Ungdom og sosiale medier

Hva gjør sosiale medier med selvbildet vårt?

«Jeg er 14 år gammel, og jeg er lei av sosiale medier.» (Riley Jackson)

Mange unge måler populariteten sin etter hvor mange følgere, venner eller likes de har på sosiale medier. Det kan påvirke selvbildet.

Riley husker kvelden hun bestemte seg for å sjekke Snapchat, et av de mest populære sosiale nettverkene på den tiden. Hun åpnet Snapchat-historien til en av sine nærmeste venner, bare for å oppdage at hele gjengen hadde møttes uten henne. Kanskje trodde de at hun var bortreist? Utestengelsen hun følte, var uutholdelig.

«Det viktigste for meg er at jeg håper å lære meg å balansere det beste fra sosiale medier med den virkelige verden, og sørge for at jeg i stedet for å bekymre meg for hva jeg går glipp av, får mest mulig ut av hvert øyeblikk jeg har», er Rileys konklusjon.

Det er lett å tro at mange venner på nettet får oss til å føle oss bedre. Men en liste med tusenvis av venner, likes eller følgere er ingen garanti for at vi har noen å komme til når vi er ensomme, skuffet eller virkelig trenger en venn. Å «snakke» bak en skjerm med mennesker vi knapt kjenner, er ingen erstatning for en ekte relasjon og skaper ikke en reell følelse av tilhørighet.

Sosiale mediers innvirkning på vennskap

I ungdomsårene er vennskap og anerkjennelse fra jevnaldrende avgjørende. Pew Research Center undersøkte 743 tenåringer mellom 13 og 17 år i løpet av en periode på to måneder i 2018. Undersøkelsens funn om sosiale nettverk og vennskap er som forventet.

Hele 81 % av tenåringene sier at sosiale medier får dem til å føle seg mer knyttet til det som skjer i venners liv. I tillegg sier to tredjedeler at disse plattformene får dem til å føle at de har folk som støtter dem i vanskelige tider.

Undersøkelsen viser at det er forskjell på venner i sosiale medier og ekte venner. Seksti prosent av tenåringene sier at de tilbringer tid med nettvennene sine hver dag eller nesten hver dag. Men bare 24 % tilbringer tid med vennene sine i virkeligheten utenfor skolen.

Det store spørsmålet

Er det mulig at misforholdet mellom forventningene vi har til den lykken vi ser på nettet, og virkeligheten gjør oss mer engstelige og deprimerte? Dette har blitt et av de mest kontroversielle spørsmålene knyttet til ungdoms teknologibruk, med studier som viser blandede resultater.

Mange eksperter mener at den konstante overstimuleringen ved bruk av sosiale medier utløser nervesystemets kamp- eller fluktrespons. Resultatet er at tilstander som ADHD, tenåringsdepresjon og angst har en tendens til å forverres. I tillegg er det en omvendt sammenheng mellom hyppigheten av bruk av sosiale medier og ungdoms psykiske helse.

I en studie fra 2018 viste det seg at 14-17-åringer som brukte sosiale medier sju timer om dagen, hadde mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for å ha fått en depresjonsdiagnose, blitt behandlet av psykisk helsepersonell eller fått behandling for en psykisk lidelse eller et atferdsproblem i løpet av det siste året, sammenlignet med dem som brukte sosiale medier én time om dagen.

«Det har en enorm innvirkning på unge kvinners selvtillit, for alt de gjør, er å designe seg selv for at folk skal like dem. Og hva fører det til? Spiseforstyrrelser. Det får blodet mitt til å koke. Og det er grunnen til at vi ikke har sosiale medier hjemme hos oss», sier skuespiller Kate Winslet.

Snapchat Streaks

De fleste apper for sosiale medier kommer og går, fester seg i brukernes bevissthet en kort stund for så å forsvinne til fordel for neste trend. Snapchat er i stadig endring for å unngå en slik utvikling og gjør sitt beste for å holde på brukernes interesse, enten det dreier seg om nye daglige filtre, trofeer eller det som ser ut til å være nettverkets mest vellykkede nyskapning, Snapchat Streaks. Denne funksjonen holder styr på hvor mange dager på rad folk har vært i kontakt med hverandre via appen.

Snapchat Streaks er egentlig et tall ved siden av brukerens navn. På Drake Universitys campus var det gjennomsnittlige antallet streaks blant high school- og collegestudenter 390 dager i strekk.

Liz Bregenzer og Anna Jensen, studenter ved Drake University, passerte 1000 dager i streak på Snapchat. De sier at det er viktig å holde tritt, for det ville være trasig å miste en slik betydelig streak. Men de trenger ikke å jobbe så hardt for å holde det gående. «Snapchat fungerer mer som en sms-app», sier Bregenzer. Det er delte meninger om dette, men de fleste Snapchat-brukere liker at de kan uttrykke følelser og handlinger mye tydeligere enn gjennom tekstmeldinger.

Førsteårsstudenten Zoe Dittmar har også en lang rekke Snapchat-streaks, over 1000. Hun mener at Snapchat for mange unge bare er en enklere måte å bli kjent med folk på, og at de kan ha en mye kortere samtale på appen enn via SMS.

Det er imidlertid ikke alle som forstår hvorfor det er så mye oppstyr rundt Snapchat Streaks, og noen mener at de oppfordrer til tankeløs kommunikasjon. «Jeg har aldri sett på Snapchat som en viktig del av bruken av sosiale medier på grunn av appens nesten tvungne natur. Å bare fotografere ansikter og ha små samtaler uten noen egentlig grunn gir ikke mening for meg», sier Anna Neidermeier, førsteårsstudent ved Drake University. «Streaks har blitt en så viktig del av Snapchat at jeg tror de forsterker ideen om at det er viktig å opprettholde et visst sosialt image, et visst antall påfølgende samtaler og et visst antall varsler hver dag for å føle seg bra.»

Snapchat Streaks har gått viralt på appen, men har blitt et kontroversielt tema. Folk prøver å avgjøre om streaks er en god måte å kommunisere på som kan erstatte tekstmeldinger, eller om det er en meningsløs kommunikasjonsform som bare fører til en økende avhengighet av teknologi.

Verdien av livet utenfor offentligheten

Venner, kjendiser og til og med fremmede presenterer nå livene sine for massene uten å ta hensyn til personvern eller konsekvenser. Det stadig voksende universet på disse plattformene krever en mer gjennomtenkt atferd som gjør det mulig for oss som brukere å definere hvordan vi ønsker å forholde oss til vennene våre og verden på nettet. Ellers risikerer vi å la sosiale medier definere og potensielt ødelegge vennskapene våre.

«Jeg vil bare at folk skal få se det arbeidet jeg er stolt av. Jeg føler at du lar folk ta på deg når du har Instagram eller Twitter, og jeg vil ikke bli tatt på hele tiden. Det vil jeg ikke. Aldri.» (Elizabeth Olsen)

Artikkelen ble opprinnelig publisert på ST.Network.