På jorden som i himmelen

Herrens telt

Gud opprettet telthelligdommen som stedet han ville bo blant sitt folk. Det var både det åndelige og fysiske sentrum i israelittenes leir og skulle bygges etter nøyaktige spesifikasjoner som ble åpenbart for Moses. «La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem. Denne boligen og alt det som hører til i den, skal dere lage nøyaktig etter den modellen jeg viser deg.» (2 Mosebok 25:8.9).

Apostelen Paulus gjør det klart at mønsteret Moses ble vist, var fra himmelen. Han viser til Kristi rolle i himmelen: «Der gjør han tjeneste i helligdommen, den sanne telthelligdommen, som er reist av Herren selv og ikke av mennesker.» (Hebreerne 8:2). Det jordiske tabernaklet er «bare er en etterligning og en skygge av den himmelske.» (Hebreerne 8:5).

Som Stefanus forklarte for jødenes Råd: «I ørkenen hadde fedrene våre vitnesbyrdets telt, som Moses skulle lage etter det forbildet han fikk se, slik han fikk befaling om fra Gud, som talte til ham. … Likevel bor ikke Den høyeste i noe som er bygd av menneskehånd. For slik taler profeten: Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel.» (Apostlenes gjerninger 7:44–49).

Jeg vokste opp med forståelsen av at den jordiske helligdommen var en «skygge» av en mer herlig himmelsk virkelighet. Det jeg imidlertid ikke forsto før mye senere, var at Gud ikke bare ønsket at Hans telt skulle være en speiling av himmelen, men alle Israels telt.

Alle de andre teltene

På samme måte som Gud ga spesifikke instruksjoner om hvordan hans eget telt skulle være innredet, ga han også instruksjoner om plasseringen av resten av Israels telt i forhold til hans. «Israelittene skal slå leir, hæravdeling for hæravdeling, hver mann i sin leir og under sitt banner. … Leiren skal ligge omkring telthelligdommen og være vendt mot den.» (4 Mosebok 1:52–2:2). Videre i teksten ser vi at hver familie var plassert rundt helligdommen i en nøyaktig oppstilling, fire stammer i hver av de fire verdenshjørnene, med de åtte andre stammene under deres ledelse.

Det eneste unntaket fra denne ordningen var Levis stamme, som holdt seg adskilt fra de andre stammene, med sine telt rundt tabernaklet. «Men levittene skal slå leir rundt vitnesbyrdets bolig, for at ikke vrede skal ramme Israels menighet. Levittene skal ha ansvar for vitnesbyrdets bolig.» (4 Mosebok 1:53). Disse levittene ble videre organisert i 24 avdelinger: «Dette er de gruppene de skulle være delt inn i når de kom og gjorde tjeneste i Herrens hus.» (1 Krønikebok 24:19).

En virtuell omvisning

Hvis du ble sluppet ned midt i det hebraiske leiren og gikk fra sentrum og utover, ville det første du møtte være Guds nærvær tronende mellom kjerubene på paktkisten, etterfulgt av den syvarmede lysestaken og andre møbler i det hellige. Når du forlot helligdommen, ville de neste teltene du så være levittenes telt som var slått opp omkring tabernaklet og var ordnet i sine 24 avdelinger. Bak disse ville du se et hav av andre telt, pent ordnet i alle himmelretninger: i øst ville det vaie et stort banner med en løve som representerte Judas stamme, i vest ville det være et banner med en okse for Efraims stamme, i sør ville du se Rubens emblem, en mann, og i nord ville det vaie et stort banner med en ørn for Dans stamme.

Skjematisk framstilling av hvordan Israels tolv stammer slo leir rundt helligdommen. Se 4. Mosebok 2. Illustrasjon: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Denne ordningen gjorde det daglige livet og bevegelsene til den enorme forsamlingen praktisk og effektiv. Som de gigantiske dekorerte lysstolpene på parkeringsplassen til en temapark, ga de primære og sekundære stammebannerne et grunnleggende rammeverk for hver familie, slik at de visste hvor de hørte hjemme i det større samfunnet. Når det var på tide å reise videre og slå leir på et annet sted, var prosessen oversiktlig og relativt enkel.

Himmelen på jorden

Større enn slike praktiske hensyn var imidlertid de åndelige lærdommene som denne ordningen utvilsomt var ment å formidle.

Da apostelen Johannes ble ført opp til himmelen i et syn, fikk han den samme omvisningen som er beskrevet ovenfor. «Deretter så jeg, og se! – en dør var åpnet i himmelen. … I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen.» (Åpenbaringen 4:1.2).

I tillegg til Gud og hans trone, forteller Johannes at han så de eldste og Den hellige ånd: «Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet. Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder.» (Åpenbaringen 4:4.5).

Videre forklarer Johannes at «Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall. Og i midten, rundt tronen, var det fire skapninger. De var dekket av øyne foran og bak. Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var lik en flygende ørn.» (Åpenbaringen 4:6.7).

Til slutt, når visjonen utfolder seg, legger Johannes til: «Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler omkring tronen og de fire skapningene og de eldste – det var myriader på myriader og tusener på tusener.» (Åpenbaringen 5:11).

Når vi sammenligner synet Johannes fikk, med organiseringen av israelittenes leir, virker det ganske klart at Gud ikke bare formet sitt eget telt, men alle Israels telt etter himmelens ordning. I en veldig reell forstand ønsket Gud at hans folk skulle være et lite glimt av himmelen på jorden.

Organisert for tjeneste

I vår studie og diskusjon av det gamle Israel og det som skjer i himmelen, blir det lagt stor vekt på hovedpersonene i hver scene. På jorden fokuserer vi ofte på Moses’ lederskap, Arons og hans sønners prestetjeneste, eller til og med rollen til de eldste og lederne for de respektive familiestammene. Når vi diskuterer himmelen, retter vi på samme måte mesteparten av oppmerksomheten mot de tre medlemmene av guddommen, de 24 eldste og de fire levende vesener – noe som absolutt er fortjent.

Samtidig består den overveldende majoriteten av befolkningen i hvert rike ikke av ledere, men av en mengde vanlige borgere. På jorden var disse borgerne individuelle israelitter (eller lekmedlemmer av kirken i vår sammenheng i dag), og i himmelen er de over 100 millioner engler. Gud organiserte ikke sine himmelske og jordiske leirer for at de respektive borgere skulle være bare tilskuere, men for å gjøre oss alle til arbeidere i hans sak!

Når det gjelder englehæren i himmelen, forklarer Bibelen at de alle er Guds tjenere. «Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.» (Hebreerne 1:7). Og videre: «Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?» (Hebreerne 1:14).

I likhet med de tjenende englene i himmelen ble kirken på jorden opprettet med det formål å engasjere hvert medlem i sjelesvinningsarbeidet. «Menigheten er det redskap Gud har valgt for å frelse mennesker. Den ble opprettet for å tjene og skal bringe evangeliet til verden. Guds plan for menigheten har alltid vært at den skal gjenspeile hans godhet og allmakt. Han har kalt menighetens medlemmer ut fra mørket til sitt underfulle lys for at de skal vitne om hans herlighet.» (Ellen G. White, Alfa og Omega, 6:11).

Kristi bønn

Da Jesus lærte disiplene å be, begynte Hans forbildebønn slik: «Far! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme.» (Lukas 11:2).

Jeg tror ikke Jesus bare var poetisk; han mente bokstavelig talt at vi alltid skal be Gud om at hans vilje skal skje her på jorden som i himmelen. At hans kirke på jorden skal være så organisert at hvert medlem av Kristi legeme, som englene i himmelen, skal «sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen».

«Det er hundrevis av millioner menn, kvinner og barn som aldri har hørt sannheten, og mengder går stadig til graven uten noen følelse av ansvar overfor Gud. Hvordan kan dere som gjentar Herrens bønn, «La ditt rike komme, la din vilje skje på jorden som i himmelen», sitte rolig i deres hjem uten å hjelpe til med å bære sannhetens fakkel til andre? Hvordan kan dere løfte hendene til Gud og be om hans velsignelse over dere selv og deres familier når dere gjør så lite for å hjelpe andre? … De himmelske budbringere gjør sitt arbeid, men hva gjør vi? Brødre og søstre, Gud kaller dere til å utnytte tiden.» [i]

Kameron DeVasher er leder for sabbatsskolen og personlig tjeneste for Michigan Conference i USA.

Artikkelen er en kommentar til temaet for bibelstudiesamtalen i adventistkirker over hele verden førstkommende lørdag. Dersom du har lyst til å delta i en samtale om temaet i denne artikkelen, finner du oversikt over Adventistkirkens menigheter her. Samtalene finner sted under bibelstudietimen på lørdager og tar utgangspunkt i et ressurshefte som også finnes som lydbok. Det finnes også en gruppe som møtes på Zoom. Du er velkommen til en samtale om bibelske verdier.

Artikkelen ble først publisert i Adventist Review.

[i] Ellen G. White, i Historical Sketches of the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists (Basel: Imprimerie Polyglotte, 1886), s. 287, 288.