»
• Johannes 6,35 – «Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»
• Johannes 6,37 – «den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort»
• Johannes 7,37 – «Den som tørster, skal komme til meg og drikke!»
• Åpenbaringen 22,17 – «Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.»

«Intet kan jeg bringe deg, til ditt kors jeg klynger meg.»²

Jesus ønsker å gi oss «gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se» (Åpenbaringen 3,18). Alt vi trenger å gjøre, er å komme til ham og spørre. Det eneste det koster, er vår stolthet og vår følelse av selvtilstrekkelighet.

Hva gjør vi nå?

Å komme til Jesus er like enkelt som det er vanskelig. Vanskelig, fordi vi må innrømme at vi trenger hjelp, og ingen liker følelsen av hjelpeløshet. Enkelt, fordi alt vi trenger å gjøre er å komme til ham og ta imot alt han tilbyr.

«Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om!» (Åpenbaringen 3,19). To påbud: For det første: Ta Gud på alvor, vær ivrig, glødende, oppriktig og lidenskapelig – og for det andre: Omvend deg, endre tankegang og retning. Og husk at det er Guds godhet som driver oss til omvendelse (Romerne 2,4). Jesus inviterer oss til å være lidenskapelige når det gjelder å endre tankegang som laodikeerne. I motsetning til Farao, som nektet å bli kjent med Israels Gud, må vi innse at til tross for all vår påståtte rikdom, er vi elendige og ynkelige, fattige, blinde og nakne (vers 17). Men vi må ikke bli der; la oss komme til Jesus for å kjøpe – uten penger – det vi ikke har råd til. «Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se» (vers 18).

Vi har møtt Jesus, og kanskje funnet ham tiltrekkende. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi elsker ham – ikke ennå. Kristus inviterer oss til å bli i ham (se Johannes 15:1–11) og virkelig bli kjent med ham. Sosial, intellektuell og økonomisk velstand, travle liv eller latskap kan hindre oss i å investere i det eneste forholdet som betyr noe. Ikke la det skje. Vil du vokse i Kristus? La meg minne deg på at kjærlighet er et ord som kan staves med tre bokstaver: t-i-d.

Archie Daco arbeidet som bibelarbeider og kolportør på vestkysten av USA og på Hawaii. Han tar for tiden en mastergrad i teologi.

Artikkelen er en kommentar til temaet for bibelstudiesamtalen i adventistkirker over hele verden førstkommende lørdag. Dersom du har lyst til å delta i en samtale om temaet i denne artikkelen, finner du oversikt over Adventistkirkens menigheter her. Samtalene finner sted under bibelstudietimen på lørdager og tar utgangspunkt i et ressurshefte som også finnes som lydbok. Det finnes også en gruppe som møtes på Zoom. Du er velkommen til en samtale om bibelske verdier.

Artikkelen ble først publisert i Adventist Review.

Fotnoter

1. Se Celal Simsek and Francesco D’Andria, eds., Landscape and History in the Lykos Valley: Laodikeia and Hierapolis in Phrygia (Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars Publishing, 2017).
2. Utdrag fra den norske tekstoversettelsen av salmen «Klippe, du som brast for meg». På engelsk heter den «Rock of Ages».