Lukk

Stå opp for meg, Gud!

Kan jeg være ærlig? Noen ganger ønsker jeg bare at Gud skal beseire mine fiender. Jeg ønsker at Han skal avsløre deres synder, velte deres pompøse plattformer og redusere deres onde ideologier til aske.

Sanherib var konge over Assyria fra 705 til 681 f.Kr. Dette relieffet er fra et palass i Niniveh og viser kongen på sin trone i forbindelse med at han inntok Lakisj. Kongens ansikt er ødelagt i antikken. Relieffet er utstilt i Britisk Museum.
Foto: The Trustees of the British Museum / British Museum (CC BY-NC-SA 4.0)

I Salme 46 leser jeg at Han «bryter buer og splintrer spyd, han setter fyr på vogner» (vers 10). I Salme 47 står det: «Han legger folkeslag under oss, folk legger han under våre føtter.» (vers 4). 75 forteller oss: «Én bøyer han ned, og én reiser han opp.» (vers:8).

Jeg leser disse og lignende avsnitt og roper: «Ta dem, Gud! Nå får dere igjen, dere ugudelige!» Noen ganger, når jeg leser Salmene, føler jeg det som om jeg ser den beste superheltfilmen noensinne.

Håndtere urettferdighet

Føler du en emosjonell tilknytning til Salmene? Elsker du spesielt de avsnittene som forsikrer oss om at forholdene slik de er nå, der det onde synes å seire, ikke vil vare evig? I så fall har du sannsynligvis opplevd denne dynamikken mellom godt og ondt i ditt eget liv.

Har du for eksempel noen gang blitt løyet om? Lidd under virkningene av en misunnelig tunge som baksnakker deg? Sett den gode vilje smuldre vekk fordi andre trodde på falske påstander? Sett muligheter gå i vasken på grunn av et urettferdig svertet rykte? Har de samme menneskene du har velsignet, vendt seg mot deg med forbannelser? Har de hånet eller demonisert dine prinsipper?

Har du ropt til Gud og ønsket at han skulle bryte deres bue og splintre deres spyd? Hvis du har det, vil du kjenne deg igjen i historien om kong Hiskia og Sanherib, som finnes i 2. Krønikebok 32.

Hiskia er kongen. Han er en god konge, og Gud velsigner ham for hans trofasthet. Han har gjeninnført tempeltjenesten, inklusiv påsken, og fjernet avgudsbilder. Alt dette fører til at riket blomstrer, noe som vekker misunnelse hos Sanherib, kongen av Assyria. Den hedenske kongen beleirer Jerusalem i håp om å kunne overtale Guds folk til å bryte med nasjonen sin og gå over til Assyria ved hjelp av forførelse og forfølgelse.

Hiskia nøler ikke og hånler ikke. Han beordrer umiddelbart at vannkildene skal stenges og at forsvarsmurene skal forsterkes. Han oppmuntrer hæren og stiller den opp. Så sier han: ««Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av assyrerkongen og hele den hæren han har med seg. For den som er med oss, er større enn den som er med ham.» (2 Krønikebok 32:7).  Folket ble styrket av hans ord.

Men merk deg at Sanherib ikke er noen lettvekter. Han var en av de mest fremtredende herskerne i det gamle Mesopotamia og hadde utmerket seg både gjennom byggeprosjekter og militær makt. Han tilba den hedenske guden Nisrok, som demonologen Johann Weyer beskriver som «helvetes sjefskokk»[1], og han strebet etter politisk herredømme over hele riket. Sanherib smir en konspirasjon for å erobre Juda og sender budbringere for å lure og true Hiskia og hans innbyggere. Konspiratørenes budskap: «Vi dreper folk som motsetter seg oss. Deres konge vet det, så han bryr seg ikke om dere, ellers ville han overgitt seg.» Sanherib følger opp med et brev der han gjentar den samme manipulerende løgnen.

Hiskia visste at Juda ikke var noen match for fienden, så han la brevet foran Herren. Gud ba profeten Jesaja forsikre kongen om at Han hadde hørt hans bønn og ville redde sitt folk. Dette er hva som skjedde:

«Og Herren sendte en engel som gjorde ende på alle tapre krigere, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land. Og da han gikk inn i sin guds hus, kom noen av hans egne etterkommere og hogg ham ned med sverd.» (2 Krønikebok 32:21).

I 2. Kongebok 19, som er en parallell fortelling, står det at Guds engel drepte 185 000 fiendtlige soldater (vers 35). Det er sju ganger så mange som Ullevaal Stadion kan romme. Kan du forestille deg så mange lik av fiendens hær spredt utover slagmarken?

For en mirakuløs seier! Når jeg leser beretninger som denne, blir jeg minnet om at Gud er i stand til å drepe forfølgerne av sitt folk. Dør de vanligvis på stedet, som i Hiskias dager? Nei, men Han kan drepe deres løgner og føre sine barn i sikkerhet i sitt hus (se Sal 27:5).

Angrepene stopper ikke når vi gjør det rette

Her er læringspunkter som treffer meg fra denne historien:

Hiskia hadde gjort mye godt. Det var etter at Hiskia hadde gjort mye «godt, rett og sant for Herren sin Gud» at Sanherib angrep (2 Krønikebok 31:20). Fienden elsker å straffe oss for gode gjerninger. Han prøver å påføre uskyldige skam. Hvis han ikke kan bedøve samvittigheten vår mot overbevisning, vil han slå oss med falsk skyld. Gud har skapt oss slik at vi blir påvirket av hva andre mener om oss, så vi tar ofte beskyldninger personlig. Men ikke glem at fienden angriper oss for det vi gjør riktig.

Hiskia satte grenser. Han gjorde det han kunne for å beskytte seg selv og sitt folk, og kuttet bokstavelig talt fiendens vannforsyning. Hvis han hadde vært på sosiale medier, ville han kanskje blokkert trollene. Han prøvde ikke uklokt å kjempe med sin egen styrke, men han lot heller ikke fienden gjøre skade.

Vi skal være vennlige mot våre fiender, men det betyr ikke at vi skal støtte dem i deres onde gjerninger.

Hiskia støttet seg på profeten. Boken Helse og Livsglede fantes ikke på hans tid, men hvis den hadde gjort det, ville han ha lest noe slikt:

«Når du møter en storm av ondsinnet kritikk, skal du la ditt sinn være festet på Guds ord. Fyll tanker og hjerte med Guds løfter. Hvis du blir behandlet urettferdig eller møter falske anklager, skal du, istedenfor å svare hissig tilbake, gjenta for deg selv disse dyrebare løftene:“La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.” Rom 12:21.» (Helse og Livsglede, s. 372).

Gå vertikalt

Hiskia ba som en gal. Å bli angrepet av andre frister oss, som ingenting annet, til å bli fanget i og bidra til menneskelige dramaer. Hvor viktig er det da ikke at vi «går vertikalt» og gjenoppretter forbindelsen med den evige kilden til visdom og styrke. Denne styrkingen av den vertikale aksen bryter kraften i stadige gjengjeldelser og åpner en kanal der vi kan motta hjelp fra Gud.

Ønsker du, som meg, at de onde skal gå til grunne? Det er faktisk bibelsk. Men hvor viktig er det ikke at vi stoler på at Gud gjør for oss det vi ikke kan gjøre selv, enten det er å drepe 185 000 assyrere eller stoppe noen få baktalende tunger. Gud bagatelliserer ikke våre relativt små kamper. Han gir oss episke krigshistorier for å hjelpe oss å møte dem.

Jennifer Jill Schwirzer leder Abide Network, et nettbasert nettverk for mental helse og utdanning med base i Orlando, Florida.

Artikkelen er en kommentar til temaet for bibelstudiesamtalen i adventistkirker over hele verden førstkommende lørdag. Dersom du har lyst til å delta i en samtale om temaet i denne artikkelen, finner du oversikt over Adventistkirkens menigheter her. Samtalene finner sted under bibelstudietimen på lørdager og tar utgangspunkt i et ressurshefte som også finnes som lydbok. Det finnes også en gruppe som møtes på Zoom. Du er velkommen til en samtale om bibelske verdier.

Artikkelen ble først publisert i Adventist Review.

[1] George Ripley og Charles A. Dana, «Demonology», The American Cyclopaedia: A Popular Dictionary for General Knowledge (New York: D. Appleton and Co., 1883).

Til perspektivartikler