Tro på det umulige

Så lenge jeg kan huske, har den vakre frelsesplanen som er skildret i Første Mosebok, vært spesielt slående for meg. Denne planen er særlig eksemplifisert i fortellingen om Abraham som blir bedt om å ofre Isak i 1. Mosebok 22.

Denne gripende fortellingen legger et grunnlag for å forstå Guds ofring av sin Sønn på en måte som alle foreldre kan kjenne seg igjen i. Historien er spesielt gripende for enhver far som bare har ett barn.

Men selv om denne historien er rørende og dramatisk, blir jeg minnet om noe min far fortalte meg da jeg var barn. Vi snakket om Kristi offer på korset, og han bemerket at det er veldig lett å bli nærmest følelsesløs overfor kraften i Kristi offer hvis man mister en sterk forbindelse med ham. Jeg har aldri glemt det han sa.

Gjennom hele Skriften minner Gud oss stadig om sin enorme kjærlighet til oss og det store offeret han ga for å frelse oss. Abrahams vilje til å ofre Isak, som han heldigvis ble spart for, gir oss et svakt glimt av det sanne offeret Gud Fader gjorde da han sendte Jesus til jorden for å dø for oss.

Å tro på en oppstandelse

Da Abraham ofret Isak, trodde han virkelig at Isak kom til å dø. Han håpet ikke på at et lam ville dukke opp som en erstatning eller en vær skulle bli fanget i krattet. Han løftet faktisk kniven for å drepe Isak. Basert på Hebreerne 11:17-19 vet vi at han trodde Isak skulle dø:

«I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til å ofre, enda han hadde fått løftene og dette var blitt sagt til ham: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. Han regnet med at Gud har makt også til å vekke opp døde. Derfor fikk han sønnen tilbake – i dette ligger et forbilde.»

Abrahams tro på at Gud var i stand til å vekke Isak opp fra de døde er grunnlagt på følgende:

1. Gud hadde lovet i 1 Mosebok 17:19 (referert i Hebreerne 11:18) at Han ville opprette sin pakt med Abraham gjennom Isaks ætt:

«Da sa Gud: «Sannelig, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere.»

Hvis Isak var løftets sønn, og hvis han var lovet å få «etterkommere», må Gud ha en plan for å vekke ham opp fra de døde, selv om Han ba Abraham om å ofre Isak på dette tidspunktet.

2. Gud har kraft til å vekke til liv. Abrahams tro på Guds oppstandelseskraft er beskrevet ovenfor i Hebreerne 11:19, og den er også beskrevet i Romerbrevet 4:17:

«slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til.»

Abraham trodde at Gud «gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til.» Abraham hadde allerede vært vitne til at Gud talte det umulige inn i tilværelsen da Isak ble unnfanget av ham og Sara, som begge var over den fruktbare alderen. Forskjellen mellom unnfangelsen av Isak og hans tilsynelatende uunngåelige død er at Gud hadde lovet Abraham og Sara at Han ville gjøre det som biologisk sett var umulig og gi dem et barn sammen.

Det som er spesielt forbløffende med Abrahams tro på Isaks oppstandelse, er at det frem til da ikke hadde skjedd noen oppstandelse. Gud hadde heller ikke eksplisitt lovet at han ville vekke Isak opp fra de døde. Abraham måtte utlede en tro på oppstandelsen basert på tidligere løfter og sine erfaringer med Guds kraft. Hans tro ble satt på en ekstrem prøve, og han måtte tro at Isak fortsatt ville være løftets barn selv om han ble drept. Abraham måtte stole på tidligere løfter uten noen klare holdepunkter akkurat da det skjedde.

I Romerbrevet 5:14 står det at døden hersket «fra Adam til Moses». Moses var åpenbart en etterkommer av Abraham og Isak, og Moses ble oppreist lenge etter Abrahams og Isaks liv og død.

Abraham trodde på Guds oppstandelseskraft allerede før den ble demonstrert på jorden, til tross for at Gud ikke eksplisitt hadde lovet å oppreise Isak. I tillegg måtte Abraham kjempe med tanken på at Isak ikke ville bli oppreist fra de døde før etter Abrahams død, noe som betydde at han ikke ville få se ham igjen før i evigheten.

Isak, et forbilde på Kristus

Det er mange paralleller mellom Isaks offer og Jesu død. Isak og Jesus var sine fedres enbårne sønner (Hebreerne 11:17; Johannes 3:16). Abraham hadde ingen garanti for at han skulle få se Isak igjen i dette livet. Faderen ga Jesus med risiko for evig tap og mulighet for evig atskillelse. Denne tanken berøres i det følgende sitatet:

«Hva vår gjenløsning har kostet, vil vi aldri kunne forstå før de frelste står sammen med Kristus foran Guds trone. Når da herligheten av det evige hjem går opp for oss helt og fullt, vil vi huske at Jesus forlot alt dette for vår skyld, at han ikke bare gav avkall på himmelen, men at han for vår skyld risikerte å kunne lide nederlag og evig tap. Da vil vi legge våre kroner for hans føtter og stemme i sangen: “Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.” Slektenes håp, s. 86.

Når vi ikke forstår spørsmålet om hva

Historiene om Isaks og Kristi offer inneholder verdifulle lærdommer om tro som vi kan anvende på våre egne erfaringer.

Et svært viktig aspekt ved troen er å stole på Gud, selv når vi ikke forstår hva som skjer.

I 2003 opplevde jeg at min far langsomt døde av multippel sklerose. Han tilbrakte de siste tre årene av sitt liv sengeliggende, fullt klar over at han gikk døden i møte. Likevel gikk han den tappert i møte.

Jeg skal innrømme at da familien vår gikk gjennom denne opplevelsen, fokuserte jeg først og fremst på hvordan hans død påvirket meg. Jeg tenkte ikke så mye på hvordan det påvirket ham. Perspektivet mitt endret seg imidlertid for noen år siden, da jeg var utsatt for en alvorlig ulykke og nå sliter med lammelse i håndleddet på høyre hånd. Jeg var aldri sint på Gud og stilte aldri spørsmål ved Hans godhet, men jeg slet med selvmedlidenhet da jeg prøvde å forstå hva som hadde skjedd.

Så talte Gud til meg gjennom minnet om min far. Gjennom sine helseutfordringer møtte han døden med en sterk tro på Gud og et klart håp om evigheten. Gud ville minne meg på det. Til å begynne med ba jeg om helbredelse og motsto disse tilskyndelsene fra Gud som minnet meg om min fars trofasthet.

I mine yngre år, da jeg så min far være trofast mot Gud i møte med døden, tenkte jeg aldri på at jeg en dag skulle få mitt eget nevrologiske handikap. Men det er en stor forskjell på det min far opplevde og det som har skjedd med meg. Han visste at han skulle dø, og han døde i en alder av 63 år. Den bekymringen har ikke jeg (jeg var 44 år da ulykken skjedde). Gud har sørget for at jeg, til tross for skaden, kan forvente et alminnelig langt liv. Jeg er fortsatt i stand til å arbeide uten begrensninger. Jeg har en god familie, og jeg opplever nye tegn på Guds kjærlighet hver eneste dag.

Til slutt sto jeg overfor et valg om å stole på Guds planer. Da jeg bestemte meg for å godta situasjonen min, var det befriende, og jeg har virkelig fått fred med Gud. Det har også gitt meg en dypere forståelse for den troen min far viste i møte med en mye større utfordring.

Når vi ikke forstår spørsmålet om hvordan

Jeg har også satt pris på eksemplet med Abraham, troens far, som demonstrerte tro ved å ofre Isak da han ikke visste hvordan Gud ville sørge for ham. Likevel visste han at Gud på en eller annen måte ville sørge for en vei, som viste seg i form av en vær fanget i et kratt. Til syvende og sist er Jesus Lammet som har blitt skaffet til veie for hver og en av oss.

Uansett hvilke utfordringer vi står overfor, kan vi ha tro på Guds løfter. Han sørger alltid for oss. Ikke alle utfordringer og tragedier vil bli rettet opp på denne siden av evigheten, men i himmelen vil de bli det. I mellomtiden gir Gud oss nåde og styrke til å være tilfreds med det han gir oss.

Selv om jeg ser frem til å få en gjenopprettet høyre arm og en far som har gjenoppstått, er det jeg ser mest frem til i himmelen gleden over å være i Guds nærhet for alltid og over at min jordiske tro blir en evig realitet.

Abraham er et eksempel på tro for oss alle når det gjelder å se hen til Guds lam. Min far var et eksempel på hvordan man kan forholde seg til funksjonshemming og akseptere situasjonene i tro. Kanskje Gud har ledet deg til å lese denne historien slik at du kan få den oppmuntringen du trenger til å tro på Guds løfter uansett hvilke utfordringer du står overfor.

Måtte vi alle være trofaste til vi møter Jesus ansikt til ansikt!

Norman McNulty er nevrolog med praksis i Lawrenceburg i Tennessee. Han er gift med Joelle, og de har fire døtre og en sønn. På fritiden liker han å studere Bibelen og fortelle andre om Adventistkirkens profetiske budskap.

Artikkelen er en kommentar til temaet for bibelstudiesamtalen i adventistkirker over hele verden førstkommende lørdag. Dersom du har lyst til å delta i en samtale om temaet i denne artikkelen, finner du oversikt over Adventistkirkens menigheter her. Samtalene finner sted under bibelstudietimen på lørdager og tar utgangspunkt i et ressurshefte som også finnes som lydbok. Det finnes også en gruppe som møtes på Zoom. Du er velkommen til en samtale om bibelske verdier.

Artikkelen ble først publisert i Adventist Review.