Trofast kjærlighet

Gjennom hele Bibelen er ekteskapet en av de tydeligste illustrasjonene på Guds kjærlighet.

Fra Guds trofasthet mot Israel i pakten med dem, til de ømme bildene av en brudgom som gleder seg over sin brud (Jesaja 62:5), til den lidenskapelige lengselen som kommer til uttrykk i Høysangen, bruker Skriften konsekvent språket om søking, forlovelse og urokkelig kjærlighet for å hjelpe oss til å forstå dybden i Guds forhold til sitt folk.

Hosea og Gomer: En levende lignelse om nåde

Blant de mange bildene av Guds urokkelige kjærlighet har historien om Hosea og Gomer i Det gamle testamente alltid stått i en særstilling for meg. Det er en kjærlighetshistorie, men ikke den typen vi forventer. Den er rå og smertefull samtidig som den viser oss forløsningen, en levende lignelse om guddommelig nåde. Denne historien ble skrevet mer enn 700 år før Kristus, og er et av de klareste frampekene om evangeliet. Den illustrerer den kjærligheten som vil bli mest fullstendig åpenbart i Jesus, den sanne brudgommen, som skulle komme for å redde og gjenopprette sin utro brud.

Hosea, hvis navn betyr «frelse», ble kalt til å legemliggjøre det budskapet han forkynte. I en tid med dypt åndelig og moralsk frafall, da Israel hadde forlatt Gud til fordel for livløse avguder, ga Herren Hosea beskjed om å gifte seg med en kvinne som ville være utro mot ham. Hennes navn var Gomer, som betyr «fullendelse». Denne fullkommenheten kunne hun finne i sin enhet med sin mann, men hennes omflakkende hjerte førte henne bort fra den som virkelig elsket henne, og etterlot henne sønderknust, slavebundet og fortapt. Det er bare ved å bli gjenforent med Hosea at navnet hennes finner sin sanne mening. På samme måte blir vi bare hele når vi er i Kristus, vår sanne brudgom.

Forløsningens kraft

Gomer forvillet seg bort og jaget etter andre elskere, akkurat som Israel hadde vendt seg bort fra Herren for å tilbe falske guder. Men Hoseas kjærlighet vaklet ikke. Selv da Gomer hadde sunket til sitt dypeste, oppsøkte Hosea henne. I en forbløffende nådegave løste han henne ut for 15 sekel sølv og et mål bygg (Hosea 3:2). Dette var prisen for en slave, men Hosea var villig til å betale det for å få sin brud tilbake. Historien fanger godt evangeliets hjerteslag.

Jesus er vår Hosea, og vi er Gomer. Vi har vandret langt bort fra ham, solgt oss selv til mindreverdig kjærlighet, bundet av syndens lenker. Kristus forlot oss imidlertid ikke i vår trelldom. Han kom for å lete etter oss, og til den høyeste pris, sitt eget liv, forløste han oss. Vi var ufullstendige, fortapte og ødelagte, men i Ham oppdager vi vår sanne hensikt.

Dette er forløsningens kraft. Vi blir fortalt at det er Guds godhet som fører oss til omvendelse (Romerne 2:4). På samme måte som Hoseas urokkelige kjærlighet vekket noe i Gomers hjerte, er det Kristi, vår brudgoms, godhet og uselviske kjærlighet som trekker oss til ham. Han verken tvinger frem vår kjærlighet eller forlater oss i vår villfarelse. I stedet forfølger han oss, forløser oss og øser av sin nåde inntil våre hjerter mykner og vi vender oss til ham i kjærlighet. Sann forvandling skjer når vi blir overveldet av en kjærlighet vi ikke fortjener, men som likevel blir gitt oss helt gratis. Hans godhet frelser oss ikke bare, men forandrer oss også, og gjør oss nye, trofaste og hele i Hans kjærlighet. Ellen White uttrykker det så vakkert når hun skriver:

«Det første skritt på veien til Gud er å forstå den kjærlighet Han har til oss, og tro på den. Det er også hans kjærlighet som drar oss til ham. Den som blir grepet av Guds kjærlighet, vil finne at egenkjærligheten blir renset ut av hjertet.» (Ellen G. White, I naturens tempel, s. 106.)

Kjærlighet vekker kjærlighet, og uselviskhet vekker uselviskhet. Vi forvandles ved å se skjønnheten i Jesu karakter. Kristus ga sitt liv for å sikre sitt folk framtid for alltid. Dette er kjærlighetshistorien som har utspilt seg siden verdens grunnvoll ble lagt. Da Jesus vandret på jorden, omtalte han seg selv som brudgommen (Matteus 9:15), som en hentydning til det store bryllupet som skulle komme. Hans kjærlighet var ikke fjern eller likegyldig; den var kjærligheten til en som ville gi alt for å forenes med sin elskede brud. På korset beseglet Jesus sin kjærlighet med sitt eget blod, og åpenbarte på den måten dybden i sin forpliktelse overfor sitt paktsfolk.

Evangeliet i bryllupshistorien

I gamle jødiske bryllup dro brudgommen til brudens hus for å fullføre forlovelsen. Dette skjedde etter at medgiften var betalt. Brudgommen dro deretter tilbake til sin fars hus for å gjøre i stand et sted for sin kommende kone. Når forberedelsene var fullført, dro han tilbake til brudens hus for å feire bryllupsfesten. Etterpå tok han bruden med seg til stedet han hadde gjort i stand.

Forstå betydningen av denne rekkefølgen i evangeliets kjærlighetshistorie. Jesus forlot sin Fars hus i himmelen for å komme til denne jorden for å forenes med sin dyrebare brud, menigheten. Han betalte den høyest mulige medgiften ved å gi sitt liv på Golgata. Etter sin oppstandelse vendte han tilbake til sin Fars hus for å forberede et sted for sin brud. I mellomtiden ble hans brud igjen på jorden for å forberede seg til bryllupet. Ved slutten av jordens historie vil Jesus komme tilbake og endelig forenes med sin strålende brud. Han vil ta henne med til det stedet Han har gjort i stand. Johannes skildret nettopp dette bildet da han skrev noen av sine mest berømte ord.

«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.» (Johannes 14:1–3).

Dette er ekteskapets språk! Jesus forsto at det er lett for oss å føle frykt, bekymring og engstelse. Han sier at våre hjerter ikke skal være urolige. I stedet for å være urolige skal hjertene våre fylles av forventningsfull glede, som en brud som forbereder seg på å møte sin brudgom.

Bruden gjøres klar

Du skjønner, Jesus forbereder ikke bare et sted for oss, men han forbereder oss også til dette stedet. Denne forberedelsen handler ikke bare om noe i det ytre, den innebærer en forvandling av hjertet. Gjennom prøvelser foredler Han vår tro. Gjennom sitt ord fornyer han vårt sinn. Gjennom sin kjærlighet trekker han oss nærmere seg selv. Alle som setter sin lit til Ham, blir kledd i Hans rettferdighets fine lin. Samtidig som han forbereder en plass for oss i sin Fars hus, forbereder han også oss på gleden ved å være der.

Himmelen er ikke bare et reisemål, men et hjem for dem hvis hjerter er blitt gjort rede. Når han kommer igjen, vil det ikke bare være for å føre oss dit, men også for å føre oss inn i fylden av det forholdet som han har lengtet etter å dele med oss. Jo mer vi nærmer oss Jesus i dag, jo mer blir hjertene våre gjort klare for den dagen da vi får se ham ansikt til ansikt.

Fra Hoseas leting etter Gomer til Jesu søken etter sitt folk har historien om den guddommelige kjærligheten hele tiden pekt frem mot ett strålende øyeblikk, som vi møter i slutten av den bibelske fortellingen: Lammets bryllup. Johannes’ åpenbaring gir oss et glimt av denne storslåtte dagen.

«La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger. Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»» (Åpenbaringen 19:7-9).

Bruden er gjort klar, ikke ved egen fortjeneste, men på grunn av brudgommens kjærlighet. På samme måte som Hoseas’ urokkelige kjærlighet forvandlet Gomer, har også menigheten blitt forberedt av Kristi usvikelige godhet. Det er Hans kjærlighet som har tiltrukket henne, Hans rettferdighet som har kledd henne, og Hans løfte som har holdt henne oppe.

Fortellingen om forløsningen, som er vevd gjennom hele Skriften i ekteskapets billedspråk, finner sin endelige oppfyllelse her. Han som søkte, gjenløste og forberedte et sted, har nå kommet for å hente sin brud hjem. Den dagen vil lengselen i hvert eneste hjerte som Hans kjærlighet har vunnet, bli tilfredsstilt når bruden står foran brudgommen, endelig og for alltid fullkommen.

***

Daniel Pel er pastor for Adventistkirkens menigheter i Hønefoss og Jessheim og deler entusiastisk evangeliet om Jesus med mennesker over hele verden. Nylig ga han ut sin første bok, Fortellinger som forvandler.

Artikkelen er en kommentar til temaet for bibelstudiesamtalen i adventistkirker over hele verden førstkommende lørdag. Dersom du har lyst til å delta i en samtale om temaet i denne artikkelen, finner du oversikt over Adventistkirkens menigheter her. Samtalene finner sted under bibelstudietimen på lørdager og tar utgangspunkt i et ressurshefte som også finnes som lydbok. Det finnes også en gruppe som møtes på Zoom. Du er velkommen til en samtale om bibelske verdier.

Artikkelen ble først publisert i Adventist Review.