Lukk

Ha samme sinnelag

Guds kall til å være "av ett sinn" handler ikke om å være enige om alt. Det handler om å finne enhet i Kristus. 

Foto: jeffbergen Getty Images Signature via Canva.com

Lukten av gryteretter og linsesupper, synet av barn som løper om å være først i køen, lyden av prat etter kirken – alt dette dukker opp når jeg tenker på ordet «fellesskap». En fellesskapsmiddag er som oftest er et spleiselag, og er en vanlig ukentlig begivenhet for mange adventister. Men hva betyr egentlig fellesskap? Hva er Guds intensjon når han oppfordrer oss til fellesskap? Og hvordan kan vi oppleve ekte fellesskap i vår ødelagte verden? 

Filipperne 2,1, 2 sier: «Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.» Paulus uttrykker fellesskap som å være ett i fellesskap og sinnelag. I 1. Johannes 1,7 står det: «Dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.» Johannes går enda lenger og viser oss hvordan vi kan ha det fellesskapet: ved å vandre i Guds lys. 

Vårt felles mål 

Når kristne fokuserer på et felles mål—å følge Gud og lyset fra hans Ord—vil en fellesskapsånd naturlig utvikles. I mitt eget liv har jeg opplevd gleden ved fellesskap med andre kristne når vi har jaktet et felles mål. Da jeg var misjonær på Filippinene, blant 50 andre fra hele verden, knyttet vi raskt og tett bånd på grunn av våre felles erfaringer. Vår hovedoppgave var digital evangelisering. Hver dag i et år måtte vi bruke tid på å lære digital evangelisering sammen og implementere det vi hadde lært for å dele evangeliet og oppmuntre folk på nettet. 

Det var også gjennom opplevelsen av å leve og å arbeide med så mange kulturer i samme rom at jeg begynte å gruble over hva det vil si å ha «samme sinnelag». Mangfoldet av verdenssyn og tankesett jeg møtte var opplysende. Selv om vi hadde det samme hovedmålet om å dele Jesus med verden, var tilnærmingene våre så forskjellige og noen ganger motstridende.  

Jeg lærte at å «være ensartet» ikke betyr å «ha de samme tankene» eller «gjøre de samme tingene». Det er så stor verdi i ulike måter å tenke, forstå og leve på. Men når vi holder blikket festet på Jesus, lar han Den hellige ånd overbevise oss om hvordan vi skal nå målene våre og tjene ham. Jo mer jeg klarte å gi slipp på mine kulturelle fordommer og rigide tankesett, jo mer kunne jeg se hvordan Gud arbeidet gjennom mine medmisjonærer, kunne jeg komme nærmere dem og oppleve et nytt nivå av fellesskap. 

Hva Gud har til hensikt 

Hvor viktig er fellesskap for kristne? I 1 Korinterne 1,9 står det at: «Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.» Fellesskap er ikke bare et forslag, men et kall til oss fra Gud. Han lengter etter nærhet med oss og gir oss hverandre for å oppleve en form for dette båndet. Båndene i fellesskap kan både være vertikale – mellom Gud og oss – og horisontale – mellom oss og andre. I 1. Peter 3,8 får vi enda en invitasjon til å «Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet.» Bare det å følge Jesu eksempel på vennlighet og broderlig kjærlighet kan gjøre mye for å knytte bånd til andre mennesker.  

Videre skilte han ikke mellom hvem han delte sin kjærlighet med, men viste medlidenhet for både venn og fiende: «Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords. Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?»» (Matt. 9,10-11). Jesus utførte enkle handlinger som hadde stor betydning, som å samhandle og tilbringe tid med dem andre ikke ville nå ut til. 

Fellesskap i vår ødelagte verden 

Å være enige i denne moderne tiden er vanskeligere enn noen gang. Jeg trenger ikke henvise til statistikk for at du skal forstå at dette er en av de mest polariserende tidene å leve i. Land er i krig, og splittelse er utbredt i nasjoner, lokalsamfunn og til og med i familier. Denne splittelsen viser seg politisk, sosialt og åndelig. Innenfor våre kirker sliter menigheter ofte med å bli enige om alle slags ting. Vår globale kirke har representanter med motstridende synspunkter på ulike teologiske spørsmål. 

Noen ganger, når jeg ser meg rundt, mister jeg synet av hvordan vi som menighet—eller jeg som individ—følger invitasjonen i Bibelen om å være enige med andre troende. Men når jeg hører et kor synge lovsang sammen, hører en historie om en gruppe misjonærer, eller er vitne til menneskers vennlighet når noen trenger det, blir jeg minnet om at Gud fortsatt arbeider for å samle sine barn i samme sinnelag. Å strebe etter enhet er essensielt som kristne, ettersom verdens press fortsetter å vokse rundt oss. 

Fjerning av hindringer for kristent fellesskap 

Når vi møter et synspunkt som er annerledes enn vårt, kan det falle oss naturlig å avvise synspunktet og personen som deler det. Jeg har gjort dette utallige ganger, til og med gått så langt som å tro at noen med en annen tro ikke ville være en verdifull person i mitt liv. Enten personen hevdet å følge Gud eller ikke, var jeg uvillig til å lytte til deres tanker og ideer. Men når ser inn i meg selv og tar meg tid til å høre på en annen person, tenke over hva de har sagt, og se om det er noe Gud kan bruke, opplever jeg læring, vekst og en dypere evne til å knytte bånd og fellesskap med mennesker. 

Efeserne 4:1-3 sier: «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen.» Den Hellige Ånd er gitt oss som en hjelper, for å veilede sinnene våre og gi oss Guds veiledning. Ånden bringer oss den «enheten» som Paulus nevner i Efeserne. Når vi ber, vil vi bli minnet om å stoppe opp, gruble og se hva Herren vil vise oss når vi lærer av og kommer i ett sinn med hverandre. 

Paulus oppfordret menigheten i Korint til å være ett med hverandre. Jesus oppfordret sine etterfølgere til å arbeide for enhet. Dette er fortsatt avgjørende for oss i dag. Vi kan og vil oppleve ekte enhet og fellesskap når vi inderlig ber Gud om at hans ånd må velsigne det vi gjør.  

Neste gang du er på et fellesskapsmåltid, husk at det er mer for oss å gjøre enn bare å snakke og spise. Vi kan finne felles grunn, legge fordommer til side og virkelig oppleve Guds ønske om at hans barn skal ha samme sinnelag. 

 

Elizabeth Mills 

Elizabeth Mills jobber som administrasjonsassistent ved North American Division.  

 

 

Til perspektivartikler