Kvinnelige pastorer
Av Tor Tjeransen
Syvendedags Adventistkirken i Norge har flere kvinnelige pastorer til tross for at det er medlemmer som mener at det ut fra bibelsk forståelse ikke er rett med kvinnelige prester.
Syvendedags Adventistkirken i Norge ansetter kvinnelige pastorer på like vilkår som mannlige kolleger. Det finnes ingen form for forskjellsbehandling mellom kvinnelige og mannlige pastorer.
Adventistkirkens internasjonale nettverk har i generalforsamlingsvedtak for verdensbevegelsen bestemt at kvinner ikke skal ordineres. Det innebærer at kvinner får en tjenestefullmakt som er begrenset til det geografiske området der de gjør tjeneste. I Norge betyr det at de har myndighet til å utføre pastorale oppgaver i Norge. For mannlige kolleger som er ordinert, vil Adventistkirkens verdensorganisasjon anerkjenne deres tjeneste over hele verden – altså uten geografiske begrensninger. I praksis betyr denne forskjellen lite. Det er unaturlig at en pastor fra et land gjør pastortjeneste i et annet land uten at det skjer i forståelse med dem som har tilsynsmyndighet i det aktuelle landet.
Flertallet adventister i Norge mener at kvinnelige pastorer bør ordineres og anerkjennes internasjonalt på linje med sine mannlige kolleger. Dette spørsmålet ble drøftet ved Adventistkirkens generalforsamling i Utrecht i 1995 og generalforsamlingen i San Antonio i Texas i 2015. Ved generalforsamlingen i San Antonio var spørsmålet om delegatene ville gi de enkelte verdensdivisjoner i Adventistkirken anledning til selv å avgjøre spørsmålet om ordinasjon av kvinnelige pastorer. Det forslaget ble nedstemt.
Høsten 2015 vedtok styret for Adventistkirken i Norge å gi identiske rettigheter til både kvinnelige og mannlige pastorer, og slutte med ordinasjon.
Kvinner gjør tjeneste på alle nivåer av Adventistkirken i Norge og internasjonalt i valgte stillinger.
