Intimitet versus isolasjon

«Å bli elsket er det mest grunnleggende av alle menneskelige behov. Som en blomst vanner det menneskesjelen. Men å elske er en sann velsignelse.» - Olivia Newton John

Isolasjon dreper. Verdens helseorganisasjon har anerkjent ensomhet som «et globalt folkehelseproblem» og har lansert et internasjonalt initiativ for å bekjempe det.¹ Ifølge Surgeon General of the United States (et medisinsk embete i USAs regjering) er kronisk isolasjon like skadelig for menneskers helse som å røyke 15 sigaretter om dagen.² Sosial isolasjon har blitt knyttet til en rekke negative helseeffekter, deriblant depresjon, angst, hjertesykdom, demens og hjerneslag.³

I 1990 demonstrerte Dean Ornish, en anerkjent lege og medisinsk forsker, for første gang for det medisinske fagmiljøet at koronar hjertesykdom (den fremste dødsårsaken i USA) kunne reverseres ved hjelp av et plantebasert kosthold.⁴ Til tross for sin banebrytende forskning på ernæringens kraft, mener Ornish at menneskelig kontakt er det mest helbredende middelet. I sin bestselgende bok Love and Survival skriver han «Jeg kjenner ikke til noen annen faktor i medisinen som har større innvirkning på vår overlevelse enn den helbredende kraften som ligger i kjærlighet og intimitet … ikke kosthold, ikke røyking, ikke trening, ikke stress, ikke genetikk, ikke medisiner, ikke kirurgi.»⁵

Ifølge psykologen Erik Erickson, som virket på 1900-tallet, går mennesket gjennom åtte kritiske faser i den psykososiale utviklingen gjennom hele livet. Hver fase representerer en oppgave som må fullføres for å modnes og gå videre til neste fase. Oppgaven i fasen «intimitet vs. isolasjon» er å utvikle nære og meningsfulle relasjoner i stedet for å forbli isolert og alene.⁶

Intimitet versus isolasjon. Det er ikke bare en utviklingsoppgave. Det er et rammeverk for å forstå krigen mellom det gode og det onde. Gud kjemper for å gjenreise kjærligheten og intimiteten mellom menneskene og med Ham og hverandre. Fienden kjemper derimot for å isolere oss fra vår Skaper og våre medskapninger. «Synden krever å ha mennesket for seg selv. Den trekker ham bort fra fellesskapet», skrev Dietrich Bonhoeffer. «Jo mer isolert et menneske er, desto mer ødeleggende vil syndens makt over det være, og jo dypere det blir involvert i synden, desto mer katastrofal blir isolasjonen.»⁷

Skapt for kontakt

Gud har plassert en lengsel etter nærhet dypt inne i hvert eneste menneskehjerte. Augustin beskrev denne lengselen slik: «Du har skapt oss for deg selv, Herre, og vårt hjerte er rastløst helt til det hviler i deg.»⁸  I tillegg til å lengte etter Gud er mennesker også skapt for intimitet med hverandre. Dette omfatter mange former for nærhet, inkludert romantiske bånd, familie og vennskap. «Det er ikke godt for mennesket å være alene» (1. Mos. 2,18). En av de viktigste måtene Gud søker å åpenbare sin kjærlighet til oss på, er gjennom «de dypeste og ømmeste jordiske bånd som menneskehjerter kan kjenne».  ⁹

Denne trangen til både guddommelig og menneskelig nærhet var til stede i Kristi hjerte, som “ble mennesker lik” (Fil 2,7) og ble lik oss « på alle måter» (Heb 2,17). Jesus delte ikke bare vår fysiske sårbarhet, som sult (Matt 4,1), tørst (Joh 19,28) og tretthet (Joh 4,6), men han delte også vår følelsesmessige sårbarhet. Jesus lengtet etter nærhet og ble selv såret av isolasjon.

Kristus’ isolasjon

I sin bitre klagesang over Jerusalem ga Jesus uttrykk for sitt skuffede håp om nærhet med sitt folk: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.» (Matt 23,37)

Jesu hjerte ble såret da tre av hans nære venner (deriblant Peter) ikke ville holde seg våkne for å be sammen med ham (Matt 26,40-45). Ellen White reflekterte over denne smertefulle opplevelsen og skrev: «Menneskehjertet lengter etter sympati når det lider. Denne lengselen følte Kristus helt inn i dypet av sitt vesen. I sin sjels dypeste smerte kom han til disiplene med et lengselsfullt ønske om å høre noen trøstende ord …»¹⁰ Hvis Peter hadde holdt seg våken for å trøste Jesus i hans mørkeste stund, ville han kanskje aldri ha fornektet ham. I stedet forlot Peter Jesus isolert og alene.

Hvor smertefullt det enn var, bleknet Peters forsømmelse og avvisning sannsynligvis i forhold til den følelsen av isolasjon Kristus følte i forhold til sin Far. Jesus var vant til disiplenes hardhjertethet, men hadde alltid funnet trøst og lindring i Faderens favn. Fra evighet av hadde han opplevd en enestående intimitet med Faderen (Ordsp 8,30; Sak 13,7).

Men for å bringe menneskene tilbake fra isolasjon til nærhet, må Kristus først selv erfare isolasjon. For å være syndebæreren må han erfare Faderens beskyttende misnøye mot synden. Sakarjas gripende ord skildrer denne grusomme virkeligheten: « Sverd, våkn opp mot min gjeter, mot mannen som står meg nær, sier HERREN over hærskarene.» (Sak 13,7).

Isolasjonens knusende smerte ble hørt i Kristi smerteskrik: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46). Hvorfor har du trukket tilbake din nærhet og overgitt meg til isolasjon? Hengende mellom himmel og jord opplevde Jesus den mest intense isolasjonen og ensomheten som noen gang har knust et menneskehjerte.

«Hvorfor har Gud forlatt meg?
ropte vår Frelser fra korset.
Da han delte ensomheten
av vår dypeste sorg og tap.» ¹¹

Kristus ga ikke bare avkall på himmelens skjønnhet, trygghet og sikkerhet. Selv om disse ofrene var betydningsfulle, ga han opp så uendelig mye mer. Han ga avkall på nærhet, varme, empati og følelsesmessig trygghet. Han byttet uendelig intimitet med sin Far mot menneskelig mishandling og omsorgssvikt. Han valgte frivillig isolasjon og utestengelse for å kunne tilby oss nærhet og omfavnelse.

Peters og vår gjenopprettelse

Peters historie illustrerer intimitetens makt over isolasjon i kjølvannet av menneskelig svikt. Etter å ha avvist Kristus tre ganger (den tredje gangen med en forbannelse), førte Peters skam og anger til at han trakk seg tilbake: « Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: ‘Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.’ Og han gikk ut og gråt bittert.» (Matt 26,75). Skyldfølelse og anger får oss ofte til å trekke oss tilbake fra andre, fordi vi skammer oss ved tanken på å bli sett for den vi virkelig er.

Men bare noen få dager senere gjorde den guddommelige kjærligheten en spesiell innsats for å få Peter ut av isolasjonen. Kvinnene ved Kristi tomme grav fikk beskjeden: « Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! Men gå og si til disiplene hans og til Peter: ‘Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere.’» (Mark 16,6-7, egen utheving). Til tross for Peters fiasko var han den eneste disippelen som ble nevnt ved navn.

Det var noe ved den oppstandne Jesus sitt nærvær som fikk den vanærede fiskeren til å skynde seg til ham i stedet for vekk fra ham. Da Jesus viste seg for disiplene på stranden, hoppet Peter ut av båten og stupte i havet for å få et forsprang til sin Frelser (Joh 21,7). Ikke overraskende møtte Jesus Peter med nærhet i stedet for isolasjon.

I likhet med Peter har vi alle gjentatte ganger fornektet Ham som elsker oss høyest. Til tross for våre beste intensjoner og forsetter oppfører vi oss ofte som om vi ikke kjenner Ham. Vi ignorerer både Hans godhet og våre egne behov, og isolerer oss fra Ham og fra hverandre. Men den samme nådige Vennen som gjenopprettet Peters nærhet til seg selv (og til de andre disiplene), er ivrig etter å gjøre det samme for oss. Han inviterer oss forsiktig til å velge nærhet fremfor isolasjon.

«Ved sitt liv og sin død har Kristus oppnådd enda mer enn å gjenopprette oss fra syndens ødeleggelse. Det var Satans hensikt å skape en evig adskillelse mellom Gud og mennesket, men i Kristus blir vi tettere knyttet til Gud enn om vi aldri hadde falt … I Kristus er jordens familie og himmelens familie knyttet sammen … Den herliggjorte Kristus er vår bror. Himmelen er nedfelt i menneskeheten, og menneskeheten er omsluttet av den uendelige kjærlighetens favn.»¹²

Artikkelen ble først publisert på websidene til Adventist Review og er en kommentar til bibelstudiet for sabbaten 14. september 2024.

Elise Harboldt begynner til høsten på en doktorgrad i teologi og religionsvitenskap ved Cambridge University. Hun har en mastergrad i både religion og ministry fra Southern Adventist University. Elise er også utdannet sykepleier med bakgrunn innen mental helse og livsstilsmedisin.

Kilder

¹ World Health Organization. “WHO Launches Commission to Foster Social Connection.” News Release. November 15, 2023. https://www.who.int/news/item/15-11-2023-who-launches-commission-to-foster-social-connection. The Guardian. “WHO Declares Loneliness a Global Public Health Concern.” https://www.theguardian.com/global-development/2023/nov/16/who-declares-loneliness-a-global-public-health-concern.

² Ibid.

³ Ibid.

⁴ Ornish, Dean, Sarah E. Brown, Larry W. Scherwitz, Janet H. Billings, William T. Armstrong, Thomas A. Ports, Sonia M. McLanahan, R. L. Kirkeeide, Ronald J. Brand, and K. Lance Gould. “Can Lifestyle Changes Reverse Coronary Heart Disease? The Lifestyle Heart Trial.” Lancet 336, no. 8708 (July 21, 1990): 129-133. https://doi.org/10.1016/0140-6736(90)91656-u. PMID: 1973470.

⁵ Ornish, Dean. Love and Survival: The Scientific Basis for the Healing Power of Intimacy. Thorndike Press. 1998, 11

⁶ Healthline. “Intimacy vs. Isolation: Why Relationships Are So Important.” July 8, 2019.

⁷ Bonhoeffer, Dietrich. Life Together: The Classic Exploration of Christian Community. New York: HarperOne, 2009, 112-113.

⁸ Augustine. Confessions, Book 1, Chapter 1, Paragraph 1.

⁹ Ellen G. White. Steps to Christ (Mountain View, Calif.: Pacific Press Pub. Assn., 1892), 10.

¹⁰ Ellen G. White. Desire of Ages (Mountain View, Calif.: Pacific Press Pub. Assn., 1898),  87.

¹¹ Wallace, William L. The Faith We Sing. No. 2110. United Methodist Church. Abingdon Press, 2021.

¹² Ellen G. White. Desire of Ages (Mountain View, Calif.: Pacific Press Pub. Assn., 1898), 25.