Lukk
Gud har trolig gode grunner til ikke å gi oss alt vi ber om.

Har du noensinne fått bønnesvar?

«Har du noensinne fått svar på bønnen din?» Det var en elev i videregående skole et sted i Innlandet som stilte dette spørsmålet til teologen Jon Romuld Håversen.

Håversen nevnte episoden i en kronikk i avisen Vårt Land 24. desember. Han arbeider med forsvar av den kristne troen i organisasjonen Laget  (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) og stiller ofte opp på skoler i arrangementer hans arbeidsgiver kaller «Grill en kristen».

Eleven ved skolen i Innlandet hadde ennå et spørsmål før Håversen rakk å svare: «Hva tror du er grunnen, dersom du ikke får svar fra Gud?»

Alle kristne har opplevd å be Gud om gode ting, og ikke fått det resultatet de ønsket seg. Selv ikke bønner for helt grunnleggende gode ting, har ikke blitt oppfylt. Foreldre ber om mat for familien. Men til tross for bønner til Gud, sulter barn i hjel.

Hvorfor virker noen bønner ubesvart?

Hvordan kan det henge sammen at en god Gud, en fullkomment god Gud som i tillegg er allmektig, ikke sørger for helt grunnleggende goder som mat og trygghet til fortvilte foreldre i en krigssone?

Dette spørsmålet er det krevende å gi et kjapt og enkelt svar på.

Bibelens forfattere er vel kjent med problemstillingen. Salmeforfatteren skriver: «Hvorfor, HERRE, er du så langt borte, hvorfor skjuler du deg når folk er i nød?» (Salme 10:1).

Den bibelske personen Job opplevde en serie katastrofer inkludert å bli alvorlig syk selv. Han følte at Gud var til liten nytte: «Jeg roper til deg om hjelp, men du svarer ikke. Jeg står der, og du bare ser på meg.» (Job 30:20).

Selv Jesus opplevde tilsynelatende å ikke bli bønnhørt da han nærmet seg korsfestelsen: «Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»» (Matteus 26:39).

Så intenst opplevdes den mentale, fysiske og åndelige smerten at Jesus utbrøt: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matteus 27:46).

Forandrer vår bønn Gud?

Søren Kierkegaard hevdet at «Bønn forandrer ikke Gud, men den forandrer mennesket». Den tanken kan virke logisk, men den strider mot både bibelske personers erfaringer og mot det Gud lover.

Det barnløse paret Elisabeth og Sakarja hadde i lang tid kjent på smerten over at de ikke fikk barn. Barnløshet innebar et sosialt stigma i bibelsk tid. Men plutselig en dag endret situasjonen seg for det aldrende paret. Presten Sakarja fikk besøk av en engel:

«Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.» (Lukas 1:13). Gud hadde hørt parets bønn. Ikke bare det, men Gud grep inn i en håpløs situasjon, og paret ble foreldre til døperen Johannes.

Jesus er klar på at den som ber, kan forvente resultater: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for» (Matthew 7:7–8).

Vi må trekke den konklusjonen at Gud gjør gode ting som respons på menneskers bønn, gode ting han ellers ikke ville gjort.

Den sveitsiske teologen Karl Barth skrev: «Gud svarer. Gud er ikke døv, men lytter; mer enn det, han handler. Gud handler ikke på samme måte enten vi ber eller ikke. Bønn har innflytelse på Guds handlinger» (Prayer (50th Anniversary Edition), s. 13).

Hvorfor gjør ikke Gud alt som er godt?

Hvis Gud faktisk gjør gode ting som respons på menneskers bønn, hvorfor må en fullkomment god Gud oppfordres, overbevises eller lokkes til å gjøre godt? Vil ikke en fullkomment god Gud av seg selv gjøre alt godt som det er mulig å gjøre?

Her blir det komplisert. Det er mulig at Gud må begrense seg av hensyn til større goder enn våre personlige ønsker.

Det kan tenkes at årsaken til at Gud ikke alltid kan gjøre godt ligger i to forhold. Det ene er hensynet til menneskenes frihet. Gud er kjærlighet og kjærlighet er ikke mulig uten frihet. Menneskets individuelle frihet må Gud alltid respektere.

C.S. Lewis uttrykte det slik «Selv om den frie viljen muliggjør ondskap, er den også det eneste som muliggjør kjærlighet, godhet eller glede som er verdt å ha. En verden av automater – av skapninger som fungerte som maskiner – ville neppe være verdt å skape. Den lykken som Gud har skapt for sine høyere skapninger, er lykken ved å være fritt og frivillig forenet med ham og med hverandre. … Og for det må de være frie.» (Mere Christianity, s. 48 Min oversettelse).

Det andre forholdet som kan tenkes som årsak til at Gud ikke gjør gode ting han har makt til å gjøre, kan være at Gud opererer innenfor en selvpålagt grense for hva han kan gjøre i kampen mellom godt og ondt. Den kampen omtales helt fra Bibelens første sider der slangen i paradiset lurer mennesket til å tvile på Guds godhet.

Kampen mellom godt og ondt, Gud og slangen fra paradiset, er ikke en kamp basert på fysisk kraft. Den dreier seg om tillit til Gud.

Det kan tenkes at Gud i den kampen må begrense seg selv for å oppnå det ultimate gode.

La den tanken få tid til å modnes.