En bok forandret livet hennes

Giorgia Maghelli kom til å gå på feil buss da hun skulle ut og handle en lørdag morgen i Dublin. Den feilen viste seg å bli et lykketreff.

I løpet av Dublin City of Hope-serien, et treårig irsk misjonsinitiativ (2013-2015) som hadde som mål å komme i kontakt med Dublins befolkning, ble mange liv forvandlet, og kirken vokste både dypt og bredt. En av historiene fra denne tiden handler om en bemerkelsesverdig reise til tro. Mark Finley, som ledet evangeliseringsserien, delte historien om en «busstur med skjebnen», og fortalte om hvordan Giorgia Maghelli kom til tro. Ti år senere gjenforteller tedNEWS denne historien, inkludert en videooppdatering fra Generalkonferansens årlige hovedstyremøte, Annual Council, høsten 2024, der Maghelli ble invitert til å dele sin historie, med en oppdatering av hennes «etter Dublin»-opplevelse.

Da Giorgia Maghelli studerte ved St. Andrews University i Skottland for å ta en grad i religiøs kunst, avviste hun religion. Hun sa: «Religion er ikke noe for meg, for det er bare myter og fabler.» Mot slutten av kurset i kunsthistorie hadde hun en samtale med sin hovedprofessor, som spurte: «Hva er det viktigste du fikk ut av dette kurset?» Hun svarte: «Det viktigste er at det å tro på Gud er ganske tåpelig, man må være ganske uvitende, ettersom kristendommen og religionen er en fabel som er prakket på massene for å kontrollere folk. Det handler egentlig om en maktkamp.»

Professoren svarte: «Det var akkurat det vi hadde tenkt at du skulle få ut av kurset, det var poenget, for du kan ikke feste lit til kristendommens lære.» Etter samtalen, gikk det opp et lys for henne: «Hvorfor skulle man prøve å ødelegge tro og religion hvis det var en bløff og ikke ga intellektuell mening? Du ville vel bare ha oversett det fullstendig?»

En oppfordring fra Den hellige ånd?

Professorens kommentar var det frøet Gud la i hennes sinn.

Hun vendte tilbake til Italia, der hun bodde, og begynte å utforske spiritualitet og New Age-bevegelsen. Moren hennes hadde lyttet til en adventistpreken på internett og anbefalte den til datteren. Siden hun visste at det var en adventistpredikant, festet den seg i tanken til den unge kvinnen. Den ga en viss mening, men imponerte henne ikke og forandret ikke livet hennes.

En helg kom hun tilbake til Edinburgh for å delta i et bryllup som skulle finne sted lørdag ettermiddag, og hun bestemte seg for å handle litt om morgenen. For å komme seg til kjøpesenteret tok hun bussen. Hun gikk på feil buss (feil buss for henne, men riktig buss for Gud). Fyren som satt ved siden av henne, hadde en bibel i hånden. Han var av afrikansk bakgrunn og gikk i en skotsk kirke, mens hun var irsk. De kom i snakk, og hun spurte hvor han skulle. «Jeg skal til Syvendedags Adventistkirken», svarte han.

Bingo!

«Gud er kjærlighet»

Hun husket prekenen fra internett, og sa til den unge mannen: «Jeg blir med deg, og jeg må finne ut mer om dette som kalles religion. Hva er det for en bok du har i hånden?»

«Patriarker og profeter. Du kan få boken,» svarte han.

Hun tok boken og leste det første avsnittet. «Gud er kjærlighet.» Det beskrev Guds skapte verden, ondskapens opprinnelse og skaperverkets storhet. «Jeg vet ikke hvem denne Ellen White er, men hun må ha vært inspirert, for det hun skriver, imponerer meg», sa hun.

Da hun leste det første avsnittet, ble hun rørt til tårer. Hun var sekulær, postmoderne og uten Gud, men hun lengtet etter å bli kjent med Kristus, og hun lengtet etter å bli åndelig fylt. Hun søkte etter noe, selv om hun ikke visste hva hun søkte etter, for postmoderne menn og kvinner har et hull i hjertet. Som Augustin sa: «Herre, våre hjerter vil aldri finne hvile før de finner hvile i deg!»

Giorgia fant ut at det er meningsløst å prøve å fylle et tomt selv med seg selv, for man kan aldri fylle seg selv med seg selv; man kan bare fylle seg selv med Gud. Etter at hun leste kapitlet i Patriarker og profeter, ble hun rørt i hjertet. Hun begynte å søke.

Dublin 2014

Jeg underviste i sabbatsskolen i Ranelagh Adventistkirke i Dublin da Giorgia og hennes mor Mary kom inn i sabbatsskoleklassen og begynte å delta på møtene våre. Begge har siden blitt døpt. Jeg takker Gud for min afrikanske bror i Edinburgh som ga sin irske søster en bok.

Jeg takker Gud for britiske og irske menn og kvinner som gir litteraturen vår til sine venner, naboer og arbeidskolleger, for bøkene gjør all verdens forskjell.

Dette er de første setningene i boken Patriarker og profeter av Ellen G. White, de setningene som berørte Giorgia så sterkt:

«Gud er kjærlighet.» Hans natur og hans lov er kjærlighet. Slik har det alltid vært. Slik vil det alltid være.

Her kan du høre Giorgia fortelle om sin vei til tro.

https://www.youtube.com/watch?v=L4-znvH1zOk&t=9771s

Artikkelen ble først publisert på websiden til Trans-Europeisk Divisjon.

Hjelp andre til tro ved å dele lenke til en lydbok.

Adventistkirken har laget et sett med QR-koder som leder til hver av de fem bøkene i Alfa og Omega-serien av Ellen G. White. Med disse QR-kodene på din telefon kan du enkelt dele disse bøkene med mennesker du kommer i kontakt med. Last ned de fem filene som passer perfekt til en smarttelefon. Lag et eget album blant bildene dine på telefonen, og legg QR-kodene der. Da vil du ha alle disse fem bildene samlet på ett sted og kan enkelt finne dem når du trenger det. Så lar du personen du vil dele boken med, scanne QR-koden. Koden leder rett til boken på Spotify.

Her kan du laste ned plakater med QR-koder til alle de fem bøkene i Alfa og Omega-serien.

Her er plakaten til Patriarker og Profeter. Bruk lenken ovenfor og last ned alle fem plakatene.