Brutte forsetter og bedre løfter

På samme tid, har du noen gang hatt et desperat behov for Guds hjelp? Har du noen gang funnet deg selv på knærne, i inderlig bønn etter å ha skuffet Gud? Vel, da er du langt fra den eneste!

Denne artikkelen tar et nytt blikk på det gamle og nye paktsparadigmet for å oppdage noen fantastiske, essensielle, paradigmeskiftende sannheter som, hvis du tar dem til deg, vil forvandle din kristne erfaring på en radikal og vakker måte.[1]

Feilende kristne

Jesus fortalte Israels ledere at de tok feil og at de «ikke kjente Skriftene eller Guds kraft» (Markus 12,24). Dette gjaldt også den store Nikodemus. Faktisk måtte selv de tolv disiplene ofte korrigeres og irettesettes for sine feil og manglende tro. Kan dette også være tilfelle for oss? Vi har mye teologisk kunnskap. Vi har Bibelen i bokhyllen og tar den med oss til kirken. Men opplever vi virkelig dens kraft slik vi burde?

Paulus skriver i Romerbrevet 7: «For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.» (vers 15) «For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» (vers 18 og 19) «Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?» (vers 24).

Det underliggende problemet med denne elendige og feilende kristne opplevelsen er å prøve å leve det kristne livet gjennom menneskelig kraft. Bare i disse fire versene gjentas ordet «jeg» 14 ganger og ordene «meg» eller «mitt» tre ganger. Dessuten finnes det greske ordet talaipōros, oversatt med «ulykkelige» (eller «elendige»), bare to ganger i Skriften: i Romerbrevet 7 og i brevet til Laodikea. «Du sier: ‘Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.’ Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.» (Åp 3,16). Gud visste at mange kristne i de siste dager ville ha en kristen erfaring av typen som beskrives i Romerbrevet 7, akkurat som mange av israelittene i gamle dager. Men heldigvis slutter ikke Romerbrevet med en beskrivelse av denne mislykkede kristne erfaringen; det gir også Guds løsning på vårt problem!

Det gamle og nye paktsparadigmet

Da pakten ble inngått på Sinai-fjellet, erklærte Israels folk: «Alt det HERREN har sagt, vil vi gjøre» (2 Mos 19,8). Likevel laget de kort tid etter en gullkalv og tilba den. Hva gikk galt? De hadde inngått pakten med en selvopptatt innstilling. Dette er den «gamle pakt» som Paulus refererer til.

Fordi Han fant feil hos dem (Han hadde noe å «klandre» dem for eller «utsette» hos dem) (Heb 8,8), var det behov for en «ny» pakt. Problemet lå ikke hos Gud, men hos folket; ikke i loven, men i hjertet; ikke i Guds Ord, men i deres manglende evne til å forplikte seg til budene av egen kraft.

I den «nye» pakt er loven skrevet i hjertet, noe som alltid var Guds intensjon; i den «gamle» forblir den på stein. I den «nye» pakt har alle en direkte forbindelse til Jesus; i den «gamle» pakt var forbindelsen til Gud formell og verken personlig eller forvandlende. I den «nye» pakt er det tilgivelse; i den «gamle» er det ikke det. Frelsen finnes bare i Jesus. «Men nå har han fått en enda mer fremragende tjeneste, fordi han også er mellommann for en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter» (vers 6). Den gamle paktens erfaring er basert på menneskers løfter; den nye paktens erfaring er basert på Guds løfter. Den gamle paktens erfaring handler om å stole på våre egne løfter og vår egen kraft; den nye paktens erfaring handler om å stole på Guds løfter og Guds kraft.

Hør på løftet om den nye pakt:

«Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppretter en ny pakt med Israels hus … Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk … For i nåde vil jeg tilgi all uretten deres og ikke lenger huske syndene deres.» (Heb 8,10-12; se også Jer 31,31-34; Esek 36,26, 27).

Legg igjen merke til den hyppige gjentakelsen av «jeg». Denne gangen er det Guds løfter og kraft.

Så hvordan får vi tilgang til Guds kraft? Vi må lære å stole på Hans kraft og Hans løfter! Etter Romerbrevet 7 kommer budskapet i Romerbrevet 8 om Den hellige ånds kraft.[2]

Vi må innse at det kristne livet i utgangspunktet er umulig, men takket være Guds nåde og kraft er det fullt mulig. Vi må innse at «evangeliets virkelighet ikke henger på våre svake og tannløse løfter til Gud, men på Hans ufeilbarlige og mektige løfter til oss!»[3]

«At vi er maktesløse, men Han er allmektig. Vi er udyktige, men Han er dyktig. Vi er svake, men Han er sterk. Vi er skrøpelige, men Han er allmektig.»[4]«Hva er rettferdiggjørelse ved tro? Det er Guds verk å legge menneskets ære i støvet og gjøre for mennesket det som det ikke er i dets makt å gjøre for seg selv.»[5]

Er din nåværende, daglige kristne erfaring en gammel-paktserfaring eller en ny-paktserfaring?

1888, det viktigste året i adventistenes historie?

Året 1888 er utvilsomt et av de viktigste årene i vår kirkes historie. Generalkonferansen i Minneapolis i 1888 har gitt opphav til en lang rekke studier, bøker og forskning. Gud ønsket å bringe til veie en vekkelse som skulle resultere i senregn og fullføringen av arbeidet. Han valgte å gjøre dette gjennom et høyst verdifullt budskap, sendt til to unge menn, A. T. Jones og E. J. Waggoner. De løftet kraftfullt frem Kristus og Guds kjærlighet. De presenterte rettferdiggjørelse og helliggjørelse ved tro, Kristi tilskrevne og overførte rettferdighet. Dette budskapet, den tredje engels budskap, skulle presenteres for verden med et høyt rop. Men dessverre ble budskapet ikke mottatt slik det burde.[6]

A.T. Jones sa: «Tro er å forvente at Guds ord gjør det det sier, og å stole på at det ordet gjør det det sier.»[7]

Så hvordan frigjør vi Guds kraft? Vi må lære å stole på Hans kraft og Hans løfter!

En troshistorie

George Müller sa det på denne måten:

«Hva er tro? Den enkleste måten jeg kan uttrykke det på, er å svare at, tro er vissheten om at det Gud har sagt i sitt Ord er sant, og at Gud vil arbeide i henhold til det han har sagt i sitt Ord. Denne vissheten, denne tilliten til Guds Ord, denne overbevisningen er tro.»

Dette er ikke bare noe Müller sa, det er også hvordan han levde livet sitt! Igjen og igjen gikk han frem i tro for å hjelpe tusenvis av foreldreløse barn uten å ha midlene til det, og gang på gang sørget Gud for dem på mirakuløst vis. Hvordan kunne Müller ha en slik tro? En stor grunn var all den tiden han brukte i Guds Ord og på å ta inn over seg Guds løfter. Tro kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. Müller leste hele Bibelen mer enn hundre ganger! I gjennomsnitt var det to ganger per år fra hans omvendelse til hans død, med en større glede hver gang. Må hans eksempel inspirere oss til å leve ved tro, til å leve ved hvert ord som går ut av Guds munn, og til å gjøre krav på løftene (se 5 Mos 8,3; Matt 4,4; Luk 4,4; Rom 1,17; Gal 3,11; Heb 10,38).

Å legge vår tyngde på Guds løfter

Om vinteren er mange innsjøer på den nordlige halvkule dekket av veldig tykk is. Isen er så solid at folk driver med isfiske på innsjøene. De tar ikke bare med seg bøtter og fiskeutstyr, de kjører også bilene sine – og til og med store lastebiler – ut på innsjøen. Noen camper til og med på isen i små hus. De stoler så mye på isen at de er villige til å legge vekten sin og vekten av bilene sine og mer på isen.

Stoler vi så mye på Guds løfter at vi legger all vår vekt på dem? Tør vi å sette vårt hus, vår bil, vår familie, vår karriere og vår fremtid – alt vi er og har – på spill, mens vi tror at «isen» ikke vil bryte? Ja, av og til kjører noen biler på steder hvor isen ikke er tykk nok, og de bryter gjennom isen. Men Guds kraft og løfter svikter aldri!

I Guds ord finnes det bokstavelig talt tusenvis av løfter som venter på å bli gjort gjeldende. Tenk deg hva som kunne skje hvis vi virkelig tok tak i dem ved tro! Ville ikke himmelens forrådskammer bli åpnet? Ville vi ikke se at Gud i Apostlenes gjerninger er den samme i går, i dag og i all evighet (se Heb 13,8)? Ville han ikke «gjøre langt mer enn alt vi ber om eller tenker, i kraft av den kraft som virker i oss» (Ef 3,20)? Ville vi ikke få kraft til å fullføre hans verk raskt og deretter gå inn i vårt lovede land – det himmelske Kanaan?

Kjærlighetens jernmann

Historien om Rick og Dick Hoyt er en rørende fortelling om en hengiven far og hans sønn som har inspirert millioner av mennesker.[8] Rick, Hoyts førstefødte sønn, ble født i 1962 med cerebral parese. Legene fortalte foreldrene at han ville få en minimal livskvalitet og anbefalte at han ble plassert på institusjon, fordi «han ikke ville bli annet enn en grønnsak». Hoyt-familien gråt. Men de bestemte seg for ikke å plassere ham på institusjon. I stedet var de fast bestemt på å gi ham et så godt liv som mulig. De første 12 årene av livet kunne Rick bare le, gråte og bevege hodet for å svare på spørsmål. Men med oppfinnelsen av «håpsmaskinen»,[9] kunne han endelig gjøre sin stemme hørt. Foreldrene hans kjempet utrettelig for å sikre at han fikk tilgang til utdanningsmuligheter. Hoyt-familiens utholdenhet ga resultater! I 1993 ble Rick den første ikke-talende kvadriplegikeren som ble uteksaminert fra Boston University.

Da han var 15 år, brukte Rick sin håp-maskin til å spørre faren om de kunne løpe et 8 km langt løp sammen for å støtte en lacrosse-spiller fra skolen hans som nylig hadde blitt lam. Selv om faren hans var 40 år gammel på den tiden og ikke var noen løper, sa han ja. Da de kom hjem etter å ha fullført løpet, sa Rick til Dick: «Pappa, når jeg løper, føles det som om funksjonshemmingen min forsvinner!» Den sterke beskjeden, fra en som ikke kunne bruke armer og ben, rørte noe i farens hjerte. Dick Hoyt visste at han måtte fortsette å løpe. Livet deres ble aldri det samme.

Maraton og Ironman er to av de mest utfordrende idrettsprestasjonene på planeten, den ultimate testen av styrke og utholdenhet. De fleste anser dem som nesten umulige, men ikke Team Hoyt, far-og-sønn-duoen. Dick kunne ikke svømme og hadde ikke syklet siden han var 6 år. Utfordringen virket uoverkommelig, men Dick gikk til angrep med en iver som bare kunne drives av kjærlighet. Ved å skyve og trekke sønnen sin i spesialtilpassede rullestoler, sykler og båter fullførte han deres første slitsomme Ironman: 3,8 kilometer svømming, 180 kilometer sykling og 42,2 kilometer løping. Dette var imidlertid bare begynnelsen. Totalt fullførte de mer enn 1100 løp, inkludert 72 maratonløp, 255 triatlonløp og 6 Ironman-triatlonløp. De har løpt tvers over USA fra vest til øst, gjennom 18 delstater. Totalt løp de 6011 kilometer (3735 miles) i løpet av 47 sammenhengende dager, fra Los Angeles til Boston.

Kort sagt: «Dette er en av de største kjærlighetshistoriene gjennom tidene. En far som bestiger fjell, løper maraton, reiser til verdens ende for å gi sønnen et bedre liv, et liv som overskrider kroppens begrensninger. Denne historien viser at gjennom utholdenhet og viljestyrke overvinner kjærligheten alt.»[10] Dette er en historie om ubetinget kjærlighet!

«Se hvilken kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn!» (1 Joh 3,1). Guds elskede, hans kjærlighet til deg er enda dypere og sterkere enn Dicks kjærlighet til sin sønn! Og akkurat som Rick umulig kunne fullføre et maraton på egen hånd, kan heller ikke vi leve det kristne livet av egen kraft. Men den gode nyheten om frelsen er at Gud er sterk nok! Ikke bare til å ta seg av syndens straff, men også til å bryte syndens makt i våre liv. Og en dag snart, når frelsesplanen når sin fullendelse, vil Han fjerne syndens tilstedeværelse fra universet for all evighet.

Kjære leser,
Hvorfor ikke la Hans kjærlighet forvandle deg?
Hvorfor ikke la Hans Ånd gi deg kraft?
Hvorfor ikke stole på, gjøre krav på og leve etter hvert ord som kommer ut av Guds munn?
Det er mitt ønske og min forpliktelse.

«Herre, ta mitt hjerte, for jeg kan ikke gi det. Det er ditt. Hold det rent, for jeg kan ikke holde det rent for deg. Redd meg på tross av meg selv, mitt svake, ukristelige jeg. Form meg, dann meg, løft meg opp i en ren og hellig atmosfære, hvor den rike strømmen av din kjærlighet kan renne gjennom min sjel.»[11]

Joakim Hjortland er en internasjonal forkynner, forfatter av to bøker og medgrunnlegger av AFCOE Europe, ASI Scandinavia og IMPACT generation – en dynamisk ungdomsbevegelse som har spredt seg til 13 forskjellige land.

Artikkelen er en kommentar til temaet for bibelstudiesamtalen i adventistkirker over hele verden førstkommende lørdag. Dersom du har lyst til å delta i en samtale om temaet i denne artikkelen, finner du oversikt over Adventistkirkens menigheter her. Samtalene finner sted under bibelstudietimen på lørdager og tar utgangspunkt i et ressurshefte som også finnes som lydbok. Det finnes også en gruppe som møtes på Zoom. Du er velkommen til en samtale om bibelske verdier.

Artikkelen ble først publisert i Adventist Review.

Fotnoter

[1] To utmerkede kilder om dette emnet er kapittel 32 i Ellen Whites Patriarchs and Prophets, med tittelen «The Law and the Covenants», og Skip MacCartys bok In Granite or Ingrained?

[2] Hvis du ikke har gjort det allerede, anbefaler jeg på det sterkeste at du leser Ron Clouzet sin bok Adventism’s Greatest Need: An Outpouring of the Holy Spirit og Helmet Haubeil sin bok Steps to Personal Revival.

[3] Craig Harding, executive director at Riverside Farm Institute, Facebook-innlegg, 7. juli, 2023.

[4] Mark Finley, “God Has More for His Church,” taleuttdrag, juli 2025 (video på Facebook), som gjengitt i Adventist Review.

[5] Ellen G. White, Manuscript Releases (Silver Spring, Md.: Ellen G. White Estate, 1993), vol. 20, p. 117.

[6] Lineage Journey, The 1888 Message, 2. juli, 2025, YouTube-video, 5:56, https://www.youtube.com/watch?v=ZSyA_ejdfXg.

[7] Alonzo T. Jones and Ellet J. Waggoner, Lessons on Faith, 17. Dette er den troen som høvedsmannen hadde, og som Jesus sa om: « Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel» (Matt 8,10). Boka kan leses eller lyttes til helt gratis på engelsk på ellenwhiteaudio.org.

[8]  Oppsummeringen av historien deres er hovedsaklig basert på Gary Kent sin “Devoted—A Father’s Love: The Hoyt Team’s Inspiring Story,” The Incredible Journey, Aug. 31, 2018.

[9] Håpsmaskinen var en datamaskin med en markør som kunne markere bokstaver i alfabetet. Denne innretningen gjorde det mulig for Rick å stave ord ved å banke hodet mot et påmontert hodestykke.

[10] Gary Kent, “Devoted—A Father’s Love: The Hoyt Team’s Inspiring Story,” The Incredible Journey, Aug. 31, 2018, YouTube Video, 28:30, https://www.youtube.com/watch?v=PQSrCBv0n1A.

[11] Ellen G. White, Christ’s Object Lessons (Washington, D.C.: Review and Herald Pub. Assn., 1900, 1941), p. 159.