Konflikten som kommer

Etter hvert som vi beveger oss lenger inn i endetiden (Daniel 8,19; 11,40; Johannes' åpenbaring 12-13), ser det ut til at omfanget av de mange problemene verden står overfor bare vokser.

I disse dager blir begreper som feilinformasjon, desinformasjon og misinformasjon brukt hyppig av alle grupper mot hverandre – ingen større samfunnsaktører ser ut til å være immune mot å motta eller anklage andre for å bruke «informasjon» med slike prefikser.

Frøet til mistillit

Mer enn noe annet frø er det «mistillit» motstanderen ønsker å så, og han ønsker å så det så bredt og vidt at ikke noe kunnskapsområde eller noen kulturell gruppe er sikret mot dets innflytelse. Dette er noe av grunnen til at folkegruppene i nasjonene er sinte (Åpenbaringen 11,18). Her ligger det en viktig lærdom for oss. Folkeslagenes sinne skyldes ikke bare misnøye fra stolte, ambisiøse ledere som har en innflytelse som virker å være utenfor vår rekkevidde, men også at menneskene rundt oss ikke lenger vet hva som er sant, uansett hvor sikker en person kan synes å være i sin overbevisning! Vi kan våge å hevde dette med en viss grad av sikkerhet, av den enkle grunn at så mange mennesker rundt omkring er uenige med hverandre! Og likevel vil forsøk på å overbevise noen om ens eget syn på ulike følelsesladede sekulære eller religiøse spørsmål ofte ende opp med å bekrefte den gamle sannheten: En person som overbevises mot sin vilje, er fortsatt av samme oppfatning.

Å fremholde Bibelen

Så hvor kan vi henvende oss, og hvilke metoder kan vi ta i bruk for å hjelpe mennesker i en tid der vi ikke engang er sikre på om vi kan stole på oss selv og våre «medieskapte» formeninger? Hvordan kan vi gå fra å argumentere for det vi hevder er sant, til å overbevise gjennom å demonstrere at vi lever etter sannheten? Det er ingen tilfeldighet at Ellen White i Mot historiens klimaks, etter at hun har skissert den forestående konflikten for sine lesere, gir oss den eneste løsningen vi trenger å forholde oss til før den siste advarselen: Bibelen.

Det følgende formidles i en kontekst som er særlig aktuell i dag – for jo mer kompleks vår verden blir, desto mer fristende vil det være for oss som bekjennende troende å gå inn i slike komplekse forhold selv. Men uten å være fullt ut forankret i det Bibelen mener er den mest relevante sannheten, vil slike anstrengelser vise seg å være nytteløse når det gjelder å oppnå noe som helst godt formål. Ellen White sier mange ganger at mange eskatologiske profetier ennå ikke har gått i oppfyllelse, men om én av dem sier hun: «Den tiden er allerede kommet.» (Mot historiens klimaks, s. 458; The Great Controversy, p. 594) I 2. Timoteus 4,3 skriver Paulus: «For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære». Vi er nå kommet til denne perioden i historien, der større grupperinger enn noen gang før verken kjenner til eller vil ha Bibelens sannhet fordi den ikke stemmer overens med deres egne lyster. Men dette er ikke et øyeblikk for å forkaste vårt vitnesbyrd og den kraften det fortsatt kan ha, for selv om ikke alle er interessert, er det faktisk fremdeles mennesker som venter med åpne hjerter på å ta imot Den hellige ånd!

Bibelen alene er den høyeste autoritet og et vern for Guds folk mot innflytelsen fra falske medieoppslag, villfarne lærere som er skeptiske til Bibelen, og den forførende kraften til onde ånder som gjennomsyrer vår kulturelle atmosfære i dag. Satan bruker alle mulige strategier for å hindre mennesker i å få kjennskap til Bibelen, for dens klare lære avslører hans bedrag med forbløffende klarhet. Hver gang Guds ord fører til en vekkelse blant mennesker, oppildnes Satan til intens motstand og setter alt inn på å kjempe mot Guds ord og dem som følger ham.

En tydelig sikkerhet

Vi blir også overraskende nok advart om at i de bedrag som skal utfolde seg foran oss, vil forfalskningen til tider ligne så mye på sannheten at det vil være umulig å skille mellom dem, bortsett fra ved hjelp fra Bibelen. Dette viser tydelig at vi ikke kan stole på oss selv! Mange selvsikre troende i kristenheten bør ta seg i vare, inkludert oss selv. Ofte tror vi, på grunn av verdslig oppdragelse, at det skal være lett å skjelne mellom godt og ondt – i likhet med deres populariserte analogier om å se en «rød lightsaber (lyssabel på norsk)» eller et «flammende altseende øye» på toppen av et mørkt tårn, eller de åpenbare svakhetene til en bestemt politisk leder som vi ikke liker, et eller annet sted i verden.

Men vår oppmerksomhet bør ikke rettes mot dette i våre forsøk på å forstå hva Gud virkelig ønsker at vi og våre omgivelser skal forstå i denne tiden preget av stor forvirring og villedende polarisering. Det som skiller seg ut både i den bibelske fremstillingen av de endelige hendelsene og i beskrivelsen i Mot historiens klimaks, er at verdens mennesker vil være på jakt etter verdslige løsninger som de tror er forankret i deres selvskapte og nøye utvalgte religiøse tradisjoner eller sunne vitenskapelige resonnementer. Folk foretrekker at løsningene på deres problemer skal formes gjennom deres egen innsats og kløkt. Ofte liker de faktisk et godt opprør eller en revolusjon nettopp fordi de føler at slike aktiviteter er maktgivende for dem. Men den ånden som ledsager slike aktiviteter, er sjelden i tråd med det Gud virkelig ønsker for oss, særlig på dette tidspunktet i historien. «Det finnes en vei som synes rett for et menneske, men enden på den er dødens vei» (Ordspråkene 16,25).

Nå er ikke tiden for at vi skal søke å hevde oss selv gjennom å bygge opp store institusjoner eller planer for å forandre verden. Den tiden er forbi; det er ikke lenger realistisk å gjøre dette. I stedet bør vi alle søke dypere inn i Guds ord, som vil forvandle oss til Hans likhet. Og en advarsel følger med en slik innsats, for alle de som virkelig søker å adlyde alle Guds bud, vil møte motstand og hån. De kan bare finne fotfeste i Gud. For å holde ut den kommende prøvelsen må de forstå Guds vilje slik den er åpenbart i hans ord. De kan ære ham, oppfordrer Ellen White oss, kun hvis de har en riktig forståelse av hans karakter, styre og hensikter, og handler i samsvar med dette. Bare de som har styrket sitt sinn med bibelsk sannhet, vil stå gjennom den siste store konflikten.

Autoritet er et konstant spørsmål som verden står overfor i våre dager – hva slags autoriteter skal vi skape eller underkaste oss? Nasjonalisme, globalisme, religiøse tradisjoner, vitenskapsfolk og akademikere – alle konkurrerer de om herredømmet. Motstanderen gir oss tilsynelatende mange valgmuligheter. Men hvor mange av disse autoritetene, selv om de har ulike og motstridende oppfatninger om mange av de verdslige eller religiøse temaene som interesserer oss, peker oss mot den eneste sanne kilden til autoritet, nemlig Guds ord? Det ironiske i vår tid er at etter hvert som polariseringene og splittelsene øker, er det mange som knytter seg sterkt til et eller annet aspekt ved en sak, som faktisk kan være riktig – vitenskapen bak et medisinsk spørsmål, en foretrukket sosial eller økonomisk politikk eller teori, den klokeste vurderingen av et politisk eller kulturelt spørsmål – men i denne tilknytningen til det de anser som en nærmest «gnostisk» forståelse, som faktisk kan være riktig, ser de ikke behovet for å stille spørsmål ved andre viktigere saker som verden snart vil stå overfor. De ser ikke behovet for å beskjære det de kanskje også tror på, men som ikke er riktig, fra sine liv, kanskje nettopp på grunn av den betydningen de tillegger sin innsikt i mindre viktige saker! De unnlater å stille spørsmålet: Har jeg en overvekt av fokus på underordnede spørsmål?

Derfor er det viktig å tenke nøye over det som Bibelen fremhever som de viktigste spørsmålene for vår tid. Vår innsats, for oss selv og andre, bør være av en slik art at den virkelig beriker og forbereder oss på den faktiske krisen som kommer.

Ellen White minner oss klokt om at sannhet og Guds ære er uatskillelige, så det er umulig med Bibelen i våre hender å ære Gud ved å holde fast ved feilaktige eller irrelevante meninger i våre forsøk på å dele de forpliktende kravene i Hans ord på en levende måte. Mange hevder at læren ikke betyr noe så lenge livet er rett. Men livet formes av troen. Hvis vi forsømmer muligheten til å ta imot lys og sannhet, avviser vi den i praksis og velger mørket fremfor lyset. Uvitenhet er ingen unnskyldning for feil eller synd når vi har alle de beste mulighetene til å bli kjent med Guds vilje. Det er ethvert rasjonelt menneskes første og høyeste plikt å lære sannheten fra Skriften, og deretter vandre i dette lyset og oppmuntre andre til å gjøre det samme.

Vi bør studere Bibelen flittig hver dag, nøye vurdere hver tanke og sammenligne skriftsted med skriftsted, og danne oss våre meninger med Guds hjelp, siden vi må svare for oss selv overfor Gud. Det er sant at noen avsnitt i Bibelen kan virke uklare, men for den som ydmykt går i Kristi skole, er selv vanskelige tekster fulle av trøst og undervisning. En klarere forståelse er mindre avhengig av intellektuelle evner enn av en målrettethet og et oppriktig ønske om rettferdighet.

I dette arbeidet er bønn avgjørende. Bare Den hellige ånd kan forklare viktigheten av sannheter som er lette å forstå, og hindre oss i å forvrenge vanskelige sannheter. Englene forbereder hjertet til å la seg sjarmere av Bibelens skjønnhet, formanes av dens advarsler og styrkes av dens løfter. I krisetider minner de oss om de sannhetene vi trenger for å møte fiendens angrep.

Fiendens metoder

Men lys som er mottatt og forstått, men ikke lagret i minnet og delt med andre, er ikke til mer nytte enn et stearinlys uten voks! Kristi lære må først lagres i sinnet, slik at Ånden kan vekke den til live igjen når vi trenger den. Ellen Whites kloke profetiske røst bør inspirere oss, for hun forteller oss at Gud vil ha et folk på jorden som holder fast ved «Bibelen og Bibelen alene» som målestokk for all lære og grunnlag for alle reformer. Før vi aksepterer en hvilken som helst lære, må vi kreve et tydelig «Så sier Herren» som begrunnelse. Satan forsøker hele tiden å avlede oppmerksomheten fra Gud til menneskelige ledere og verdslige autoriteter og makter. Ved å kontrollere disse kildene – politiske, teknologiske – kan han påvirke folkemassene etter sin vilje.

Samvittighetsfriheten er av største betydning – hver gang og hvor enn den er truet, kan du være sikker på at Satan bruker sine knep for å oppildne til fiendskap og å forberede massene på kontroll. Selv om dette fra tid til annen er sant i den verdslige sfæren, er det i Skriften lagt vekt på Guds unike krav, loven, og den mest ufarlige av dem, sabbaten! Ironiene er mange når det gjelder sabbatens unike og dyrebare karakter. Selv om mange i dag beskylder tilhengerne av sabbaten for å være loviske i forhold til et rituelt lovverk som for lengst er avskaffet, er selve budskapet i sabbaten et motbevis mot denne beskyldningen – den er ikke et spesielt «arbeid» vi utfører hver uke, men den forteller oss at alle de regelmessige pliktene vi er pålagt gjennom hele livet, er vi frie til å avstå fra i én dag! Det er en hvile fra våre gode og påkrevde daglige gjøremål – i arbeidslivet og til og med i fornøyelige fritidssysler – som, selv om de er verdifulle, ikke kan frelse oss.

Sabbaten er snarere en mulighet til å fokusere på hvile, ikke bare for oss selv, men også for å gi andre hvile gjennom gode gjerninger som vi selv kanskje ikke har tid til når vi lever våre stadig travlere og mer hektiske liv i et samfunn med høyt tempo. Og likevel, blir vi fortalt, vil verdens siste feilslåtte vending komme når en falsk sabbat blir hevet over den sanne, som et arbeid som må utføres! Tåken og de feilaktige forestillingene som omgir den sanne og den falske sabbaten, vil slutte sirkelen. Søndagen vil bli et lovisk arbeid som skal utføres for det påståtte gode, ikke bare for oss selv, men også for samfunnet, med tvangsmidler som til slutt blir påbudt. Når vi ser på verden i nyere tid, og forutser fremtiden, kan vi se at Satan forbereder en slik tilnærming for å løse samfunnsmessige og globale problemer.

Selv om det kan være umulig å forandre verden, er det likevel et viktig arbeid å gjøre for oss som verdsetter Bibelen høyt. Det finnes mennesker overalt som har hjerter som vil motta invitasjonen til å utforske sannheten, og som ikke har lukket sinnet for å tenke annerledes enn verden. Selv om mange er i villfarelse når det gjelder deres sanne åndelige tilstand, er de ikke utenfor rekkevidde. Kanskje har de hittil bare fokusert på noen spesifikke feil som de unngår, mens de glemmer helheten av sannheten og de gode gjerningene de har forsømt. Så det er fortsatt håp for denne gruppen, hvis de vil våkne opp og benytte seg av tiden som gjenstår. Når prøvelsens tid kommer, vil de som er næret av Guds ord, bli åpenbart. Når forfølgelsen blusser opp igjen flere steder, vil mange av dem som hevder å være kristne, bli avslørt som halvhjertede og forlate troen, mens andre vil vise seg fullt ut som kristne i hjertet som de i det stille har pleiet og utviklet.

Vår evige skjebne

For alle som observerer denne verden, blir det stadig tydeligere at vi lever i den mest alvorstunge perioden i jordens historie, der evige skjebner er i ferd med å bli avgjort. Vårt eget velvære og andres frelse avhenger av den kursen vi nå følger. Igjen, som Ellen White oppfordrer oss til, trenger vi mer enn noen gang sannhetens Ånds veiledning. Vi må søke en dyp og levende erfaring med Guds rike, og ydmyke oss gjennom faste, bønn og meditasjon over dommedagsscenene som en forberedelse til de siste hendelsene.

Ellen White advarer oss om at en forferdelig moralsk tilstand vil ramme denne verden – og en falsk moral vil bli etablert for å demme opp for den økende ondskapen. Det mystiske Babylon vil snart oppfylle målet for sin skyld, og hennes undergang er nærstående. Men Gud har fremdeles mennesker i Babylon som må kalles ut før dommen avsluttes. Derfor understreker både Bibelen og Ellen White at en bevegelse for å opplyse jorden om Babylons synder må finne sted før den tredje engelens budskap er fullført. Dette utgjør den siste advarselen til jordens innbyggere om viktigheten av Hans kjærlighetslov og den kommende dommen. Ingen vil imidlertid bli rammet av Guds vrede før sannheten er blitt tydeliggjort for deres samvittighet og forkastet med vilje. Alle vil ha tilstrekkelig lys til å ta en selvstendig avgjørelse. Sabbaten vil være den store prøven, skillet mellom dem som tjener Gud og dem som ikke gjør det – Guds sterkeste symbol på vår manglende evne til å frelse oss selv, et bud om å hvile i det Gud gjør for oss og i oss, vil tjene som utgangspunkt for den siste advarselen. Og vi blir fortalt at dette budskapet vil bære frukt i en siste utstrømming av Hans Ånd! Kom, Herre!

Michael F. Younker arbeider ved Generalkonferensens kontor for arkiv, statistikk og forskning.

Artikkelen ble først publisert på websidene til Adventist Review og inneholder tanker rundt kapittel 37 og 38 fra originalutgaven av “The Great Controversy”.

Lytt til «The Great Controversy» på norsk her:

EGW Writings

Spotify