Skapt med behov for hvile

Hvor passer ferie inn når vi snakker om å ikke kaste bort tiden?

Arbeid har vært en del av Guds plan for menneskeheten siden skapelsen, men det har også hvile vært. Å sette fornuftige grenser mellom arbeid og hvile er ikke bare en god strategi for å opprettholde produktiviteten, men også for å bevare et sunt forhold til Gud og våre medmennesker.

Vekkerklokken som ringer om morgenen og får oss til å lengte etter noen minutter til med søvn. Dagene som er igjen til ferien, og som vi teller i tankene for å lade batteriene til enda en morgen og enda en morgen. Ferien som vi kommer utmattet hjem fra, som om vi har betalt for ekstra tretthet. Skyldfølelsen som følger med en fridag eller en middagslur, som om verden kan kollapse på grunn av ugjorte oppgaver. Overbevisningen om at vi fortjener å hvile når vi er ferdige med arbeidet vårt, bortsett fra at arbeidet aldri tar slutt. Skammen over å innrømme, i et samfunn der vi konkurrerer med andre om hvem som har mest å gjøre, at vi (trenger) fri og at vi ikke kan være produktive uten pauser for å samle krefter.

Kristnes syn på hvile synes å være ganske tvetydig når vi ser på deres arbeidsplan og arbeidstempo. Noen hengir seg til lediggang, men de fleste klarer ikke å trekke klare nok grenser mellom arbeid og hvile. Gud har imidlertid et klart syn på dette. Selv om Bibelen ikke snakker om ferie og betalt permisjon, slik vi har i dag, gjør den det klart at hvile er en gave og et viktig menneskelig behov, og at arbeid er en velsignelse for oss.

Arbeidet er velsignet

Forfatteren Elisabeth Elliot sier: «Det er gleden over vel utført arbeid som gjør oss i stand til å nyte hvile.» [1] I en bok som er viet en dypere forståelse av disiplin, presenterer Elliot sine tanker om arbeidets rolle i kristnes liv.

For det første hevder forfatteren at det ikke finnes noe som heter kristent arbeid i seg selv. Uansett hva slags arbeid en kristen gjør (enten det er å vaske badet eller skrive en bok), er det et gudgitt arbeid. Arbeidsglede kommer derfor ikke så mye fra hva slags arbeid vi gjør, men fra måten vi gjør det på.

For det andre er arbeid en plikt. Det er Gud som trekker opp grensen for vår plikt – og plikt er ifølge forfatteren ikke bare det arbeidet vi får betalt for å gjøre, men alt som må gjøres for oss eller for andre. For å finne ut hva som er vår plikt, bør vi identifisere de oppgavene som er pålagt oss ut fra familiens behov og de som Gud har plassert i vår nærhet.

«Gud er en konstant arbeider. Alle ting i naturen utfører sitt tilmålte arbeid.» -Ellen White

Arbeidet vårt er en velsignelse, skriver Elliot og beskriver hvordan hun lærte å sette pris på arbeidets terapeutiske verdi etter at hennes første mann døde. I stedet for å synes synd på seg selv, måtte hun ta tak i alle oppgavene som ikke kunne utsettes, fra barnepass og behandling av syke på jobben til oversettelse og korrespondanse.

Mens hun tok seg av sin andre ektemann, som var i ferd med å dø langsomt av kreft, skriver Elliot at det daglige arbeidet hjalp henne til å bære lidelsene, og hun innrømmer at hun ofte våknet glad for å ha en kurv med skittentøy å vaske. I en verden som er sønderrevet av synd, er det ikke bare arbeidet som er en velsignelse, men også evnen til å arbeide, og det å ha det andre ikke har (friske hender og ben eller en optimalt fungerende hjerne), er grunn til takknemlighet, konkluderer hun.

Arbeid er en gave, ikke en forbannelse, uansett hva slags arbeid det er, skriver pastor Joe Thorn, og påpeker at Adam og Eva før syndefallet ble plassert i en hage for å arbeide. Vi jobber ikke bare for å betale regningene våre, vi jobber fordi Gud har skapt oss slik; vi jobber fordi vi er skapt i Guds bilde og likhet, og vi vet at han er i arbeid: Han har skapt verden, han har omsorg for hele universet, og han arbeider for vår frelse og gjenopprettelse. Og hvis arbeid er godt, er hvile også godt, han hvilte, selv om han ikke er trett, for å gi oss et eksempel.

Hvile for kropp og sjel

Vi arbeider hardt og samvittighetsfullt fordi Gud har gitt oss en jobb å gjøre, og vi hviler for å gi kropp og sjel en sjanse til å restituere seg før vi går tilbake til arbeidet, påpeker Thorn. Til syvende og sist er imidlertid verken arbeid eller hvile et mål i seg selv. Vi lever ikke for å arbeide eller hvile, men for å ære Gud, sier pastoren.

Vi tilbringer mer enn en tredjedel av livet vårt med å sove – og er derfor like hjelpeløse som et spedbarn – og det er absolutt noe å lære av det, skriver pastor John Piper. Gud ga oss søvnen som en gave for å minne oss på at vi ikke skal gi etter for uroen, men stole på ham som barn. Søvnen minner oss om at vi ikke kan ta hans plass, at verdens gang ikke avhenger av hva vi gjør; det eneste arbeidet som opprettholder verden, er arbeidet til ham som verken blunder eller sover (Salme 121,4), slik at vi kan hvile helt og fullt i ham, avslutter pastoren.

Hvile er ikke en belønning for arbeid, men «stedet der alt arbeid starter».

Utfordringen i dag er ikke å holde oss opptatt, men å finne ekte hvile, sier legen Saundra Dalton-Smith, og påpeker at mentaliteten i samfunnet vårt er at vi fortjener hvile når vi er ferdige med å jobbe. Og fordi arbeidet aldri tar slutt, hviler vi aldri helt.

Samfunnets budskap er i strid med den bibelske modellen, forklarer Dalton-Smith. Gud har satt hvile i sentrum for vårt forhold til ham. Menneskene hvilte på den syvende dagen, altså dagen etter at de ble skapt. Derfor var ikke hvilen en belønning for arbeid, men «stedet der alt arbeid skulle begynne».

Lærdommen for oss er at vi ikke vil være i stand til å utføre våre plikter på en måte som er tilfredsstillende for oss og som ærer Gud, med mindre vi går inn i Hans hvile, tilbringer tid sammen med Ham og lar Ham styrke oss til oppgaven. Derfor er hvile «evnen til å trekke seg tilbake fra pliktene for en stund, mens du ikke fokuserer på kallet, men på den som har kalt deg.»

Sabbaten er dagen da vi slutter med det vi holder på med og går inn i Guds hvile og forbereder oss på den kommende uken.

I henhold til denne logikken er sabbaten ikke måten vi avslutter en travel uke på, men dagen vi stopper opp og går inn i Guds hvile og forbereder oss på den kommende uken, påpeker Dalton-Smith.

Åndelig hvile er den første formen for hvile vi forsømmer, selv om det er den viktigste av alle, påpeker en kristen forfatter. På travle dager ofrer vi kanskje tid til bønn eller bibelstudier fordi så mange andre ting virker mer presserende enn å søke Hans nærvær. Men selv om matematikken forteller oss at vi vinner tid ved å skynde oss gjennom det vi må gjøre, er realiteten at ikke bare effektiviteten, men også resultatene (de midlertidige, men særlig de evige resultatene) av arbeidet vårt avhenger av at vi vender tilbake til kilden til vår hvile.

Trenger kristne ferie?

Kanskje har vi blitt kritisert for å ta ferie, eller kanskje er det vi som har vært negative til andres ferie. Hvor passende er det for en kristen å ta ferie? Dette spørsmålet dukker opp igjen og igjen på ulike måter – mens noen mener det er naturlig å nyte en ferie man har råd til, lurer andre på om tiden eller pengene som brukes på ferie, kunne vært brukt på noe bedre.

Pastor Joe Thorn sier at han oppmuntrer sine menighetsmedlemmer til å ta ferie – ikke fordi Gud direkte påbyr det i sitt ord, men fordi det er et middel til å fylle på våre fysiske og åndelige ressurser slik at vi kan utføre vårt oppdrag.

Hvor passer ferie inn når vi snakker om å ikke kaste bort tiden?

I et forsøk på å svare på dette spørsmålet sier pastor John Piper at ferier er et spørsmål som må håndteres med klokskap. På samme måte som fridager eller nattesøvn, skaper ferier de rette rammene for at vi kan fylle på med ny energi slik at arbeidet vårt blir mer produktivt, kreativt og tilfredsstillende, sier Piper.

Men for noen mennesker er grensen mellom hvile og arbeid svært uklar, fordi de elsker det de gjør, så høyt at de ikke føler behov for å ta en pause. I alle situasjoner må vi se nøye på oss selv og våre egne grenser og behov, avslutter pastoren, og råder tilhørerne til også å ta hensyn til grensene og ønskene til familien, som kan ha behov for fred og ro i ferien.

Det er også sant at en ferie kan gå med lite utbytte – en sannhet vi har erfart minst én gang. Piper skriver at han pleier å følge en tretrinnsplan for å sikre at ferien ikke blir bortkastet. Først ber han om visdom til å planlegge ferien så godt som mulig. Deretter setter han seg noen mål for den kommende ferien (f.eks. å komme uthvilt og ikke utslitt hjem fra ferien, tilbringe mer tid med kona, gi barna opplevelser og grunn til glede, lese poesi osv.) Det siste trinnet er å finne ut hvordan man konkret kan nå de målene man har satt seg for ferien.

Kristne tror at de er forvaltere av de ressursene de har. Ville en trofast forvalter bruke pengene sine på en ferie? Det er et spørsmål som den kristne forfatteren Julia Stager Mayo besvarer med en rekke spørsmål. Når vi planlegger en ferie, bør vi svare ærlig på noen spørsmål som kan hjelpe oss med å finne ut hva vi ønsker å oppnå med ferien:

• Hva er hensikten med ferien? Ønsker jeg å komme bort fra hverdagens kjas og mas i noen dager med hvile og nærhet til Gud? Vil jeg fylle tiden med aktiviteter som knytter meg til Gud og styrker familie- eller vennskapsrelasjoner? Har jeg tenkt å vise frem reisene mine for andre? Flykter jeg fra uløste problemer hjemme? Er ferien min basert på impulser?
• Vil ferien utsette meg for fristelser?
• Kan jeg få det samme utbyttet som jeg får av en bestemt type ferie, men til en lavere pris?
• Når jeg har tenkt gjennom ferien og detaljene rundt den, synes jeg fortsatt at dette høres bra ut?

I en liste over ferier vi bør unngå, inkluderer journalisten Chuck Bentley dyre ferier, ferier som setter oss i gjeld eller belaster familiebudsjettet, ferier som tilbringes i miljøer som åpent inviterer til synd, og ekstravagante reisemål. Bentley kommer også med noen budsjettvennlige forslag, og råder leserne til enten å la være å reise på ferie, eller å reise på ferie med et veloverveid budsjett, den rette motivasjonen og en praksis som holder oss åndelig sunne.

Ferier fører med seg fristelsen til å la kristendommen ligge igjen hjemme, skriver Joshua Arnold i en artikkel som tar for seg problemene som oppstår når vi gir etter for denne fristelsen. Som ambassadører for Jesus (2. Korinterbrev 5,20) kan oppførselen vår være med på å styrke eller svekke vitnesbyrdet vårt, påpeker Arnold. Et annet problem er at synden ligger på lur også når vi er på ferie – det kan være sinne på grunn av trafikken, at vi glemmer å be fordi vi vil sove lenge, stolthet og alle andre fristelser vi er mottakelige for og som kan overraske oss på ferie.

«Alt det kristne tror på forblir sant, selv når vi tar en pause fra resten av våre normale liv, og vi bør fortsette å leve slik», konkluderer journalisten.

Hvis vi ikke lever i Guds nærvær, er selv fridagene og høytidene våre ikke noe annet enn «frø plantet i granitt». For som Augustin påpeker, kommer den sanne hvile fra en enda større gave, en relasjon som vi er skapt til: «Du har skapt oss til deg selv, Herre, og vårt hjerte er rastløst inntil det hviler i deg.»

Carmen Lăiu er redaktør i Signs of the Times Romania og ST Network.

Artikkelen ble først publisert av ST Network.

Fotnoter

[1] «Elisabeth Elliot, ‘Joyful Surrender: 7 Disciplines for the Believer’s Life», Revell, 2019 s. 129.»