Salmene – Et teologisk bibliotek

Det er en bok med dype teologiske tanker som tjente Jesus Kristus og apostlene som et teologisk støttepunkt. Flere salmer gir til og med profetisk innsikt, og mange salmer kan ikke forstås uten kunnskap om Israels historie og teologiske ståsted. Jesus selv siterer flere avsnitt fra Salmenes bok enn fra noen annen bok i Det gamle testamentet i sine diskusjoner med det jødiske lederskapet.

Mer enn bare sanger

Mange symboler i Åpenbaringen kan bare forstås med henvisning til gammeltestamentlige tekster, og da spesielt salmene. I eksemplet som gis i denne ukens studie, sammenlignes Åpenbaringen 14,1-5 med Salme 15 og 24. Hvem skal stå på Guds hellige fjell? Passasjen i Åpenbaringen 14 gjenspeiler perfekt beskrivelsen av Guds folk i de to nevnte salmene: De 144 000 på Sions fjell er seirende; deres karakter er feilfri.

Beskrivelsen av Jesus Kristus som vår yppersteprest i den himmelske helligdom i Hebreerne 9,11-15 kan ikke forstås ordentlig uten kjennskap til den israelittiske helligdommen i ørkenen (som senere var i tempelet i Jerusalem), med dens daglige og årlige tjenester. De trofaste israelittene hadde et sterkt forhold til helligdommen, slik vi ser i Salme 5 og 122. Faktisk omtales helligdommen minst 20 ganger i Salmenes bok.

Relevans for tidens ende

På et vis kan man beskrive mange salmer som «eskatologiske» tekster. Det er først i eskaton, ved tidens ende og i den påfølgende evigheten, at løftene om velsignelse, beskyttelse og rettferdighet endelig går i oppfyllelse. Vi bør ikke bli overrasket over å finne en eskatologisk glød i mange salmer. Selv Salme 23 gir et eskatologisk håp i sitt siste vers: «og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom alle tider» (Salme 23,6). Menneskelig lidelse og urettferdighet vil for alvor bli overvunnet på den siste dag, og først da. Inntil da må Guds trofaste folk, eller «rest», oppleve mange skuffelser og utholde mye lidelse. Men Gud vil i sin helligdom bringe seier og fred til alle som frykter ham. «Men HERRENS miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn» (Salme 103,17). Åpenbaringsboken viser altså på mange måter at Gud vil oppfylle alle sine løfter gitt i sitt ord. Det håp som er kunngjort i Salmenes bok, vil bli virkeliggjort på den siste dag.

Guds barmhjertighet og vår plikt

Denne barmhjertigheten som omtales i Salme 103, er et typisk kjennetegn på Guds karakter og vesen. Moses, i Guds nærvær på Horeb-fjellet, ønsket å se og forstå Gud. Guds forhold til Moses (2. Mosebok 33,11) var slik at han ikke kunne la være å handle i samsvar med Moses’ lengsel. Og mens han gikk forbi, uttalte Gud sitt «navn» i Moses’ ører: «HERREN gikk forbi ham og ropte: «HERREN er HERREN, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet!» (2. Mosebok 34,6). For å virkelig forstå Gud, må vi huske på at han er villig til å tilgi og øse sin nåde over alle som frykter ham.

Hva betyr det å «frykte Gud» (Åpenbaringen 14,7)? «Å frykte HERREN er å hate det onde» (Ordspråkene 8,13). Ondskap kan bare hates av dem som er i Gud. Før vi omvendte oss til Gud, var vi Hans naturlige fiender (Romerne 5,10), men Guds løfte fra begynnelsen av var å forandre på dette: Han ville sette fiendskap mellom Satan og mennesket (1. Mosebok 3,15)! Så Guds barmhjertige godhet og tilgivelse er kilden til menneskehetens vennskap med Gud!

Det viktigste vi kan gjøre når vi innser at vi har syndet, er å bekjenne og be om Guds tilgivelse. Dette er historien i Salme 51, som er et uttrykk for Davids anger etter å ha begått utroskap, og til og med drap. I dette avsnittet snakker David åpent om sin synd og skyld og ber om Guds nåde og tilgivelse. Etter å ha opplevd Guds renselse forplikter David seg til å forkynne nyheten om Guds nåde og barmhjertighet. Dette burde være en naturlig reaksjon i et menneskehjerte: Vi er frie igjen, vi må fortelle alle andre om de velsignelsene vi har funnet! Vi er alle tilgitt; vi lever av Guds nåde og barmhjertighet alene! Derfor bør vi alle være Herrens budbringere! Slik kan mange andre følge vår vei og finne den samme erfaringen: sann kjærlighet og lykke i Gud.

Til syvende og sist er det dette de tre englenes budskap handler om. Fordi vi har erfart Guds kjærlighet, Hans nærhet, Hans hjelp og trygghet, må vi fortelle andre om det. Vår gudgitte plikt er å advare hver eneste sjel på planeten Jorden og å vise alle veien til frelse. Guds tilgivelse innebærer at vi forkynner Hans nåde til alle. Jo mer vi har fått tilgitt, desto mer elsker og forteller vi. Jesus selv forklarte det: For det hjertet er fullt av, det sier munnen. (Lukas 6,45).

Heinz Schaidinger er professor i Det gamle testamente og praktisk teologi ved Bogenhofen Seminary i Østerrike. Han underviser også ved lærerskolen og den videregående skolen på Bogenhofen campus.

Artikkelen er en kommentar til temaet for bibelstudiesamtalen i adventistkirker over hele verden førstkommende lørdag. Dersom du har lyst til å delta i en samtale om temaet i denne artikkelen, finner du oversikt over Adventistkirkens menigheter her. Samtalene finner sted under bibelstudietimen på lørdager og tar utgangspunkt i et ressurshefte som også finnes som lydbok. Det finnes også en gruppe som møtes på Zoom. Du er velkommen til en samtale om bibelske verdier.

Artikkelen ble først publisert i Adventist Review.