Lukk
Å holde sabbaten er en anerkjennelse av Guds herredømme og høyeste autoritet.

Krig mot sabbaten

«Hva er det du gjør? Tekster du?» Jeg så skyldbetynget opp fra telefonen og så kjæresten min se på meg med et skarpt blikk fra skjermen.

Før vi giftet oss, hadde Ainee og jeg hatt et ett år langt forhold på halvdistanse. Hun jobbet som førskolelærer noen timer unna der jeg jobbet, og på grunn av jobben måtte hun bo i nærheten av skolen sin. Siden vi bare kunne treffes to helger i måneden, lovte vi å ha en videosamtale hver kveld, til tross for våre travle timeplaner.

Denne kvelden hadde jeg kommet hjem fra en arbeidsdag som ennå ikke var avsluttet, og da videosamtalen vår begynte, prøvde jeg å snike meg til å sende noen meldinger på telefonen. Det var da jeg hørte de ladede spørsmålene hennes. Med tydelige ord minnet hun meg på avtalen vår. Selv om hun fortsatt hadde mye å gjøre, hadde Ainee gitt av sin dyrebare tid til å utvikle forholdet vårt, men jeg hadde ikke gjort det samme.

Den dagen lærte jeg en viktig lekse. Forhold bygger på eksklusiv og uforstyrret hellig tid. Å sette av en spesiell tid viser ens forpliktelse til et forhold. Å gi eksklusiv og udelt oppmerksomhet i denne spesielle tiden er et uttrykk for prioritering, fordi det viser at akkurat denne tiden sammen betyr mer enn noe annet. Hvis man verdsetter forholdet, bør ingen forstyrrende elementer få lov til å påvirke den hellige tiden, og enhver inntrenging må avvises.

Nødvendigheten av hellig tid er også tydelig i forholdet mellom Gud og mennesker, et forhold som Satan iherdig forsøker å undertrykke og ødelegge. Siden begynnelsen av jordens historie har Satan forsøkt å sabotere det spesielle forholdet som Gud deler med menneskeheten. Satan undergraver menneskehetens troskap til Gud ved å fremsette ærekrenkende påstander mot Guds karakter, akkurat som han gjorde i himmelen (Esek 28:16). Hvis «løgnens far» (Joh 8:44) kan overbevise menneskene om at de ikke skal stole på Guds karakter, er han et skritt nærmere å gjøre krav på deres lojalitet. Satan lyktes med Adam og Eva (1 Mos 3), og nå fortsetter han sitt angrep på deres etterkommere (1 Pet 5:8). Satans mål i den kosmiske konflikten er å vinne så mange som mulig over på sin side. Ved å tilrane seg menneskehetens troskap fra Gud til seg selv, søker Satan å etablere sitt eget rike.

Satans planer

Den hellige tiden som Gud har innstiftet for å fremme relasjonell nærhet med menneskeheten, er spesielt plagsom for Satan. Helt siden sabbaten ble innstiftet i Edens hage, har Satan forsøkt å utrydde den meningsfulle praktiseringen av den. Han har mange forskjellige verktøy i sitt arsenal, og alle brukes til å angripe Guds spesielle dag. Han forsøker å undergrave sabbatens betydning, forvrenge dens mening, skape en forfalskning og tvinge frem overholdelse av forfalskningen gjennom undertrykkelse.

Undergrave

En av Satans metoder er å undergrave og svekke tilliten til Guds lov, og få mennesker til å tvile på sannhetsgehalten i Guds anvisninger («Har Gud virkelig sagt?» 1 Mos 3:1). Mens Gud gir sin lov som en gave for å forbedre menneskelivet, fremstiller Satan Guds lov (1) som altfor streng og krevende og dermed umulig å adlyde, (2) som triviell, vilkårlig og av mindre betydning, eller (3) som begrensninger og hindringer for sann frihet og lykke. Resultatet er at «synden slutter å fremstå som syndig eller rettferdigheten som ønskelig»[i].

Den samme taktikken brukes når det gjelder sabbaten. Den fremstilles som triviell («Det er bare en dag»), irrelevant («Det spiller ingen rolle») eller utdatert («Den gjelder ikke for oss lenger»). Selv i kristne kretser er det noen som mener at folk kan forholde seg til Gud som de vil. Så lenge det kommer fra hjertet, sier mann, spiller ikke metoden eller dagen noen rolle. Denne tanken er farlig fordi den er fokusert på selvet og utelater Gud fra bildet. Hva med den måten Gud ønsker å motta lojalitet og hengivenhet på, som Han selv allerede har skissert tydelig (2 Mos 20:1-17)? Ved å undergrave Guds lov forsøker Satan å svekke sabbatens betydning.

Forvrengning

List og bedrag har alltid vært en del av Satans verktøykasse for å fange sitt bytte (2 Kor 11:13; 2 Tim 2:26). Han forsøker å forvirre folk ved å forvrenge betydningen av sabbaten, og dermed gjøre den mindre attraktiv. Hans måte er å ta bort sabbatens sanne kjerne og få folk til å legge hovedvekten på det mindre viktige. De jødiske lederne på Jesu tid hadde forvandlet sabbaten fra å være en frihetsdag til å bli en byrde. Sabbaten kom til å handle om regler i stedet for relasjoner, om nasjonal stolthet i stedet for et middel til å velsigne nasjonene. Guds vakre, livsbejaende gave hadde mistet sin glans.

Selv i dag er det en risiko for at sabbaten blir en restriktiv byrde. Faren ved en slik tilnærming er at sabbatens Gud i stedet for å bli sett på som en som ønsker det beste for mennesket, blir oppfattet som en vilkårlig tyrann, hard og krevende. Ved å forvrenge betydningen av sabbaten gjør Satan det attraktive ved Guds gave til noe uønsket. Dermed er han et skritt nærmere å vende mennesker bort fra Ham som har gitt gaven.

Forfalskning

Det gode Gud skaper, forfalsker Satan. Han setter seg selv opp som en forfalskning av Gud med sitt eget forfalskede rike bygget på det forfalskede prinsippet om egoisme i stedet for kjærlighet. Hans forfalskninger er utformet på en slik måte at de ligner originalen på en prikk, og de lover de samme fordelene som originalen, men holder ikke det de lover. Gjennom ulike midler har Satan satt opp sin forfalskning av den vakre sabbaten som Gud innstiftet. Med utgangspunkt i antijødiske følelser i den tidlige kristne kirken, og ytterligere forsterket av et «kristnet» keiserlig Roma, ble sabbatens hellighet flyttet til søndagen, og på veien mistet den mye av sin bibelske betydning[ii].

Faren ved Satans forfalskninger er når noen feilaktig tror at det de har, er ekte når det de har, er en etterligning. De som blir villedet av Satans bedrag, går glipp av skjønnheten i det som er ekte. Å skape en ny helligdag, en som ikke inneholder den «porteføljen av mening»[iii] som den syvende dagen har, betyr at etterligningen er løsrevet fra originalens teologiske forankring. Innstiftelsen av en alternativ gudstjenestedag handler derfor om mer enn bare en dag. Det handler til syvende og sist om den bibelske læren som er knyttet til denne dagen, en lære som Satan ønsker at folk skal glemme.

Undertrykkende

I endetiden blir sabbaten midtpunktet for Satans angrep på forholdet mellom Gud og mennesker. Den blir «stridsspørsmålet i den store konflikten i endetiden.»[iv] Bibelske profetier peker på et dyr som stiger opp av havet (Åp 13:1), og gjennom dette vil dragen (Satan) søke «å forandre tider og lover» (Dan 7:25). Gjennom dyret som stiger opp av jorden (Åp 13:11), krever Satan dessuten at jordboerne skal tilbe dyrets bilde (vers 15) ved dødsstraff. De som tilber dyret, får et merke som indikerer deres lojalitet (Åp 13,16.17; 14,8-11). De som er lojale mot Gud, får derimot et annet segl (Åp. 7:4; 14:1). For syvendedagsadventister kan «merket» og «seglet» best forstås som synlige tegn på tilbedelse, «tider og lover» som ikke er noe annet enn spørsmålet om sabbat versus søndag.

Anthony MacPherson bemerker at sabbaten og merket «avslører forskjeller mellom Guds og dragens respektive karakterer og herredømme», som er skissert nedenfor:[v]

Sabbaten Merket
Beskytter de sårbare Er undertrykkende
Handler om økonomisk frigjøring Handler om økonomisk makt, kontroll og marginalisering
Uttrykker troskap til Skaperen Uttrykker troskap til dyret
Er hvile i den Gud som fullender Er rastløst opprør
Er villig lydighet mot Skaperens Gud Er en tvangsmakt som oppnår lydighet gjennom frykt og bedrag

Historien har vist at brutal makt er en del av Satans arsenal. Selv om hans forfølgelse av Guds folk aldri har fungert helt, vil Satan prøve igjen, kanskje i desperasjon.

Hvorfor Satan angriper sabbaten

Satans mange angrep mot sabbaten reiser spørsmålet: Hvorfor retter Satan sitt raseri mot sabbatsinstitusjonen, og hvorfor anstrenger han seg så mye for å få mennesker fra å helligholde den? Ved å se nærmere på sabbatens åndelige betydning kan vi kaste lys over årsakene til Satans angrep.

Sabbaten og Guds karakter

Som påpekt ovenfor, er Satans mål å diskreditere Guds karakter. Satan angriper sabbaten fordi den belyser Guds karakter. Sabbaten åpenbarer den Gud som har så mye kjærlighet å gi at Han skaper flere vesener som skal være mottakere av denne kjærligheten. Ikke bare gir Han disse vesenene liv, men Han setter også av spesiell tid til å tilbringe tid sammen med dem. Han ønsker å kjenne dem personlig, og at de skal kjenne Ham ikke bare som deres Skaper, men også som deres venn (Joh 15:15). Sabbaten viser at Gud ønsker et nært forhold til menneskeheten (Esek 20:12.20). Som sådan er sabbaten et tegn på et paktsforhold med Gud.

Med syndens inntog fikk sabbaten en ny betydning. Sabbaten ble en påminnelse om hvordan Gud frigjør menneskeheten (5 Mos 5:15). Sabbaten er også en påminnelse om Guds forsyn (2 Mos 16; Matt 11:28.29) midt i usikkerheten i en ødelagt verden.

Satan hater sabbaten fordi den åpenbarer kjærlighetens Gud som kaller mennesker til å finne hvile i Ham. Han ønsker å ødelegge sabbaten fordi han på den måten håper å angripe Guds autoritet som Skaper og undergrave tilliten til Ham som Forløser og Forsørger. Enkelt sagt: «Et angrep mot sabbaten er et angrep mot Gud [og] alt det sabbaten representerer.»[vi].

Sabbaten og velvære

Siden sabbaten er en påminnelse om at Gud er Skaperen (2 Mos 20:11), peker den på at mennesket ikke er til ved en naturens tilfeldighet, men er skapt med en gudgitt identitet (1 Mos 1:26.27) og et formål. Som Guds skaperverk er mennesket skapt for å finne den ultimate glede og mening i relasjon til Ham. Disse sannhetene er nedfelt i sabbaten. Sabbaten peker på verdien av hvert enkelt menneske som Guds verk (Ef 2:10), en påminnelse om at verdien ikke ligger i hva mennesker kan oppnå eller utrette. I stedet finner vi den i relasjonen til den Gud som gir dem en umåtelig verdi.

Sabbaten minner oss om at livet er mer enn det vi kan gjøre oss fortjent til.

Noen ganger trenger mennesker å bli minnet på hva som betyr mest. Sabbaten minner oss om at livet er mer enn det vi kan gjøre oss fortjent til. Sabbaten hjelper oss til å erkjenne våre begrensninger og vår endelige avhengighet av Gud for å leve og blomstre. Ved å holde sabbaten hviler vi mennesker i Guds godhet og forsyn i stedet for å stole på vår egen evne til å arbeide for oss selv. Dette gjelder ikke bare fysiske realiteter, men også åndelige. Sabbaten, riktig forstått og praktisert, er en motvekt mot loviskhet.

Sabbaten gir frihet fra selvtilstrekkelighet fordi den holder i sjakk menneskets tendens til å tro at velvære og overlevelse avhenger av personlig innsats, noe som resulterer i frihet fra angst og bekymring[vii]. I motsetning til dette ønsker Satan at mennesker skal være arbeidsorienterte og selvavhengige, og følgelig atskilt fra Gud. En hektisk, rastløs og arbeidsfylt livsstil gjør oss mer mottakelige for Satans angrep, fordi en besatt opptatthet av livets presserende behov ofte gir lite rom for Gud. Jo mer mennesker tror at de kan stole på seg selv, og jo mindre de tror at de trenger Gud, jo mer har Satan lykkes.

Sabbaten og forholdet mellom Gud og mennesker

Sabbaten er mer enn en religiøs plikt, den er en dypt personlig opplevelse fordi den trekker mennesker til Gud. Sabbaten er en ukentlig påminnelse om hvor høyt Gud elsker og bryr seg om menneskeheten. Når menneskehjertet anerkjenner Gud som Skaper og Forløser, reagerer det i en ånd av takksigelse, tilbedelse (Åp 4:11) og lojalitet i anerkjennelse av Guds kjærlighet og autoritet. Det hjelper dem til å se hvor vakker Hans karakter er, og fører dem til å elske Ham til gjengjeld. Sabbatens bindende virkning på forholdet mellom Gud og mennesker er det som gjør at Satan ser på sabbaten med særlig hat.

Hvilen på sabbaten er ikke bare et opphør av aktivitet. Det er ikke å stanse aktivitet i seg selv. Det er å frigjøre seg selv for å finne hvile i Kristus som Skaper og Forløser. Det er en ukentlig mulighet til å fokusere på livet sitt og vurdere forholdet til Gud, for å se om man fortsatt vandrer på den veien Gud ønsker for en. Denne virkeligheten kan tjene som en advarsel til sabbatsholdere. Det er mulig å avstå fra å arbeide på sabbaten, men likevel ikke virkelig holde sabbaten.

Å avstå fra arbeid og hverdagslige aktiviteter gir frihet til hellig og uforstyrret tid med Jesus. Hvis man slutter å arbeide, men ikke aktivt bygger opp en forbindelse med Jesus, går essensen av sabbaten tapt.

Satan er en relasjonsødelegger, og sabbatens relasjonsbyggende natur tiltrekker seg hans sinne. Hvis Satan kan undergrave alle disse relasjonsbyggende egenskapene ved å undergrave sabbaten, har han lykkes i å distansere mennesker fra Gud. Tapet av den konstante forbindelsen og gjenforbindelsen med Gud er en relasjonsbryter. Relasjoner bygger på hellig og eksklusiv tid, og ved å angripe sabbaten angriper Satan menneskehetens forhold til Gud. «Det triste faktum i endetiden er at atskillelse fra Kristi sabbat ubønnhørlig fører til atskillelse fra Ham, eller avvisning av Kristus fører til avvisning av Hans sabbat.»[viii].

Relasjoner bygger på hellig og eksklusiv tid, og ved å angripe sabbaten angriper Satan menneskehetens forhold til Gud.

Sabbaten og lojaliteten til Gud

Selv om det ennå ikke har skjedd, peker de bibelske profetiene mot en tid da sabbaten vil bli en lojalitetsprøve. Under denne prøven ligger spørsmålet om autoritet: Hvem skal vi lytte til? Hvem skal vi adlyde? Og under dette spørsmålet om autoritet ligger spørsmålet om karakter.

En tyrann ville ikke bry seg om å overbevise sine borgere om å adlyde ham, bare at de adlød absolutt. Gud ønsker derimot at hans skapninger skal adlyde ham av kjærlighet (Joh 14:15). Derfor anstrenger Han seg ekstra for å overbevise mennesker om Hans gode karakter, slik at de skal innse at Han er den som rettmessig skal adlydes, ikke bare fordi Han er Skaperen og Opprettholderen, men fordi Han er kjærlighet.

Å holde sabbaten er en anerkjennelse av Guds herredømme og høyeste autoritet. Men sabbaten peker på mer enn Guds autoritet. Den åpenbarer Guds kjærlige forpliktelse til og ønske om nærhet med menneskeheten. [ix]. Dette beviset på Guds lojalitet og hans engasjement for menneskehetens ve og vel vekker en lojalitetsreaksjon til gjengjeld.

Satan gjør opprør mot Guds autoritet og er sint på dem som er lojale mot Ham (Åp 12:17). Derfor blir sabbaten, som er et synlig tegn på lojalitet til Gud, fokus for Satans raseri.

Konklusjon

Det har alltid vært Satans hensikt å hindre mennesker i å høre evangeliet (Mark 4:15; 1 Tess 2:18), og kristne «vet hva han har i sinne» (2 Kor 2:11). Siden sabbaten, riktig forstått, bærer i seg det rene evangeliet om å finne sann hvile og frihet i Gud, forsøker Satan å forvrenge og ødelegge den meningsfulle overholdelsen av sabbaten ved å bruke alle de redskapene han har til rådighet. Den intensiteten Satan angriper sabbaten med, viser hvor viktig den er, ikke bare for forholdet mellom Gud og mennesker, men også for den kosmiske konflikten som helhet.

En ekte sabbatsfeiring, forankret i et personlig forhold til Jesus, er en beskyttelse mot Satans planer. Til tross for Satans angrep, har kristne ingenting å frykte. Det er troen på Jesus (Åp 14:12) som gir visshet om seier.

***

[i] Ellen G. White, The Great Controversy (Mountain View, Calif.: Pacific Press Pub. Assn., 1911), p. 584.

[ii] See Robert K. McIver, “Why (and When) Did the Change of Sabbath Take Place in the Early Church?,” in The Sabbath in the New Testament and in Theology: Implications for Christians in the Twenty-First Century, ed. Ekkehardt Mueller and Eike Mueller, vol. 2 of Biblical Research Institute Studies on the Biblical Sabbath (Silver Spring, MD: Biblical Research Institute, 2023), pp. 493-514, and Sigve K. Tonstad, The Lost Meaning of the Seventh Day (Berrien Springs, Mich.: Andrews University Press, 2009), pp. 297–314.

[iii] Uttrykket er lånt fra Tonstad, Lost Meaning.

[iv] Ellen G. White, Testimonies to the Church (Mountain View, Calif.: Pacific Press Pub. Assn., 1948) 6:352.

[v] Anthony MacPherson, “The Mark of the Beast as a ‘Sign Commandment’ and ‘Anti-Sabbath’ in the Worship Crisis of Revelation 12–14,” Andrews University Seminary Studies 43.2 (2005): 279.

[vi] Norman R. Gulley, “The Battle Against the Sabbath and Its End-Time Importance,” Journal of the Adventist Theological Society 5.2 (1994): 81.

[vii] Walter Brueggemann, Sabbath as Resistance: Saying No to the Culture of Now, New Edition with Study Guide. (Louisville: Westminster John Knox, 2017), pp. 20–33.

[viii] Gulley, “Battle Against the Sabbath,” p. 101.

[ix] Tonstad, Lost Meaning, p. 440.

Francis Gayoba er assisterende pastor og kapellan ved Adventist University of the Philippines (AUP).

Artikkelen ble først publisert på websidene til Adventist Review.