Lukk
Jakob ossuariet var utstilt på Royal Ontario Museum fra november 2002 til januar 2003.
Foto: Paradiso / Wikimedia Commons

Er kisten til Jesu bror funnet?

En rettssak i Jerusalem har gitt verdifull innsikt.

Jus, teologi og arkeologi kan faktisk være ganske spennende, og noen ganger veves de sammen i interessante mønster, som for eksempel gjennom rettsaken som fant sted i Jerusalem i perioden 2005-2012.

Et ossuarium, en liten steinkiste benyttet som bein- eller knokkelkiste for avdøde mennesker, sto i sentrum for rettsaken som opprinnelig involverte fem personer, men som avslutningsvis på mange måter fokuserte på ett individ, eieren av et spesielt ossuarium, antikvitetsforhandleren Oded Golani fra Tel Aviv.

Ossuarier på ca. 50-75 centimeters lengde ble benyttet som sekundærbegravelse og endelig hvilested for avdødes skjelett etter at kroppens bløtdeler var borte. Dette var vanlig i Judea i perioden ca. 20 f. Kr. til 70 e. Kr., hvilket omfatter tiden Jesus og familien hans levde.

Jesu bror

Oded Golanis knokkelkiste skrev seg fra akkurat denne perioden, og hadde kommet i fokus for verdenspressen i oktober 2002 på grunn av den arameiske inskripsjonen som var risset inn: «Jakob, sønn av Josef, bror til Jesus.»

Jakob var sønn av Josef og ble derfor regnet som bror til Jesus (Matt 13,55), så plutselig er alle disse tre kjente bibelske personlighetenes historisitet bekreftet på en inskripsjon, og verdenssensasjonen var et faktum. Men det oppsto raskt noen problemer. Joe Zias, en tidligere ansatt i Israel Antiquities Authority (IAA), sto fram og hevdet at han hadde sett ossuariet noe tid tilbake i en forretning, men da manglet siste delen av inskripsjonen, «bror til Jesus», slik at det bare sto «Jakob, sønn av Josef», og dette kunne jo være hvem som helst siden navnene var ganske vanlige på den tiden.

Inskripsjonen på arameisk på den ene langsiden av ossuariet. Foto: Paradiso / Wikimedia Commons

Er inskripsjonen en forfalskning?

Dermed anmeldte IAA både Oded Golan og noen andre personer for svindel. Slik begynte skriveriene, debattene, anklagene og til sist: Rettsaken. IAA hevdet rett og slett at Golan hadde forfalsket inskripsjonen.

Rettsaken var mot totalt fem personer og dreide seg om flere ulike forhold. Antikvitetsforhandlere i Midtøsten lever ofte i et grått skyggeland, hvem har ikke blitt tilbudt «ekte mynter» fra bibelsk tid der? Totalt 133 vitner ble avhørt og materialet fra disse utgjorde ca. 12.000 A4-sider skriftlig materiale.

Fremstående forskere ble involvert, og noen av disse hevdet at det manglet autentisk patina i bokstavene «bror til Jesus». I løpet av lange tidsperioder vil det dannes et belegg, en patina, på stein, og dette kan bekreftes eller avkreftes gjennom laboratorieundersøkelser. Siden det visstnok manglet patina i den omstridte delen av inskripsjonen, konkluderte IAA med at det måtte være en moderne tilføyelse.

Hvorfor er ossuariet viktig?

Det som gjør dette ossuariet så interessant er blant annet følgende punkter:

  • Ada Yardenit og André Lemaire, to av verdens fremste paleografer (spesialister på gammel skrift), er begge enige i at skriften, også i ordene «bror til Jesus» er autentisk, og ingen andre paleografer har fremmet holdbar kritikk av deres konklusjon.
  • Yuval Goren fra Tel Aviv-universitetet som hadde hevdet at det ikke fantes antikk patina i de aktuelle bokstavene, måtte i vitneboksen erkjenne at han fant spor av ekte patina også i denne delen av inskripsjonen.
  • Joe Zias som hadde hevdet at det tidligere bare hadde stått «Jakob, sønn av Josef» på denne beinkisten, erkjente i vitneboksen at det kanskje var et annet ossuarium han hadde sett med inskripsjonen «Jakob, sønn av Josef». Hans opprinnelige påstand og vitneutsagn fikk derfor ingen tyngde i bevisførselen.
  • Det er så godt som umulig å bevise med 100 % sikkerhet at en inskripsjon som denne er ekte, men domsavsigelsen endte blant annet med følgende utsagn fra dommeren: «Det er ikke ført bevis for at noen av de viktigste artefaktene (diverse oldsaker samt beinkisten) er blitt forfalsket, og aktoratet har ikke klart å begrunne sine anklager utover enhver rimelig tvil.» Oded Golan ble altså frikjent for forsøk på å ha forfalsket inskripsjonen.

Dette er en overfladisk oppsummering av 12.000 sider materiale fra rettsaken og fra medieomtalen av det som ble kalt «Århundrets rettsak». Mye mer kunne og burde kanskje vært skrevet, men siste ordet ville likevel neppe være sagt.

Så: Er ossuariet til «Jakob, sønn av Josef, og bror til Jesus» blitt funnet? Kanskje – kanskje ikke, men ut fra den informasjonen som er tilgjengelig per i dag, heller jeg i retning av å tro at inskripsjonen er autentisk, men jeg og de fleste andre som er engasjert i saken, kan jo være påvirket av en del subjektive faktorer, og nyere informasjon vil derfor kunne endre mitt ståsted.

Interessant utvikling

IAA krever å få beinkisten utlevert fra Oded Golan. Staten har krav på alle interessante oldsaker som blir funnet. Beinkisten i seg selv er imidlertid ikke interessant nok til å kreve den utlevert, for det finnes rett og slett for mange slike kister. Men siden deres offisielle ståsted var at den ikke er ekte, har de heller ingen holdbar begrunnelse for å få den utlevert, responderer eieren. Så der står saken per i dag.