Korsets prisme

Kallet til tjeneste

Jeg tror at kallet til tjeneste som kristen både er initiert av Den hellige ånd og dypt knyttet til Golgata. For en troende som er forpliktet til disippelskapets vei, står opplevelsen av Jesus på Golgata som et symbol på hensikt og mening, mens forståelsen av det utdypes gjennom troens reise. Den erfaringen former hvordan man søker tjeneste, med korsets lys reflektert i et mangfoldig spekter av kall. Kjernen i ethvert kall er kjærligheten til Jesus og et ønske om å dele hans kjærlighet med andre.

Tjenesten omfatter mange former, og kallet vil se forskjellig ut for hver person. Bibelen identifiserer fem distinkte roller: evangelist, pastor, profet, apostel og lærer (Ef. 4:11). I tillegg er andre gaver tydelige, som lovsangs- og bønneledere, de som er kalt til formaning, samt de som er engasjert i helsetjeneste. Sammen bidrar denne utgytelsen og bruken av talenter til de helliges oppbyggelse, og bekrefter at alle som tjener er verdsatt og har et formål i Kristi rike.

Som Paulus skrev: “Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors.” (Gal. 6,14). Det kallet til tjeneste er ikke ensartet, for hver persons møte med nåde og offer er unikt. I hjertet av alt dette er kjærligheten konstant.

Da jeg først forsto meningen med sangen «When I Survey the Wondrous Cross», opplevde jeg at forståelsen min av tilbedelse og tjeneste endret seg. Den åpenbarte offer, overgivelse, håp og barmhjertighet. For andre representerer korset helbredelse, frelse og tilgivelse. Den er flerdimensjonal, og inviterer alle inn i tjenesten gjennom linsen av personlig erfaring.

Liv formet av korset

Historien har dokumentert livene til mange mennesker som har følt seg tvunget til tjeneste ved å reflektere over Jesu liv og tjeneste. De ble drevet til å svare på korsets kall på mange måter.

Da Mor Teresa grunnla Missionaries of Charity i 1950, ble hun inspirert av det Jesus ropte på korset: «Jeg tørster.» Hun var ikke alene om å bli drevet til tjeneste ved å fokusere på frelseren, da mange før henne, og mange etter henne, villig ga sine liv i tjeneste for andre.

John Newton, som skrev salmen «Amazing Grace», er en annen vi bør legge merke til. Selv om omvendelsen hans skyldtes en tragedie til sjøs, ble troen hans styrket gjennom å reflektere over korsets barmhjertighet og forløsning.

Mer nylig kan vi vurdere korsets innvirkning på livet til Chuck Colson, presidentassistenten til president Nixon, som sonet fengselsstraff for sin rolle i Watergate-skandalen, og fant nåde i Jesus. Chuck ga opp karrieren og etablere isteden Prison Fellowship Ministries, hvor han formidlet evangeliet til innsatte menn og kvinner.

Jeg kunne også nevnt Nien Cheng, forfatteren av Life and Death in Shanghai, som fant stor trøst mens hun tilbrakte tiden i et kommunistisk fengsel ved å fokusere på de avsluttende scenene i Kristi tjeneste. Historien hennes er et kraftfullt vitnesbyrd om tro og engasjement for Jesu sak.

Også Paulus, som var fokuset i ukas lekse, fant mye i sine samtaler og med den oppstandne frelseren som betydelig endret kursen hans og han forpliktet seg helhjertet til å dele evangeliet. Han var overbevist om at ingenting kunne skille ham eller oss fra Guds kjærlighet, som finnes i Kristus Jesus (Rom. 8:38).

Korsets budskap forblir en sterk motivator for tro i handling. Jesu kall på Golgata har hat ten stor betydning gjennom historien og fortsetter å inspirere folk til kjærlighet, offer og urokkelig tjeneste.

Overgivelse av personlig ambisjon

I sin bok The Crucifixion of Ministry observerte Andrew Purves at tjenere kan bli hindringer for tjenesten, spesielt når egeninteresse eller behover for anerkjennelse overskygger Kristus-sentrert tjeneste. Han skrev: «Predikanten kan utvilsomt komme i veien for forkynnelsen ved ikke å vitne trofast om det Jesus sier til folket, ved å gå for mye inn i dybden av ting eller ved å tenke forvirret og uttrykke seg dårlig.»[1]

Ekte tjeneste springer ut fra ydmykhet og kjærlighet, ikke fra selvhøytidelighet eller å opptre for et publikum. Når Kristus er motivasjonen bak hver tjenestehandling, blir ministrene inspirert til å søke ekte forandring fremfor personlig anerkjennelse. Gjennom korsets linse blir ideene om suksess og tjeneste omdefinert. Paulus lærte at Guds kraft er perfeksjonert i vår svakhet (2 Kor. 12:9), og antyder at sårbarhet og kjærlighet har langt større innvirkning enn karisma og popularitet.

Selv om en engasjerende foredragsholder kan fenge et publikum, ligger den sanne innflytelsen av tjeneste i å reflektere Jesu offerkjærlighet. Ellen White har bemerket at Paulus «tømte sin sjel for fordommer og tradisjoner som hittil hadde formet livet hans.»[2]

Før omvendelsen var han ansiktet utad for den allmenne oppfatningen; han var stemmen som fikk massene til å motsette seg disiplenes arbeid; og før omvendelsen hadde myndighetene i praksis gitt ham nøklene til riket. Saulus var populær; Saulus trendet. Og så møtte han Jesus.

Jesus sa bestemt at det største budet er å elske Gud og vår neste (Matt. 22,37-40). Det var  kjærligheten til menneskeheten som drev hans liv og tjeneste, fra fødsel til oppstandelse. Kjærlighet står klart som grunnlaget, metoden og målet for autentisk tjeneste. Denne medfølelsen motiverer alle aspekter av kristen tjeneste. Paulus understreket at uten kjærlighet er selv de mest imponerende religiøse handlinger åndelig tomme (1 Kor. 13,1). Jesu kjærlighet tvang disiplene til å handle med mildhet og medfølelse, slik at Guds kjærlighet kunne forvandle andre. Tålmodighet, vennlighet og empati har alltid vært nøkkelegenskaper hos dem som har svart på kallet om å tjene.

Som Ellen White skrev: «Guds arbeidere, uansett hvilken tjenestelinje de er engasjert i, skal bringe inn Kristi godhet og kjærlighet i sine anstrengelser.»[3]

Disippelskap modellert i kjærlighet

Jesus lærte at kjærlighet til hverandre er det som kjennetegner hans disipler. Eksterne prestasjoner, velstående medlemmer som fyller benkeradene, underholdende gudstjenester som dominerer medielandskapet, megakirker og en tilstedeværelse i sosiale medier som kan måle seg med idrettskjendiser er meningsløse hvis Kristi kjærlighet ikke er tydelig.

Mange kan virke religiøse, men ekte disippelskap krever at sannhet og medfølelse prioriteres over folks gunst og applaus. Budskapet i Golgata har alltid stått i motsetning til det som trender sosialt, og å følge Jesus kommer med garantien for at, slik frelseren ble forkastet av folket, ville hans etterfølgere møte avvisning, motstand og forfølgelse (Joh. 15,20).

Til tross for dette inspirerer Jesu kjærlighet. Den oppmuntrer oss til å tjene og dele håp i våre daglige liv.

Paulus’ eksempel gir en praktisk modell for å leve ut denne kjærlighetsdrevne tjenesten. Arbeidet hans var preget av enkelhet, oppriktighet og integritet. Han viste at kjærlighet er sentralt for ekte oppsøkende arbeid. Tjenesten hans var forankret i nåde og kjærlighet, og reflekterte Jesu karakter og lære. Forpliktelsen hans til kirken var urokkelig, og tilnærmingen hans, selv om den tidvis var kontroversiell, formidlet effektivt budskapet om forløsning til de sjelene som trengte det mest. På samme måte som hans personlige reise avslørte den forvandlende kraften i altoppslukende nåde, kastet han seg inn i tjeneste med denne samme energien. Paulus’ modell for tjeneste regnes i stor grad som en refleksjon av Kristuslignende verdier, og en grundig studie av brevene hans vil inspirere oss til å etterligne hans eksempel.

Konklusjon

“I stor nød, med angst i hjertet og med mange tårer skrev jeg til dere.” (2 Kor. 2,4).

Dette avsnittet oppsummerer Kristus-sentrert tjeneste på en rørende måte. Jesu tjeneste må være motivert av kjærlighet. Den må være konsekvent, uselvisk og villig til å omfavne ulemper. Paulus’ tjeneste reflekterte Kristi liv. Den var ikke polert, overskriftskapende eller trendende på sosiale medier. Den var preget av tårer, fengsling, skipsforlis, sult, falske anklager og piskeslag, men han fortsatte å elske kirken likevel. Han kunne trøste andre fordi han selv hadde blitt trøstet gjennom mange lidelser. Han holdt ut fordi Kristi kjærlighet tvang ham.

Når man tjener Gud, velger man kjærlighetens vei når det sees gjennom korsets prisme—ikke den lette veien, men Kristi vei. Ekte tjeneste utføres av oppriktighet og ikke egeninteresse. Når vi reflekterer Gud, kan vi spørre oss selv hvordan vi også kan reflektere denne kjærligheten i vårt eget kall.

[1] Andrew Purves, The Crucifixion of Ministry (Downers Grove, Ill.: InterVarsity Press, 2007), Kindle-utgave, s. 92.

[2] Ellen G. White, Apostlenes gjerninger (Mountain View, Calif.: Pacific Press Pub. Assn., 1911), s. 125, 126.

[3] Ellen G. White, Evangelism (Washington, D.C.: Review and Herald Pub. Assn., 1946), s. 629.

Om forfatteren

Nigel Byng er en forfatter som bor i USA. Han er forfatter av diktsamlingen The Drifter, the Prodigal og the Last Son.