Adventistkirkens forhold til andre trossamfunn

Jesu bønn om at hans etterfølgere må være ett, er en utfordring til alle kristne.

Det er Den hellige ånd, «sannhetens ånd» (Joh 15,26) som må sørge for at Kristi bønn får sin oppfyllelse. Allerede i 1926 fattet Syvendedags Adventistkirken internasjonalt et prinsippvedtak om vårt forhold til andre kristne. «Vi anerkjenner de foretak som løfter opp Kristus for menneskene som en del av den guddommelige plan for å evangelisere verden, og vi verdsetter høyt kristne kvinner og menn i andre trossamfunn som er opptatt av å vinne sjeler til Kristus» (General Conference Working Policy, O 110).

Historisk har Syvendedags Adventistkirken vært kritisk til aspekter ved den økumeniske bevegelse, men vi er glade for at økumeniske organer har bidratt til økt forståelse og en vennligere tone mellom trossamfunnene.

Adventistkirken er positivt innstilt til deltakelse i tverrkirkelige fellesskap som arbeider for å øke forståelsen og respekten mellom trossamfunnene, styrke trosfriheten og forvalte gudgitte ressurser på en bedre måte.

Adventistkirken ønsker ikke å delta i økumeniske prosesser og aktiviteter der hensikten måtte være å komme fram til et minste felles multiplum av tro. Vi deltar ikke i økumenikk som vil begrense vår egen selvråderett teologisk, organisatorisk og/eller vår evangelisering. Selv om alle kristne tilber den samme Gud og finner veiledning i den samme bibel, erkjenner vi at det er betydelige teologiske forskjeller mellom trossamfunnene som gjør det unaturlig og uaktuelt å drive felles evangelisering eller ha en felles ledelse.