Grensene for en allmektig Gud

Hva er grunnen til at en allmektig Gud ikke alltid får det som han vil?

«Vi kan ikke kjempe oss gjennom dette, Robinson. Vi har ingen hær… Vi kan bare vinne hvis vi kan overbevise verden om at … du er en stor spiller og en ekte gentleman.» [1]

Ordene kom fra Branch Rickey, president og manager for Brooklyn Dodgers. Det var på slutten av 1940-tallet, og baseball, som det meste annet i USA, var preget av raseskillet. Ingen svart idrettsutøver hadde spilt i den profesjonelle baseball ligaen (MLB) siden 1884. Rickey, som var en troende kristen, hadde imidlertid tatt en radikal beslutning: Han ville bryte fargebarrieren ved å ansette den første svarte spilleren i MLBs moderne historie.

Men Amerika var ikke klar. Han trengte den rette personen: en som ikke bare var en god spiller, men som også kunne stå imot den flodbølgen av motstand, fornærmelser og trusler som ville komme.

Denne personen var Jackie Robinson.

Rickey sa det rett ut. «Kan du stå i det? Det vil komme fornærmelser. Billige slag. Kastere (pitcher) vil sikte mot hodet ditt.»

I stuss over Rickeys spørsmål, spurte Jackie: «Mr. Rickey, vil du ha en neger som er redd for å slå tilbake?»

Rickey svarte rolig. «Jeg vil ha en spiller som er modig nok til ikke å slå tilbake.»[2]

Jackie Robinson var mer enn god nok til å spille baseball i den profesjonelle ligaen. Men han var kalt til noe større: til å spille etter andre regler. For å lykkes i dette spillet måtte han behandle andre på en helt annen måte enn de behandlet ham. Holde tilbake når alt i ham ville slå tilbake. Forbli verdig når andre slynget hat mot ham. I den samme samtalen siterte Rickey et bibelvers:

«Dere har hørt det er sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere» (Matteus 5:38.39).

Rickeys oppfordring til å være tilbakeholden handlet om mer enn bare å endre baseballspillet; den fungerte som en karakterprøve, et mål på om han ville velge å omfavne et høyere prinsipp som har gitt gjenklang gjennom historien. Historien hans minner meg om en annen historie. Et annet øyeblikk, flere hundre år tidligere. En hage, fakler som lyser opp natten, en venns svik. En disippel som ikke ville akseptere nederlaget, grep etter sverdet sitt og hugget til.

«Stikk sverdet ditt på plass igjen» (Matteus 26:52).

Jesus hadde all makt i universet under sin kommando. En hær, legioner av engler, sto klar (vers 53). Han trengte ikke å bli arrestert, og Han var heller ikke tvunget til å lide. Han kunne ha tatt kontrollen, beseiret sine fiender og rettet opp verden med sin makt. I stedet valgte Løven av Juda å bli tatt til fange, å bli ført som et lam for å slaktes. Ikke fordi han var svak. Ikke fordi han var i mindretall. Men fordi han visste at den eneste måten å forandre verden på var gjennom kjærlighetens forvandlende kraft, demonstrert gjennom døden på et kors.

Men hvorfor? Hvis Han er Gud, hvis Han lager reglene, hvorfor kan Han ikke bare endre dem? Hvorfor velge den smertefulle veien? Hvorfor ikke nullstille spillet, skrive om manuset? Hvorfor la kjærlighet se ut som smerte og svakhet, og overgivelse se ut som nederlag? Hvorfor følge engasjementsregler i kampen mot det onde når den onde ikke følger slike regler i det hele tatt?

Guds valg om å la seg begrense av kjærligheten

Når jeg reflekterer over ukens bibelstudium, blir jeg minnet om at kjernen i den kristne troen er en sannhet som ikke stemmer overens med vår menneskelige logikk: tanken om at Gud, selv om han er allmektig, velger å begrense seg selv til visse regler i sitt skaperverk. Dette virker som en selvmotsigelse. Hvorfor skulle et allmektig vesen la seg begrense av noe som helst? Hvis Gud er allmektig, ville han da ikke bruke sin makt til å oppnå sin vilje?

I boken Den himmelske trio gjør Ty Gibson et viktig skille mellom Guds allmakt og det vi ofte forveksler med Guds kontroll over alt. Det Gibson kaller Guds all-kontroll:

«Og hvis det er noe Den allmektige Gud ikke vil ha, så er det kontroll. Gud har all makt, men likevel bruker ikke Gud all sin makt til bestandig å få viljen sin. … For Gud er kjærligheten det største, ikke makten. Gud har makt. Gud er kjærlighet», s. 11,12.

Gibson utfordrer en grunnleggende antakelse som mange har om Gud: at absolutt makt betyr absolutt kontroll. I motsetning til menneskelige herskere, som ser makt som dominans, besitter Gud all makt, men Han bruker den ikke til å påtvinge universet sin vilje.

Hvis det var makt som først og fremst definerte Guds handlinger, ville Hans vilje bli gjennomført umiddelbart og universelt, uten motstand. I stedet begrenser Gud frivillig sin makt, og velger å arbeide innenfor kjærlighetens grenser fremfor tvang. Han overmanner ikke menneskets vilje, selv om Han kunne gjøre det. Han tvinger ikke frem lydighet, selv om det ville være enkelt. Guds handlinger defineres først og fremst av kjærlighet.

Og derfor holder Han fast ved det lange, møysommelige og upraktiske spillet som kjærligheten er.

Å kalle det et «spill» virker tonedøvt, for vi har sett hvordan det å velge integritet fremfor snarveier, trofasthet fremfor opportunisme, har spilt seg ut gang på gang i historien. Martyrer som ble brent på bålet i stedet for å fornekte sin tro. Familier som gjemte jøder i hjemmene sine, vel vitende om at dersom de ble oppdaget, betydde det døden. Mødre og fedre som tilga sine barns mordere, som bar en ufattelig sorg og likevel nektet å la hevnen få det siste ordet.

Og likevel er valget om å holde igjen i stedet for å ta hevn mye mer enn å være en passiv deltaker i et grusomt spill. Det er faktisk et bevisst valg. Det representerer besluttsomhet, ikke resignasjon.

Jackie Robinson var ikke passiv; han handlet med vilje, vel vitende om at hans integritet ville tale høyere enn enhver form for gjengjeldelse. Hans taushet var ikke et tegn på svakhet, men en del av en bredere strategi for å endre spillet, ikke bare for seg selv, men for kommende generasjoner.

Ledere som Martin Luther King jr. utholdt ikke bare motgang; de handlet målrettet og engasjerte seg i strategiske tiltak for å skape meningsfull forandring. På samme måte er Gud aldri inaktiv. Salme 121,4 forteller oss at «han blunder ikke og sover ikke». Jesus selv ga ikke bare etter for lidelsen; han handlet med hensikt, helbredet, underviste og viste kjærlighet selv i møte med hat.

Skriften minner oss om at selve kjernen i Guds gjerning er å velge det som er rett, selv når det virker ineffektivt. Når han er varsom, er det ikke en forsømmelse; det er sjefsgartnerens tålmodighet. Han dyrker, venter og arbeider for at alle skal bli frelst. Som Han sier i Jesaja 5,4: «Hva mer kunne gjøres med vingården min enn det jeg alt hadde gjort?» Selv om Han nekter å handle utenfor kjærlighetens grenser, er Hans kjærlighet grenseløs, og Han streber alltid etter å frelse hvert eneste menneske.

Historien viser resultatet av å spille etter kjærlighetens regler. Jackie Robinson ble en gang stemplet som svak, men i 1997 hedret den amerikanske ligaen i baseball ham ved å slutte å bruke hans draktnummer, 42, i hele ligaen. Det er første og eneste gangen dette har skjedd i baseballhistorien. Han ble et symbol på et mot som overlevde motstanden.

Peter trodde at seier handlet om å kjempe, men hans sanne styrke viste seg da han la ned sverdet og lot seg lede av Den hellige ånd. Og Jesus? Han er vårt forbilde, han overvant selve døden og banet vei for at alle kan leve.

Makt varer ikke evig. Hatet bruker så store ord, men det varer aldri. Imperier reiser seg og faller. Erobrere får kontroll, bare for å miste den igjen. Men kjærligheten overlever dem alle. Til slutt vinner kjærligheten. Som Martin Luther King jr. sa da han mottok Nobels Fredspris i 1964: «Jeg tror at den ubevæpnede sannheten og den betingelsesløse kjærligheten i virkeligheten vil få det siste ordet. Det er derfor retten, om enn midlertidig beseiret, er sterkere enn ondskapens triumf.»

Det virkelige spørsmålet er om vi velger å tro at kjærligheten, selv når det ser ut som den taper, likevel er den beste veien å gå.

David Buruchara, M.Ed., LMHP-R, er klinisk psykisk helseterapeut og bosatt i Virginia, USA.

Dersom du har lyst til å delta i en samtale om temaet i denne artikkelen, finner du oversikt over Adventistkirkens menigheter her. Samtalene finner sted under bibelstudietimen på lørdager og tar utgangspunkt i et ressurshefte som også finnes som lydbok. Det finnes også en gruppe som møtes på Zoom.

Artikkelen ble først publisert i Adventist Review.

[1] R. Kahn, Rickey & Robinson: The True, Untold Story of the Integration of Baseball (New York: Rodale Books, 2015), pp. 107,108.

[2] Samme.