Kraften i kjærligheten eller kjærligheten til makt

«Makt har en tendens til å korrumpere, og absolutt makt korrumperer absolutt.» Dette sitatet av den engelske historikeren John Emerich Edward Dalberg-Acton har blitt bekreftet utallige ganger gjennom historien.

Helt siden synden kom inn i verden, har menneskeheten hatt et ønske om å dominere andre, diktere hva de skal tenke og hvordan de skal handle. Denne umettelige tørsten etter makt har resultert i ufattelig lidelse gjennom hele menneskehetens historie.

Den store striden begynte med en kjærlighet til makt. Lucifer ønsket å ta den makten som tilhørte Gud. «Det var du som sa i ditt hjerte: «Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles, på fjellet lengst i nord. Jeg vil stige opp på haugen av skyer og gjøre meg lik Den høyeste.»» (Jesaja 14:13.14).

Men Lucifer ønsket ikke virkelig å være som Gud i karakter. Han hadde ikke noe ønske om å være like kjærlig, god, barmhjertig og rettferdig som Gud. I stedet ønsket han bare å ha samme makt som Gud. En gud med makt, men uten kjærlighet, ville være den verste mareritt man kan forestille seg.

To prinsipper

Lucifer ønsket å styre universet gjennom sin kjærlighet til makt, mens Gud valgte å herske gjennom kjærlighetens makt. Hvilket av disse to prinsippene er den beste måten å styre universet på?

Tenk på vår verden. For det meste styres den av kjærlighet til makt. Verktøyene som brukes er undertrykkelse, tvang, manipulasjon, trusler, løgner, frykt og bedrag. Slik styrer Satan, og slik fungerer alle jordiske makter under hans innflytelse. Dyrene som er beskrevet i Daniel og Åpenbaringen, gjenspeiler dette styresystemet. Jesus skisserte tydelig konsekvensene av denne typen styre: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, … Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» (Matthew 24:7.12).

Jesus kom for å opprette et annet slags rike – et rike styrt av kjærlighetens kraft, helt ulikt denne verdens riker. Han erklærte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden» (Johammes 18:36). Til disiplene sa han: «Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»» (Matteus 20:25-28).

Kjærlighet – drivkraften

Jesus kom ikke for å herske, men for å tjene og gi sitt liv for oss. I stedet for å bruke makt eller manipulasjon, legemliggjorde han kjærlighet og sannhet. Hans uselviske kjærlighet er drivkraften bak alt han gjør, og han kaller sine etterfølgere til å la seg lede av den samme kjærligheten – og stå utenfor en verden drevet av maktbegjær.

Tenk nøye over disse ordene fra Ellen White:

«Maktbruk er i strid med prinsippene i Guds rike. Herren ønsker bare kjærlighetens tjeneste. Kjærlighet er ikke noe en kan forlange, og den kan heller ikke vinnes ved makt eller myndighet. Kjærlighet kan bare vekkes ved kjærlighet.» (Ellen G. White, Slektenes håp, s. 10.)

«Det hører ikke med til Kristi misjon å tvinge mennesker til å ta imot ham. Det er Satan og de som drives av hans ånd, som prøver å tvinge samvittigheten. Under påskudd av nidkjærhet for rettferdighetens sak vil mennesker som står i forbund med onde engler, påføre sine medmennesker lidelse for å omvende dem til sin egen oppfatning av kristentroen. Men Jesus viser alltid barmhjertighet og prøver alltid å vinne ved å vise kjærlighet. Han kan ikke la noen rival få adgang til vår sjel eller godta noen delt tjeneste. Han ønsker bare frivillig tjeneste, en villig overgivelse av hjertet når kjærligheten er den tvingende kraft. Det finnes ikke noe mer avgjørende bevis for at vi beherskes av Satans ånd, enn tilbøyelighet til å ville skade og ødelegge dem som ikke verdsetter det vi gjør, eller som handler i strid med våre oppfatninger» (Ellen G. White, Slektenes håp, s. 366.)

«Jordiske regjeringer hersker ved å bruke fysisk makt. De opprettholder sitt herredømme ved krig. Men grunnleggeren av det nye riket er Fredsfyrsten. Den Hellige Ånd bruker fryktelige rovdyr til å symbolisere rikene i denne verden. Men Kristus er det Guds lam som bærer verdens synd. l hans regjeringsplan brukes det ikke makt for å tvinge samvittigheten» (Ellen G. White, Ord som lever, s. 46.)

Dette er ikke bare et teologisk eller filosofisk begrep – det har svært praktiske implikasjoner for hvordan vi lever våre liv. Er vi drevet av kjærlighet til makt eller av kjærlighetens kraft?

Så snart kjærligheten til makt tar overhånd, blir resultatet alltid fremmedgjøring og disharmoni. I kontrast til dette fremmer kjærlighetens kraft tillit og harmoni. Dette prinsippet gjelder for alle relasjoner, men det er spesielt viktig i ekteskap, familier og kirker.

Kjærligheten til makt ødelegger ekteskap og familier, mens uselvisk kjærlighet bygger lykkelige og sterke relasjoner. En kirke styrt av kjærlighet til makt er kald, dysfunksjonell og frastøtende. Men en kirke hvor kjærlighetens kraft råder, er levende, varm og tiltrekkende.

Vi lengter alle etter kjærlige og tillitsfulle relasjoner med våre familier, venner og menighetsfellesskap. La oss derfor ikke spørre: «Hvordan kan jeg best styre over andre?» La oss i stedet følge Jesu eksempel og spørre: «Hvordan kan jeg best elske andre?» Dette er den eneste måten å oppleve Guds rike på i våre liv.

***

Michael Dörnbrack er pastor og leder av Josiah Mission School og bor i Tyskland.

Artikkelen er en kommentar til temaet for bibelstudiesamtalen i adventistkirker over hele verden førstkommende lørdag. Dersom du har lyst til å delta i en samtale om temaet i denne artikkelen, finner du oversikt over Adventistkirkens menigheter her. Samtalene finner sted under bibelstudietimen på lørdager og tar utgangspunkt i et ressurshefte som også finnes som lydbok. Det finnes også en gruppe som møtes på Zoom. Du er velkommen til en samtale om bibelske verdier.

Artikkelen ble først publisert i Adventist Review.